Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

293 results
Antall profilkilometer 1175. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1995 utført georadarmålinger en rekke utvalgte steder på Jæren i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av løsmasseavsetninger. Det er totalt målt ca. 22 profilkilometer med georadar, og denne rapporten omfatter resultater fra alle målingene i Hå og Klepp samt en del av målingene i Sandnes og Time, dvs. totalt rundt 18 km.
Det var stilt som oppgave å lokalisere rikere malmpartier innen soner av utstrakt, mer eller mindre fattig impregnasjon. Undersøkelsesbetingelsene var på forhånd ansett som relativt ugunstige av flere grunner, bl.a. fordi malm- forekomstene kunne ventes å opptre steiltstående stokker. Undersøkelsene ble innledet med elektromagnetisk kartlegging. Etterpå ble det foretatt orien- terende undersøkelser med magnetiske målinger, selvpotensialmålinger og elek- triske feltkvotientmålinger.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etab- lert. Denne rapporten gir en oversikt over ressurssituasjonen i kommunene sør for Boknafjorden i Rogaland fylke presentert i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune.
Pegmatitten, som består av kvarts og feltspat, ligger i en leukonoritt. Pegmatitten er liten av størrelse. En tidligere prøvedrift var derfor av mindre format. Utdrevet mengde er ca. 100 m3. Pegmatitten har en meget ren kvarts, men kvaliteten på pegmatitten reduseres på grunn av større og mindre partier skriftgranitt. Det er likevel mulig å få ut mindre mengder med kvarts og feltspat. SiO2-innholdet er ikke bestemt, men det antas å ligge over 99.9%, avhengig av vanninnholdet.
Det er utført befaringer av malmforekomster på Haugesundhalvøya. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt. En molybdenforekomst ved Skjoldevik kan være av en viss økonomisk interesse, og dette området bør bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige befarte forekomster er uinteressante.
Grunnvannsforsyning ved fjellboring til planlagt motell ( antatt behov 1800 - 3000 l/t. ) kan prøves. Uttatt to prøvesteder.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i oktober 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Hå kommune, Rogaland fylke, i brønner i lokalitetene Auestad, Grødaland og Skretting.
Vindafjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er foretatt en dags befaring i de områdene som er prioritert av kommunen. Rapporten konkluderer med at det er muligheter for grunnvannsforsyning til forsyningsstedene Sand- eid sentrum, Solheim-Låkafossen, Ilsvåg, Haugland i Ølmedalen og Hogganvik. Mulighetene er trolig best i områdene Sandeid sentrum og Solheim-Låkafossen. Det er små muligheter for grunnvannsforsyning til Frøland, N-Vats.
FinnFinnøy kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktssynfaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunns- materiale. Finnøy kommune har prioritert fire område der forholda for grunn- vassforsyning var ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/ person/døgn. Grunnvassforsyning frå fjell kan vera aktuelt i dei prioriterte områda Sjemarøy, Talgje, Halsnøy og Bokn/Byre.
NGU har utført regionale refleksjonsseismiske undersøkelser i Karmsundet, Botnfjorden og Kvitsøyfjorden som skal danne grunnlag for samferdselsplan- legging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser. Resultatene er presen- tert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighets- kart. I Karmsundet er totalt dyp til fjell minst i delområdene I, II, III, VII og VIII. Det er i disse områdene ikke registrert større totale dyp til fjell enn 150 m.
Karmøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten er det gitt en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i kommunen. Kommunen har ikke prioritert områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ble ønsket vurdert. Det er ingen kjente løsmasseforekomster som kan være egnet til større grunnvannsuttak i kommunen.
Georadarmålingene ved Sæland ble utført for å få en oversikt over mektighet og utbredelse av breelvavsetningene vest, sør og nordøst for Sjelsetvatnet og med hovedformål å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann. Målingene omfatter 8 profiler med samlet lengde ca. 3,0 km. Undersøkelsen inngår i et større måle- program som ble gjennomført på Jæren høsten 1995 i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av en rekke løsmasseavsetninger.
Etter henvendelse fra Lars Olav Tjessem ble det foretatt befaring med oppfølgende boringer på tre grusforekomster i Gjesdal kommune. Boringene ble utført med en Borros borerigg og omfattet både sondering og prøvetaking. Resultatene indikerer at ingen av de undersøkte forekomster er direkte anvendbare som tilslag i veg- eller betongsammenheng.
Oppgaven gikk ut på undersøke de ingeniørgeologiske forhold ved aktuelle damsteder for det prosjekterte Ulla-Førre Kraftanlegg. Følgende damsteder ble undersøkt: 1. Øvre Storevatn. 2. Gautevatn. 3. Førrevatn. 4. Førreskaret (sperredam). 5. Holevatn. 6. Oddatjern. 7. Napaskar. Rapporten har som bilag 13 kart over dagfjell, sprekker og svakhetssoner. Dessuten har rapporten 6 sprekkeroser og 32 fotografier som bilag.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Gjesdal er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det er tre prioriterte område. Vurderingane byggjer på synfaring og boring samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Prioriterte område: Oltedal: Eksisterande grunnvassverk med behov for auka kapasitet og betre vatn. Mogeleg å auka kapasiteten ved nye brønner i same område. Betre vatn kan oppnåast ved betre klausulering av området (God).
Forkortet:Bjerkreim-Sokndal intrusjonen i Rogaland Anortosittprovins (Egersundfeltet) eranriket på ilmenitt, vanadiumholdig magnetitt og apatitt på visse nivåer i denmagmatiske seksvensen. Omtrent 50 km2 av intrusjonen er markant anriket pådisse verdimineraler, hvorav 1 km2 anses som "malm" med i størrelsesorden 30%ilmenitt + apatitt + vanadiumholdig magnetitt.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov Forsand ca. 250 l/min. og Helle ca. 150 l/min. Utprøvet 2 pkt. ved eksist. vannkilde (brønn i grustak) for Forsand, god kapasitet på akviferen, saltvannsfare. Pkt. i Åsendalen viste ugunstige forhold. Ekst. brønn anbef. forsterket med vann fra prøvespissen & høydebasseng. I Helle boret to punkter, ugunstig pga. stein. Anbef. nye undersøkelser, men i betraktning av lite behov foreslås gravet brønn eller horisontal rørbrønn m/ masseskifte.
Sandnes er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det er prioritert seks område for nærmare vurdering. Vurderingane byggjer på synfaring og boringar, samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Prioriterte område: Høle: Mogeleg å nytta kjelder, evt. med supplement frå boringar i fjell/lausmassar. ("Mogeleg").
NGU har tidligere påvist gode muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser på Nesflaten og har anbefalt plassering av fullskala brønn for langtids prøve- pumping (Midtgård m.fl 1997). Kommunen ønsket imidlertid å få utredet mulighetene for alternativ plassering av grunnvannsbrønn så nært dagens vann- inntak i Brattlandselva som mulig.
Hjelmeland er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjar på syn- faring, boringar og samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Resultata av vurderingane er: Årdal: ("God"). Mange aktuelle stader å nytta grunnvatn frå lausmassar. Randsøyna: ("Mogeleg"). Boring i fjell vil truleg skaffa nok vatn til området.
Sokndal er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar og på kartstudier. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/ person pr. døgn. Det er prioritert fire område i kommunen: Nesvåg-Vatland: ("Mogeleg"). Spreidd busetnad gjer det aktuelt å bruka fleire vasskjelder. Truleg mogeleg å dekka vassbehovet ved å bora fleire brønnar i fjell. Bergly-Berrjod: ("God"). Boring i fjell kan truleg dekka vassbehovet. Ålgård-Mysse: ("Mogeleg").
En 32,5 m dyp borebrønn fra 1960 har forsynt 8 husstander med artesisk grunnvann. Etter driften av gasstunnel nær Kårstø forsvant overtrykket på grunnvannet, og brønnen gir for lite vann. Mulig årsakssammenheng blir diskutert, og sammenheng synes klar. Forslag til ny vannkilde blir gitt.
Bjerkreim kommune har prioritert seks område der forholda for grunnvanns- forsyning vart ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/person/ døgn. Bjerkreim kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Grunnvatn som vassforsyning kan vera aktuelt i dei seks prioriterte områda: Asheim, Solberg, Apeland, Kløgetvedt, Berland og Hovland/ Ørsdalen.
I samarbeid med Rogalsnd fylke har NGU skaffet til veie geologiske data, utført kartlegging og sammnestilt ewt berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:25 000 over området Sokndal - Mydland - Berrefjord. I tillegg er det gjort innledende betraktninger om mineralressurser. Tilsammen utgjør dette Del 1 av et planlagt 2-årig prosjekt som er rettet mot mineralske ressurser.
Det ble sommeren 1978 registrert 97 uttak av sand og grus basert på opplysninger fra kommunene. Bare 50 av uttakene var i regelmessig drift (tabell 1 og 2). Det ble registrert 4 pukkverk med eget fastfjellsuttak De årlige uttak av sand og grus er stipulert til 2,6 mill. m3, mens pukkproduksjonen fra fast fjell ligger på ca. 0,6 mill. m3. Kvaliteten av de uttatte sand- og grusmaterialene er med ytterst få unntak av god til meget god kvalitet. Ca.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten inneholder kun tekniske data for oppboringen av uranforekomsten Øksnanuten. Det er i alt satt 3 hull med en samlet lengde på 120 m. Det gis ingen borlogger eller analyser av malm.
Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord).
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Etter oppdrag fra Statkraft har Norges geologiske undersøkelse, på grunnlag av delvis upublisert materiale, sammenstilt to kart i M 1:50 000 for området RV 520 og Hylsfjorden, Sauda og Suldal kommuner, med følgende innhold: 1. Bergartene i dagen, hovedsprekkemønster og forkastninger. 2. Beliggenheten av det subkambriske peneplanet. Rapporten inneholder også en kort kommentar til kartene.
Antall profilkilometer 5550. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført radiometriske målinger. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Høsten l997 utførte NGU oppfølgende grunnvannsundersøkelser i løsmasser ved Austerheim i Sauda kommune. Undersøkelsene har omfattet sonderboringer, etablering av undersøkelsesbrønner for kapasitetstester og uttak av vann- og masseprøver. Det er utført kjemiske analyser av vannprøvene og kornfor- delingsanalyser av masseprøvene. Undersøkelsene viser at mektigheten av løsmassene varierer fra 18,5 m til mer enn 27,5 m.
I perioden 19.06-28.07.93 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Rogaland. I løpet av toktet ble det samlet inn ca. 900 km lett-seismikk og tatt i underkant av 400 grabbprøver av bunnsedimentene. I ni kommuner i Rogaland (Sokndal, Eigersund, Stavanger, Kvitøy, Finnøy, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund) er det kartlagt skjellsandforekomster som til sammen dekker et areal på 15.7 mill m². Av dette arealet er ca. 5 mill. m² (ca.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning til Fiskå skole.
Det ble gjennomført undersøkelsesboringer i september 1991 ved Norsk Bioakvas fiskeoppdrettsanlegg på deltaflaten ved Dirdalselvas utløp. Deretter ble det foreslått å gjennomføre enda noen undersøkelsesboringer. Disse ble gjennomført i november. På bakgrunn av gode resultater fra boringene er det utført to rørbrønner med diameter 273 mm, ferdigstilt ca. 20.desember 1991. Brønnene ble tatt i bruk da klekkingen startet.
Tysvær kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten innehell ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. I Tysvær kommune er det aktuelt med grunnvatn som vassforsyning til spreidd busetnad.

Pages