Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

217 results
Bokn kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane i hovudsak er basert på gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten inneheld ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. På vestre Bokn er det gode forhold for grunnvassforsyning frå fjell til mindre vassverk. På austre Bokn er det for det meste dårlege forhold for uttak av grunnvatn til vassforsyning.
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av tonalittisk gneis ved Aukland på Ombo ble befart og vurdert. Hensikten var å belyse muligheter for produksjon av murestein på forekomsten og om kvaliteten på bergarten er egnet til dette. I forekomsten opptrer en sone som kan være egnet. Det er stor sannsynlighet for at både mektighet og utstrekning på denne sonen er mer enn tilstrekkelig for muresteinproduksjon.
Det geologiske kartet er en oppdater oversikt over geologien i anortosittprovinsen i Rogaland, og kan danne grunnlag for forståelsen av de eksisterende geolgoiske ressursene og fremtidig mineralleting i provinsen. Kartet setter mineralressursene i en geologisk sammenheng og bidrar til å forstå deres opprinnelse og utbredelse.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2003 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som fjerde år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundsfeltet opptrer en anortositt med et sterkt, blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna.
Det er på oppdrag fra Hinna Park utført en miljøteknisk grunnundersøkelse ved området for første byggetrinn i Jåttåvågen-utbyggingen. Første byggetrinn omfatter bl.a Teknologisenteret. Undersøkelsen er utført som et samarbeid mellom NOTEBY AS og NGU. Formålet med undersøkelsen har vært å foreta en detaljert kartlegging av beliggenheten av avfallsmasser i grunnen og avfallsmassenes utstrekning i området, samt å dokumentere forurensningstilstanden i stedegne masser og avfallsmasser.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Fortrolig til 30.03.1997 Den 26.september 1996 ble det holdt et møte mellom Vindafjord kommune, Invest in Norway of NGU hvor muligheten for å etablere et pukkverk for eksport av knust stein for det europeiske markedet ble diskutert. Under møtet ble fra kommunens side området ved Raudnes nevnt som meget interessant da det her allerede var etablert kaianlegg. Under befaringen i området ble bergarten i skjæringen ved kaianlegget vurdert som interessant for prøvetaking.
This survey was carried out in cooperation with the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) to aid and supplement the construction of a major tunnel in Arsvågen, Rogaland. Essentially, this work follows up ROGFAST project which also included resistivity measurements at the island of Kvitsøy just south of the new survey area. It is also in close connection to another NGU project which tested the efficiency of 2D resistivity method in marine environments.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei er beskrevet. Målingene i Rogaland er gjort i perioden 1978-88 med kontroller i 1992. Tolkningskartet over Rogaland fylke er fram- stilt i M 1:500.000, som bygger på måleresultatene og de berggrunnsgeologiske kart.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2002 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som tredje år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundfeltet opptrer en anortositt med et sterkt blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna.
I området mellom Egersund og Ogna opptrer partier av anortositt hvor feltspatkrystallene har en bestemt sammensetning som gjør at den får et fargespill, spesielt i blått. Dette fargespillet har gjort steinen svært attraktiv på det internasjonale markedet, på samme måte som larvikitten i Larvik-området.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
(Forkortet) Etter oppdrag fra Hå kommune - Næringsetaten, utførte NGU i 1999 grunnvannsundersøkelser på planlagt industriområde på Kviamarka. Forundersøkelser gjennomført i mai indikerte positive forhold og fullskala brønn for langtidsprøvepumping ble etablert i september. Rapporten presenterer Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 De foreliggende data dokumenterer et betydelig potensiale for grunnvannsuttak i den aktuelle lokaliteten på Kviamarka.
Data fra stratigrafiske boringer, prøvepumping, seismiske undersøkelser og ovrig feltarbeid på sørlige deler av Jæren i Rogaland er sammenstilt for å gi en vurdering av de geologiske forhold m.h.t. uttak av grunnvann under morene. På Lågjæren sør for Nærbø synes mektige løsmasser med en kompleks stratigrafi å være vel egnet for grunnvannsuttak.
Oppfølgende undersøkelser av anortosittbruddet/forekomsten ved Sørskog i Hå kommune ble utført i 2001 Undersøkelsene omfattet flyfotografering og fremstilling av detaljerte, topografiske kart, detaljert geologisk kartlegging og kjerneboring. Ut fra resultatene foreslås en videre driftsfase i bruddområdet, samt fokus på andre, hittil uutnyttede deler av forekomsten. For videre undersøkelser, foreslås utprøving av optisk televiewer i borhull samt pack-sack boring på mer utilgjengelige steder.
A new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt, near the existing quarry in Espevik has been mapped geologically. The main focus has been geological mapping and interpretation combined with sampling of the different rock types for mechanical testing and microscopical analyses. The geology in Såt prospect is complex. The dominating rock type is porphyritic biotite gneiss-granite which occur in the north-eastern half of the prospect.
På grunn av usikkerhet med hensyn til egenskapene som betongtilslag av massene under dagens uttaksnivå i helland massetak, ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å foreta en vurdering av dette. Dette ble gjort i en feltbefaring 30. Oktober 2002. Det ble gravd tre prøvegroper og tatt prøver av massene ned til ca. to meter under dagens uttaksnivå.
I samarbeid med Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen har NGU uført geofysiske målinger over deponier lokalisert i området mellom aktivt industriområde for Kverneland Klepp AS og sørover mot Frøylandsvatnet. Målingene er et ledd i oppfølgende undersøkelser av tidligere kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Rogaland. Målingene har påvist ett stort område i øst og ett betydelig mindre område i vest hvor det er sterke indikasjoner på deponi/forurenset grunn.
På oppdrag fra Sauda kommune har NGU vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassene i områdene Kleivflåta og Austarheim langs Storelva. Ved Austarheim er det utført profileringer med georadar som indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak. Det anbefales oppfølgende undersøkelser med undersøkelsesboringer og evt. langtidsprøvepumping av fullskala brønn.
Mulighetene for grunnvannsuttak er vurdert for forsyningsstedene Hjelmeland sentrum (ved Steinslandsvatnet og Pundsnes industrifelt) og Randøy vest, i Hjelmeland kommune. Løsmassene ved Steinslandsvatnet er undersøkt ved befaring, georadarmålinger, løsmasseboringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver. Prøvene er analysert ved NGUs laboratorier.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Sommeren 1996 utførte NGU grunnvannsundersøkelser i løsmasser i Frafjord, Gilja og Ålgård i Gjesdal kommune som har omfattet georadarundersøkelser, boringer og kjemiske analyser av vannprøver. Undersøkelsene viser at det er mulig å ta ut grunnvannsmengder tilsvarende vannbehovet i Frafjord og på Gilja. Begge steder anbefales det prøvepumping av fullskala brønner for å avklare grunnvannets kvalitet og kapasitet over tid før nye vannverk bygges.
The current report summarize the summer of 1995 field work in the Sokndal area of the South Rogaland igneous province. It also provides some preliminary results on petrography. The field work was focused on revisiting and sampling of known Fe-Ti mines and prospect and Fe-Ti carrying plutons in the province.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2001 utført geologiske undersøkeler i Rogaland som annet år er et 6-årig program. Kartleggingen av natursteinsforekomster er utført mellom Egersund og Ogna, hvor det opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Kartleggingen i 2001 var svært lovende og avdekket flere nye forekomster av denne typen.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
På oppdrag for Rieber & Sønn ASA avdeling Fjordstein er det foretatt en kartlegging av berggrunnen i og rundt dagens anortosittbrudd ved Rekefjord. Formålet med kartleggingen var å undersøke nye områder som kan være med på å øke ressursgrunnlaget for bedriftens fremtidige uttaksvirksomhet. Tre delområder ble kartlagt, hvorav to er prøvetatt og analysert. Disse to områdene domineres av grovkornet primær anortositt som er brunlilla på farge.
(Forkortet) Det finnes tre ulike bergartsenheter langs den planlagte tunneltraseen: 1) granittisk gneiss, 2) noritt og 3) anortositt. Bergartene er homogene og kompetente, og antas å være svært gunstige for tunneldrift. Det er flere sett av sprekkesoner i området. De fleste er steile og de vanligste sprekkeretningene er ØNØ-VSV, NV-SØ og NØ-SV. Den dominerende sprekkeretninger ØNØ-VSV. Størrelsen på sonene varierer, og noen representeres ved markante søkk i terrenget.
641 bekkesedimenter ble samlet inn av Elkem-Spigerverket A/S i 1965 i et 92 kv.kilom. stort område vest for Sirdalsvatnet. På materialet ble det gjort kolorimetrisk Mo-analyse på NGU. Prøvene ble i 1978 reanalysert på elementene Mo, Cu og Zn ved NGU. Resultatet ble et anomalt Mo-område ved Sandsmork, i et område hvor det ligger flere kjente molybdenskjerp. Cu og Zn gir en rekke små anomalier spredt i hele det prøvetatte området.
Current research on ilmenite in the Egersund anorthositic Province is summarised in the present report. The first step in the prospecting for new ilmenite deposits is considered to be finished. This step contains pri- marily collection of raw data, such as airborne geophysical measurements, petrophysical studies, recognisance mapping, XRF-field-measurements, thin section studies and microprobe analyses.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand,- grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggere et bedre bakgrunnamateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomførte geofysiske helikoptermålinger over kartblad 1311-IV i perioden 03.06.95 - 10.06.95. Totalt ble det målt 2400 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Det ble utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX 2 og VLF) og radiometriske målinger. Målingene er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Titania A/S. Hensikten med målingene var å vurdere mulighetene for nye ilmenitt funn i nærområdet til Tellnes malmen.
Det er foretatt en kartlegging av avfallsfyllinger og forurenset grunn i Roga- land fylke. Av totalt 142 kartlagte lokaliteter er det påvist spesialavfall i 116. Disse er fordelt med en kommunal fylling i gruppe 1, 28 lokaliteter i gruppe 2 og 87 lokaliteter i gruppe 3. I gruppe 1 anbefales det tiltak, i gruppe 2 videre undersøkelser og i gruppe 3 undersøkelser ved endret arealbruk.
Rapporten tar for seg de geologiske og geokjemiske forhold i området rundt Ørsdalen W-Mo forekomst og behandler resultatene av geokjemiske undersøkelser i et 50 kv. kilom. stort område rundt forekomsten. W-Mo i forekomsten er knyttet til bånd i en antiform struktur, men mineraliseringen er uregelmessig og vanskelig å følge. De kjente forekomster er rike nok til å være økonomisk interessante men reservene er for små. Mellom Schånnings gruve og stoll1 er et 400 m høyt parti som ikke er undrsøkt.
Titania A/S er blitt pålagt å vurdere mulighetene for avgangsdeponering på land. I den forbindelse ble det målt gravimetri langs 2 profiler i det aktu- elle deponeringsområdet, for å kartlegge eventuelle malmleier. Gravimetrimålingene ga klare positive anomalier over forekomsten. I det aktuelle deponeringsområdet framkommer det ingen anomalier av betydning. Dette indikerer at det her ikke finnes interessante malmmengder.
15/12 1972 fikk NGU en henvendelse fra Undervisningskonsulent A/S med spørsmål om geologisk assistanse og råd for påsetting av et dypborhull i Stavanger- området i forbindelse med en planlagt oljeboringsskole. Det var satt opp endel alternativer, og disse ble befart 2. februar 1973 av geolog Sverre Svinndal sammen med to representanter for Undervisningskonsulent A/S, Gunnar Granholm og Ragnar Dellenvall. Undersøkelser ble foretatt i tre områder: A. På øya Rott B. Tanangerområdet C.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
The Rogaland Anorthosite Province comprises three major massif-type anortho- sites, two smaller-sized anorthositic-leuconoritic bodies, as well as a large layered, dominantly noritic intrusion. A Mangero-noritic intrusion is found in the northeastern part of the province and major acidic intrusions are located to the far southeast. The Rogaland Anorthosite Province was emplaced into the Sweconorwegian orogenic belt of southwest Scandinavia at 931+-3 Ma.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over viktige sand-, grus- og pukkfore- komster. Registeret skal være et hjelpemiddel til å oppnå en samfunnsnyttig forvaltning av denne type byggeråstoffer. I Strand kommune er det tidligere utført løsmassekartlegging med oppfølgende sand- og grusundersøkelser (NGU-rapport nr. 85.185). Registeret bygger på dette arbeidet. Totalt er det registrert 15 sand- og grusforekomster i kommunen. De kjente ressursene er beregnet til 35 mill. m3.

Pages