Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

218 results
Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner.
Oppgaven var å foreta geologiske undersøkelser av Elkem's eiendommer i indre del av Lysefjorden. En skulle legge vekt på registrering av nyttbare mineraler eller malmer. Bergartene rundt Lysebotn er granitter og migmatitter som er vanlige i det Sørvest-norske grunnfjell. Bortsett fra mineralet Xenotin som forekommer i meget små mengder i migmatittgranittene, finnes det ingen sjeldne mineraler i bergartene. Rapporten er vedlagt et geologisk kart i målestokk 1: 50 000 samt 22 fotografier.
Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forekomsten av omdannet hvit anortositt som del av den regionale ressurskartleggingen innenfor anrotosittene i Rogaland Anortosittprovins. Omdannet anortositt er velegnet for pukk på grunn av sine fremragende tekniske egenskaper, både generelt og sammenlignet med den omgivende primære fiolettbrune anrotositten. Anortositt er en fiolettbrun magmatisk dypbergart uten kvarts som overveiende består av et enkelt mineral, plagioklas.
GM utførte i 1955 seismiske refraksjonsmålinger i Lyseområdet, se GM Rapport nr. 160. I 1961 fikk GM en henvendelse fra oppdragsgiver med opplysninger om utførte grunnboringer. Boringene viste at de seismiske dybdeangivelser i Håhellerdalen hadde vært radikalt for små. Materialet fra Håhellerdalen ble derfor gjennomgått på nytt. Videre ble det foretatt ny bearbeidelse av målingene de andre steder slik at man i Rapport 160 B kan presentere en ny bearbeiding av samtlige måledata.
The exposed rocks in Rogaland, that we will study on this field trip, provide insight into processes in the lower and middle crust of a long-lived, late Mesoproterozoic continental-margin arc, on tens of million year time scales.
A regional aeromagnetic survey has been carried out in the North Sea called the Central North Sea Aeromagnetic Survey 2010 (CNAS-10). The acquisition was carried out during the period 26 May – 12 October 2010. The airborne magnetic survey was conducted with constant flight-line orientations. In-lines were running E-W-oriented with perpendicular tie-lines N-S (c. -6° off geogr. N).
Etter forespørsel fra Strand kommune har NGU utført kvartærgeologisk kartlegging og en forundersøkelse av sand-og grusressursene i kommunen. Det har vært lagt særlig vekt på å kartlegge sand- og grusavsetningenes utstrekning, anslå deres volum og kornstørrelsesfordeling, samt å vurdere kvaliteten av bruksområdene for massene. Innenfor Strand kommune finnes flere brerandtrinn: både randmorener og breelvdelta.
Etter krigen ble det dumpa fleire (>30) skip fullasta av ammunisjon/kjemiske våpen i Skagerarrak. FFI lokaliserte 15 vrak ved hjelp av sidesøkende sonar i 1989 og inspiserte fem av ei med ROV. I 2002 blei fire av desse vraka inspiserte på nytt. Posisjonen til dei resterande vraka er ukjent. Siden vraka representerer ein miljøtrussel er det viktig å halde oppsikt med dei og treffe tiltak som kan avgrense trusselen.
I et samarbeid mellom Oljedirektoratet og NGU er det skutt høyoppløselig refleksjonsseismikk langs Tvihaugbekken sør for Oppstad på Jæren. Hensikten var å studere løsmassestratigrafi, berggrunnsmorfologi og eventuell lagdeling i berggrunnen på begge sider av Gandsfjord-forkastningen. Det var opprinnelig planlagt et ca. 2 km langt profil, men målingene måtte avsluttes etter ca. 300 meter på grunn av ugunstige overflateforhold. Målingene har indikert løsmassemektigheter på opptil 120 m.
The current report summarize the results of the 1996 field work in the south Rogaland igneous province regarding Fe-Ti deposits. Prospects and mines in the Sokndal area were visited and sampled in a continued effort to collect data on ilmenite occurrences in the Sokndal area (see also Schiellerup, 1996).
Regionale natursteinsundersøkelser ble utført i Rogaland anortosittkompleks med sikte på å karakteriserte og evaluere natursteinspotensialet i disse bergartene. Spesielt ble arbeidet konsentrert om forekomster av anortositt med fargespill (labradorisering). Rapporten konkluderer med at det finnes flere partier/bergartstyper som kan ha industriell interesse.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til Hegelstad i Bjerkreim kommune er undersøkt gjennom georadarprofileringer, løsmasseboringer, kartlegging av kilder og analyser av masse- og vannprøver. Det er også foretatt en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann for fjell. Undersøkelsene viser små muligheter for grunnvannsuttak for løsmasser i områdene nærmest Hegelstad. Det er imidlertid påvist muligheter for grunnvanns- forsyning i et område ca. 3 km sørvest for forsyningsstedet.
The Geological Survey of Norway (NGU) has previously been in involved in two reports describing the geological conditions along the trace of the ROGFAST tunnel. There it was concluded that the geological information for the area between Kvitsøy and Bokn was too scattered to give a reliable interpretation of the geology.
Fortrolig til 01.01.2000. En forekomst av murestein (kvartsrik gneis) ble befart etter henvendelse fra grunneier, Åse Frøvik. I partier synes forekomsten gunstig; bergarten har en slakt hellende "grovkløv" som antas å være gunstig for muresteinsproduksjon, og stedvis gir sprekkemønsteret en natur rektangulær form på blokkene. Ett av områdene synes å ha store volum med murestein. Det anbefales å foreta prøveuttak for å vurdere den kommersielle kvaliteten på steinen.
Det er tatt ut boreplasser for å skaffe grunnvannsforsyning til nye og eksisterende boligfelt på øyer i Finnøy kommune. Vannbehovene er små, og de fleste steder vil en trolig kunne skaffe nok vann.
Rapporten omhandler utførelse, resultater og tolkning av magnetiske målinger og X-Met (XRF) målinger (Ti02 og Fe-total) vesentlig innenfor de Fe-Ti-P mineraliserte lagdelte sekvensene i (gabbro )noritt-feltene på Mydland og i Bakka-området.
Geological mapping in scale 1:5000 in the Sokndal Lobe of the Bjerkreim-Sokndal layered norite intrusion has confirmed that cyclic unit no.IV of the magmatic stratigraphy comprise a high density of Fe-Ti oxide rich layers. The area naturally divides in the Ørsland, Bakka-Krune and Einebakka areas which indi- vidually are shaped as mega-lenses connested to each other via more narrow zones. However, seen together they comprise an open synfom dipping 40o to the west.
Landskogtakseringen har i årene 1980-82 tatt i alt 801 prøver av humus- sjiktet i skogjord i fylkene Hordaland og Rogaland. Prøvene er etter hvert sendt til NGU for videre bearbeiding. Her er prøvene tørket, knust, splittet og analysert med plasmaspektrometer på 29 grunnstoffer. Standard analyse- rekkefølge ved NGU er Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 2004 ble det tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus og produsert om lag 9.7 mill. tonn pukk. Hjelmeland og Forsand skiller seg ut som de store innen sand og grus og står for nær 70% av uttaket i fylket. Hovedtyngden av pukken ble produsert i Suldal, Strand, Sokndal, Sandnes, Tysvær og Gjesdal. Disse kommunene stod for over 80% av produksjonen i fylket.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Sauda og Suldal kommuner er begge godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. Sand- og grusvolumet er ansalått til 20,5 mill m3 i Sauda kommune og 29,5 mill m3 i Suldal kommune. Det er ett pukkverk i drift i Suldal kommune.
Rennesøy kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurdering- ane er basert på tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten innehell ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje priori- tert område der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. I Rennesøy kommune kan det vera aktuelt med grunnvatn som vassforsyning, særleg til spredd busetnad.
Rapporten inneholder beskrivelse av ingeniørgeologiske og geologiske undersøkelser utført i 1969 med en beskrivelse også av tidligere utførte undersøkelser. Det er utført regionalgeologiske undersøkelser og detaljgeologiske undersøkelser med diamantboringer. Rapporten inneholder kart med geologiske data og beskrivelse av diamantborkjerner.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 1992 ble det tatt ut ca. 2.1 mill. m3 sand og grus og produsert om lag 4.1 mill m3 pukk (knust fjell). 73% av sand- og grusuttaket foregikk i kommunene Hjelmeland, Forsand og Gjes- dal. I Jærenområdet og nord i Ryfylke ble det også tatt ut betydelige mengder sand og grus.
Kvitsøy kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på gjennomgang av tilgjengeleg kartmateriale. I rapporten er det gjeve ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert område der forhald for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. Det er ingen lausmasseførekomstar som eignar seg til større grunnvassuttak i kommunen. Ved boring av fjellbrønnar vil det finnast lite vatn, truleg mindre enn 0,1 l/s pr. borehol.
NGU deltok i en grunnundersøkelse for muligheten for å legge en gassledning i rør fra Vestlandet over Haukelifjell via Oslofjorden til grensen mot Sverige ved Halden. Det er foretatt: Befaring i marken, flyfototolkning, tolkning fra geologiske kart og profil.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Forholda for grunnvassforsyning er vurdert for 24 kommunar i Rogaland. 6 av kommunane er A-kommunar: Bjerkreim, Finnøy, Gjesdal, Hjelmeland, Lund og Sandnes. Resten er B-kommunar. Med unntak av Eigersund er det skrive rapportar for alle kommunane. Mange stader i fylket er det gode forhold for grunnvassforsyning. Det er også store forekomstar av grunnvatn som kan vera av interesse i regional samanheng. På Jæren kan ein del av grunnvatnet vera forureina av landbruk og industri.
I forbindelse med Folkehelsas prosjekt "Forbedring av drikkevannskvalitet fram mot år 2000" har Norges geologiske undersøkelse utført grunnvannsundersøkelser i Suldal kommune. Feltundersøkelsene ble utført sommeren 1996 og har omfattet befaring, georadar- undersøkelser, løsmasseboringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver. Prøvene er analysert ved NGUs laboratorier.
Haugesund kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurder- ingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Haugesund kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ble ønsket vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte om- rådene Vikse/Støle, Hagland/Sandvik, Skokland, Førland og Kalland.
På oppdrag for Norsk Stein A/S og Kon-Sul as er det utført en undersøkelse av forekomsten Berakvam i Suldal kommune. Norsk Stein A/S driver i dag et større pukkuttak innenfor deler av forekomsten. Formålet med oppdraget har vært å få undersøkt om berggrunnen i området nord for eksisterende uttak er egnet for pukkproduksjon, og om mulig få registrert variasjoner i berggrunnens mekaniske egenskaper. Innenfor det nye området dominerer en mørk mylonittisk gneis.
Fortrolig til 01.11.2002. 9 kjerneboringshull ble satt i anortosittbruddet ved Skansefjell i Hå kommune i juli/august 2000. I rapporten presenteres logger av borkjernene og en tolkning av typevariasjoner i og rundt bruddet. Utbredelsen av anorthositt uten fargespill øker mot nord i bruddet, og grenseforholdene mellom attrakriv og ikke-attraktiv anortositt er svært kompli- serte.
Rapporten er en del av sammenstillingsarbeidet USB gjør i Vest-Agder/Rogaland regionen. Folldal Verk A/S har vasket i alt 1800 tungmineral konsenrat-prøver fordelt på 8 kartblader. Resultatet er en rekke anomalier i hele regionen.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etblert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Hjelmeland og Forsand kommuner har begge store ressurser av sand- og grus med god kvalitet egnet til ulike veg- og betongformål. Dette gir grunnlag for store årlige uttak og eksport av kvalitetsmasser til andre kommuner og regioner.
Geofysiske undersøkelser er utført som et oppdrag for Norsk Bioakva A/S. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av ferskt grunnvann fra løsmasser til fiskeoppdrettsanlegg. De geofysiske metoder som har vært anvendt er georadar, refleksjonsseismikk, kombinert elektrisk profilering/sondering og vertikal elektrisk sondering.
Grus- og Pukkeregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Haugesund og Utsira kommuner er det ikke registrert noen forekomster av sand og grus og heller ingen pukkverk.
Suldal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Nesflaten, Sand, Suldalsosen og Hålandsosen/Erfjord er vurdert på grunnlag av feltbefaringer, undersøkelsesboringer og tidligere under- søkelser. Vurderingene er også gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
I ettertid har det ikke vært mulig å få nærmere stedfestet hvor det er foretatt målinger. Av rapporten framgår det at det er målt følgende 5 steder: Raunelia, Grasdalen, Lyngsvatn, Kleggadalen og Håhellerdalen. Målingene ble utført etter vanlig refraksjonsmetode. Seismogrammene var gjennomgående av god kvalitet og løpetidsdiagrammene lot til å gi relativt sikre tydningsmuligheter. Se også GM rapport nr. 160 B, datert 31.

Pages