Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

218 results
Strand kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på kartstudier samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Prioriterte område for nærmare vurdering av grunnvassforholda: Fiskå: ("Mogeleg"). Borebrønnar i fjell kan vera aktuelt. Botne: ("Mogeleg"). Både boring i fjell og lausmassar vil truleg gje nok vatn til å dekka vassbehovet. Idse: ("Mogeleg").
Anvisning av borested for vannforsyning til glattkjøringsbane.
Rapporten omhandler forslag til grunnvannsforsyning til tettstedene Forsand-Helle/Mæle og Meling i Forsand kommune. Forslagene innebærer overflatevann - vann fra sand-grusavsetninger - bekkeinfiltrasjon og kombinasjoner.
Innholdsfortegnelse: A. Innledning B. Utførte undersøkelser C. Resultater 1. Forekomstens dannelse og sammensetning 2. Korngradering 3. Forurensninger 4. Petrografi/mineralogi 5. Prøvestøping D. Sammendrag
Sauda er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på kartstudie og tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. 90 % av befolkninga vert tilknytt det nye grunnvassverket som er under etablering. Kommunen har ikkje prioritert område utanom dekningsområde til dette vassverket. Gode forhold for grunnvassutnytting.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
De seismiske profiler skulle bidra til å klargjøre grunnforholdene på et sted hvor kommunen planlegger en ny søppelplass.
Seismiske refraskjonsmålinger ble utført langs 6 profiler ved Storåsfoss- dammen, ca. 3 km fra Jørpeland, for å bestemme løsmassenes mektighet. Resul- tatene er gjengitt som profiler og et kotekart over fjelloverflaten.
NGU har utført geofysisk logging i et 300 m dypt borehull på øya Alstein som ligger midt mellom Randaberg og Kvitsøy nordvest for Stavanger. I prosjektet E-39 Rogfast planlegges undersjøisk tunnel under Boknafjorden/Kvitsøyfjorden og målingene var en del av forundersøkelsene. Hensikten med borehullet og loggingen var å lokalisere et tidligere indikert skyveplan samt kartlegge geologi og fjellkvalitet ned til tunnelnivå. Hullet ble filmet med optisk televiewer.
I samarbeid med Statens vegvesen, Region Vest har NGU utført geofysiske målinger på Kvitsøy i Rogaland. Hensikten med målingene var å kartlegge mulige svakhetssoner som kan skape problemer under tunneldrivingen for Rogfast-forbindelsen til Kvitsøy. Det var av spesiell interesse å bestemme sonenes fall.
Kvernsteinsbruddet på Nord-Talgje dekker til sammen et område på 20 600 m2. Bruddet er naturlig delt inn i fem felt merket fra A til E på grunn av topografiske forhold og ulike kulturminner og teknikker. I bruddet er det utelukkende tatt ut dreiekverner; hovedmengder er håndkverner med diameter mellom 46/47 cm og 56 cm men der er også flere uttak av vasskverner, der diameteren varierer mellom 58 og 120 cm.
Rapporten inneholder en geologisk og tektonisk beskrivelse av bergartene på Ryfylkeheiene basert på tidligere publiserte data og en befaring utført i 1961. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med R. C. Sørbye som tidligere har arbeidet i området.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune utførte NGU i 1990 en undersøkelse av mulige pukkforekomster i kommunene Soknedal, Eigersund, Gjesdal, Forsand, Strand, Rennesøy, Finnøy, Hjelmeland, Suldal, Vindafjord, Tysvær, Bokn og Haugesund. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk med henblikk på transport av massene med båt. Totalt 34 forekomster hvorav 9 pukkverk er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Anbefales prøveboringsprogram for grunnvannsutnyttelse i deler av anleggs- perioden.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og forundersøkelse av sand- og grusressursene i Strand kommune (NGU rapport nr. 85.185). Målingene omfatter 2 profiler over Tjøssheimavsetningen ved Lendingane og 2 profiler øverst på Botneavsetningen. Ved Lendingane er det beregnet løsmassemektigheter i området 35-80 m, med de største mektigheter vest og nord på avsetningen.
Som en del av et landsomfattende register er Grus- og Pukkregisteret for Rogaland etablert. Registeret gir en oversikt over forekomstene av sand, grus og pukk, deres beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret presenteres i tekst, i tabeller og på kart. Det er kartlagt 256 sand- og grusforekomster og 41 pukklokaliteter i Rogaland. Det samlede volum av sand og grus er anslått til 286 mill. m3.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Rogaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1980-81, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
To kvartsprøver fra Gjersdal kvartsforekomst i Lund, ved Åna-Sira er blitt undersøkt ved NGU med kjemiske analyser og mikroskopering. Kvartsen viser seg å være en del forurenset av glimmer- og feltspatmineraler, tilsvarende et voluminnhold på 6-7%. De kjemiske analysene viser at kvartsen har en kjemi som kun tilfredstiller kravene til mørkt flaskeglass og eventuell fiberisolasjon. Ai2O3 ligger på 0,9 og 1,4% og Fe2O3 er på 0,35 og 0,7%.
I et samarbeidsprosjekt med Rogaland fylkeskommune har NGU ajourført og oppdatert forekomstene i Grus- og Pukkdatabasen i Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda og Finnøy kommune. Det er også utført bergrunnskartlegging og prøvetaking for kvalitetsvurdering av ulike bergarters egenskaper for produksjon av pukk i den samme regionen. Resultatene er bearbeidet og tilrettelagt for bruk i arbeidet med regionalplanen for byggeråstoff i Ryfylke.
Rapporten omhandler detaljert kartlegging av Ulvhusområdet, et område med labradoriserende anortositt ca. 3 km nord for Hellevik i Hå kommune. Kartleggingen ble foretatt på økonomisk kartgrunnlag i 1:5000 skala. Bergarten ble vudert utfra kvalitet på fargespill og grad av oppsprekking og omvandling. Kartleggingen viser at det er to hovedområder som kan synes å være store nok og av god nok kvalitet til å være økonomisk drivverdige.
NGU har i samarbeid med Stavanger kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 12 barnehager i Stavanger. I 6 av barnehagene (50%) overstiger jordas innhold av bly og arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 8 av de undersøkte barnehagene.
Forkortet: The chemical composition of groundwater was monitored between October 2003 and November 2005 at Karpdalen, Svanvik and Skjellbekken in the border area between Norway, Russia and Finland. In addition 6 snow samples were collected from these stations during the winter of 2004 and 2005. The border area has been exposed to the emissions of SO2 and heavy metals from the smelter in Nikel and ore roasting plant in Zapolyarniy in Russia.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
In co-operation with Amrock JV AS, the Geological Survey of Norway (NGU) mapped in September 2001 the geology of a new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt. The results were presented in NGU Report 2002.007. A drilling program was accried out in December 2001 - january 2002 in order of estimate the deep structure and volume of the different rock qualities in the Såt prospect.
Fortrolig til 14.03.2002. I et samarbeidsprosjekt mellom Amrock JV AS og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har NGU fått i oppdrag å kartlegge pukkforekomsten Espevik i Tysvær kommune. Berggrunnen innenfor konsesjonsområdet består av ensartet og homogen granitt. De mekaniske egenskapene til bergarten er tilsvarende homogen og viser liten variasjon. Mekanisk er bergarten av middels god kvalitet.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Gulltjørna vannverk og Idse gamle vannverk er vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGUs vann- program (vannforsyning Rogaland) som et samarbeidsprosjekt. Ved Gulltjørna er 6-7 alternative borepunkter i fjell foreslått. Vannbehovet er stort i forhold til vannmengden som en vil kunne vente for borehull i denne bergarten, men skifrene i området virker relativt bra oppsprukket.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 1996 ble det tatt ut ca. 2.6 mill.tonn sand og grus og produsert om lag 6.2 mill. tonn pukk. I overkant av 70% av sand- og grusuttaket foregitt i kommunene Hjelmeland, Forsand, Strand og Gjesdal. I Jærenområdet og nord i Ryfylke ble det også tatt ut betydelige mengder sand og grus.
Mellom Egersund og Ogna opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Denne typen har vist seg å ha et stort, internasjonalt markedspotensiale, og benyttes i dag som fasadeplater, gulvflis, med mere. Geologisk kartlegging i 2000 og 2001 har avdekket flere nye forekomster som kan være av stor økonpmisk interesse. De fleste av forekomstene ligger innenfor et kjerneområde på ca. 100 kvadratkilometer mellom Hellevik og Ogna.
Geological description of well logs, cuttings and surface samples in the Tananger-Sandnes area was carried out in order to gain a wider understanding of the Caledonian nappe sequences. The upper part of the Jæren Nappe Complex comprises gneisses, amphibolite, marble and calc-silicate gneiss. This may be equivalent to the mica gneiss and minor calcite marbles seen in the NSD-1 well.
I september 1992 utførte NGU et maringeologisk tokt i Boknfjorden for å kartlegge skjellsandforekomstene i Finnøy kommune. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 34 sikre eller mulige skjellsandområder i kommunen. (Tegning 92.313-02,04 og -06). De fleste områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimal- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for hvert av disse.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Georadarmålingene ble utført for å få en oversikt over mektighet og utbredelse av breelvavsetningene ved østenden av Bråsteinvatnet. Målingene omfatter 8 profiler med samlet lengde ca. 1,3 km. Undersøkelsem inngår i et større måleprogram som ble gjennomført på Jæren høsten 1995 i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av en rekke løsmasseavsetninger.
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av granittisk gneis ved Løland på Ombo ble befart og vurdert. I den nordlige delen av forekomsten er den granittiske gneisen vanskelig tilgjengelig for uttak. I den sydlige delen opptrer gneisen i lave benker, og det er mulig at det eksisterer et potensiale for småskala produksjon av finere murestein og annen kilt/kløyvd stein for lokale markeder.
Geological mapping and interpretation has shown that the rocks in Berakvam operating quarry can be subdivided in four NW-trending zones, which continue at depth down to the northeast.
Kommunane er B-kommunar i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar i området. Det er ingen prioriterte område innan dei ulike kommunane. Konklusjonane er i forhold til kommunane sitt totale vassbehov som er rekna ut på grunnlag av antall innbyggjarar i kvar kommune. Konklusjonane er: Hå, Klepp og Time: Mogeleg i lausmassar, Randaberg, Sola og Stavanger: Dårleg.
Det er utført grunnvannsundersøkelser ved Dirdalselvas utløp. På Bruholmen ble det boret ved punkt 1 hvor det var sand og grus ned til 24 m dyp. Det ble tatt både vann- og masseprøver. Vannmengden er anslått til 3.500 l/min. Det anbefales å sette ned en rørbrønn med diameter 355 mm i punkt 1. I tillegg bør observasjonsbrønner bores for bl.a. å registrere grunnvannstand og grunn- vanntemperatur.
- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.
NGU har på oppdrag fra Saudefaldene gjort en undersøkelse av fem malmprøver fra malmtipper i Sauda for å beskrive mineralogi, kjemi og mulig utlekkingspotensial av metaller. Prøvene representerer en indikasjon på maksimalverdier for utlekkingspotensial og følgelig verst tenkelig tilstand ut fra et miljøperspektiv. Undersøkelsene har omfattet kjemisk analyse, optisk mikroskopering, skanning elektromikroskopering og utlekkingstest.

Pages