Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

919 results
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
This report describes results from structural investigations undertaken in Pasvik in l996. The Early Proterozoic rocks of the Pasvik (Petsamo) and Kobbefoss Groups, and Archaean gneisses were deformed during three ductile to semiductile stages, designated D1, D2 and D3. Typical structures such as foliation, cleavage, lineations and folds support the structural sub- division, and place constraints on the structural position of the Gjedde Lake gold occurrence.
Sommeren 1975 ble det utført rekognoserende undersøkelser av Porsanger- dolomitten for å finne frem til partier som kunne ha industriell utnyt- telse. Kjemiske analyser av overflateprøver fra området Børselvnes - Hestnes ga oppløftende resultater, og våren 1976 ble det foretatt diamant- boringer og supplerende overflateprøvetaking på Børselvnes og nordøstenden av Reinøy.
(Forkortet) NGU has carried out new test measurements using av borehole gamma-ray spectrometer from IFG Corporation at different sites inthe North Charlotte Region. Improved calbrations of the instruments were made doing long term measurements on calibration pads at NGU. In situ calculations of K, U and Th content gave promising results as long as only one radionucleide was present. Calculating the K content in a situation where higher energy radiating elements were present, proved difficult.
A helicopterborne geophysical survey was flown by NGU on behalf of Outokumpu Finnmines Oy, over two areas near Kautokeino, Finnmark. The objective of the survey was to locate structures which are favourable for gold mineralization These structures are associated with oxidation of graphite and magnetite, and so are associated with conductivity and magnetic lows.
Det ble boret 3 hull med samlet borlengde 676,15 meter. Videre ble det boret 3,00 meter i utskutte malmblokker.
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9.8 million tons of aggregates were exported to Europe in 2001 and ca. 2 milkion tons were used in the offshore industry (continental shelf).
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
I 1959 ble det foretatt magnetiske flymålinger i Kautokeino-området (GM Rapport nr. 258). Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var ved målinger på bakken (isen) å følge opp noen av flyanomaliene som ligger langs Stuorajavrre. Det ble målt et 8,4 km langt felt. Ved målingene ble det observert tildels sterke anomalier på flere lange magnetiske drag. Resultatene av bakkemålingene samsvarer godt med resultatene av flymålingene.
Geofysisk Malmleting utførte i 1952 en elektromagnetisk undersøkelse over blyforekomsten (GM Rapport nr. 99). Rapporten over foreliggende undersøkelse innledes med bl.a. en oversikt over blymineraliseringene langs fjellkjedens skyveplan (fjellranden) og de spesielle problemer som er knyttet til leting etter blymalm. Rapporten inneholder videre en geologisk oversikt over Geit- vannfeltet og en beskrivelse av de geokjemiske undersøkelser og diamant- boringer som ble utført.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Porsanger kommune vurdert. Det finnes store løsmasseavsetninger ved Børselv, Lakselv og Stabbursdalen. Ved de undersøkelser som hittil er gjort synes avsetningene lite egnet for grunnvannsuttak, men avsetningene bør likevel ikke avskrives som mulige grunnvannskilder.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark Jordsalgskontor foretatt en analyse av hvilke muligheter det er for å finne sand- og grusforekomster i Altaområdet som erstatning for sandfallet på Elvebakken. Den primære hensikten var å innringe det el. de områdene som har de beste tekniske egenskapene og de forekomstene som ligger i området med henblikk på en fornuftig totalutnyttelse.
Brev: 2770/71G Alternative lokaliteter for søppeltømmeplasser for Alta er vurdert: Badomella, Alta bro-Øyraområdet, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvik, Nedre og Øvre Lampemyra, Skillenes, Stengelsmoen, Sokelvmo. Badomella bør snarest nedlegges og uskadeliggjøres. N og Ø Lampemyra er uegnet pga. grunnforholdene, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvika av miljøhensyn.Stengelsmoen, Skillemo og Sokelvmo har alle trolig brukbare grunnforhold, de to førstnevnte er brukbare alternativer, sistnevnte noe mer tvilsom.
Brev: 3723/71G Fiskebruk har behov for opp til 500-600 l/min. i perioder. 10 familier har behov for omlag 500 l/t. Vannforsyning til boligene anbefales løst ved boring i fjell, som her er en kalkholdig kvartsitt overlagret av klorittskifer. Kvartsitten er gunstig utviklet og gir godt håp om tilstrekkelig vann. Borested ble anvist. Alternativ vann vil trolig kunne fås via innfangingsgrøfter for vann på veg ut mot sjøen. Nærmere anvisninger er angitt.
Brev: 3749/71G Vurdering av misslykket boring (skrått 75o,N380) munner ut i 4 alternativer for videre arbeid. 1: videre boring i eksisterende hull 2: nytt hull parallelt med eksisterende i nærheten av dette 3: nytt borehull fra samme sted, loddrett 4: nytt hull lenger vekk i skråningen. Alternativ 4 prioriteres først, så nr,3, men alle alternativer har fordeler og ulemper fra teoretisk synspunkt. Et hovedproblem er at det er smått med relevant erfaringsmateriale.
Sommeren 2008 ble det startet en oppdatering av de viktigste grus- og pukkforekomstene i utvalgte deler av Finnmark fylke i samarbeid med FeFo (Finnmarkseiendommen). Siktemålet var dels å etablere en oppdatert ressursoversikt til bruk i arealplanlegging, dels å prioritere forekomster (løsmasser og pukk) som det er naturlig å utnytte kommersielt av FeFo (større forekomster med sentral beliggenhet og god kvalitet).
(Forkortet) Ved NGU-Lab er det utført uorganisk kjemiske analyser av sjøbunnsprøver samlet inn av NGU i 1999 (tokt 9904). Analysene er utført etter akkrediterte metoder. Utvelgelse av analyseprøver ble foretatt av prosjektleder Henning Jensen under Hovedprosjekt for Maringeologi ved NGU.
I forbindelse med en regionale blokkleting innen grønnskiferområdet langs Stuoravassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven (GM Rapport nr. 254 A) ble det bragt inn prøver av tre blokker fra Gæssemaras. Prøvene besto av en sterkt breksiert albittfels hvor det i sprekkene var utfelt kobberkis og ankeritt. Prøvene var relativt rike, og det ble derfor besluttet å utføre en mer detaljert blokkleting på Gæssemaras. Det ble funnet i alt 127 blokker.
Hensikten med boringene var å undersøke den kjente kobberforekomst på grunnlag av foreliggende geofysiske anomalier. Det ble boret 10 hull av samlet lengde ca. 780 meter.
Det henvises til NGU Rapport nr. 254/B over de undersøkelser som i 1959 ble utført i det samme område. Foreliggende undersøkelse tok sikte på å føre undersøkelsene videre. Det ble foretatt detaljert blokkleting som førte til nye funn av malmblokker. Videre ble det foretatt magnetiske målinger samt geolgiske undersøkelser.
Det er tidligere (1994) anlagt en skrå rørbrønn ved Storelva i Båtsfjorddalen. Kapasiteten er ca. 40 l/s. Totalt vannbehov er angitt å være ca 150 l/s. Ved Prova-undersøkelsene i 1997 ble det gjennomført geofysiske undersøkelser og boringer for å klarlegge mulighetene for å dekke dette vannbehovet ved anlegg av nye brønnplasseringer; eventuelt med kunstig infiltrasjon. Det annbefales i første omgang å anlegge en skråbrønn med antatt kapasitet 65 l/s.
Regionale undersøkelser Kartbladene Mållejus 1833 IV, Raisjavri 1833 III og Kautokeino 1833 II er kartlagt i M 1:50 000. Et mindre område ved Souvrarappat er kartlagt i M 1:10 000. Stratigrafiske arbeider er utført i området mellom Kautokeino og Karasjok. Lokale undersøkelser I Suovrarappat området er morenematerialet transportert fra S mot N. Flere isbevegelser kan ha transportert materialet i sektoren 390 - 20 grader.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Formålet med undersøkelsen er å få innblikk i geometri (mektighet og form) for Altaelvas delta, som igjen inngår i et prosjekt som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Resultater fra de refleksjonsseismiske målingene indikerer et dyp til bunnen av deltaavsetningene på 80-125 m.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som et ledd i dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Hammerfest vurdert. Det er ikke påvist grunnvannsforskomster i løsmasser som kan utnyttes som vannforsyning til Hammerfest. Grunnvannsforekomster i fjell kan heller ikke vente å forsyne Hammerfest med drikkevann. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min).
Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet.
Brev: 2868/70G Beskjedne mengder vann (100-200 l/t) trenges til installasjoner. Kloakk må disponeres slik at den ikke kan forurense grunnvannet. Rasegalvarre: Bergarten er en sericitt-kvartsitt. Rikelige mengder vann må kunne forventes til relativt dypt hull, minst 70-80 m. Loddrett boring ble tilrådet på anvist sted. Iskuras: Bergarten er kvartsitt som gir godt håp om tilstrekkelig vann til dypt boreull. Boring skrå 75o retning N380 mot NNV ble anvist.
På oppdrag fra Berlevåg kommune, teknisk etat, er det utført batymetriske og refleksjonsseismiske målinger i Berlevåg indre havn. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge fjellnivå, skille ut eventuelle løse masser i overflaten og å kartlegge vanndyp. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart og kotekart over fjellnivå.
This report constitutes the itinerary for a two-day field excursion to postglacial faults and rock avalanches in northern Troms and western Finnmark. Day 1 has three stops along the route from Tromsø to Nordmannvikdalen in Kåfjord, Troms. Day 2 has two localities along the Stuoragurra fault in Masi. The Nordmannvikdalen and Stuoragurra faults are part of the Lapland province of postglacial faults which consists of nine reverse faults and two normal faults in northern Fennoscandia.
På oppdrag fra Kystverket 5. distrikt er det utført barymetrikse og refleksjonsseismiske målinger i Svartnesbukta (Svartnes havn) og Bussesundet i Vardø kommune i Finnmark. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge 1) mektigheten av det øverste, løse sandlaget som lett lar seg fjerne ved mudring, 2) totalmektigheten av sedimenter over fjell, og 3) dybdeforholdene (for kvalitetssikring og kalibrering mot tidligere innsamlede dybdedata).
Brev: 3156/72G Fosnes (Neiden): 6 husstander krever omlag 250 l/t. Det anbefales å anlegge felles vannforsyning basert på en eksisterende gravet brønn, eventuelt supplert med flere gravede brønner på anvist sted. Skrotneset: 10 husstander som er spredt over en strekning langs vegen på 4 km trenger samlet omlag 1000 l/t. Leire i de øvre minst 10m avbrutt av sandlag som fører vann av dårlig kvalitet har forårsaket dårlige brønner.
Brev: 1431/72G Englandssskogen-området blir vurdert med tanke på å kunne være et mulig framtidig uttakssted for grunnvann til Alta, og forslag ble gitt om midlertidig vern av det inntil grunnundersøkelser blir gjort.
Bergartene i Bæivasgied'di området blir beskrevet. Stratigrafien og de tektoniske forhold diskuteres. De granodiorittiske til kvartsdiorittiske gneisene i feltets vestlige del er underlaget for arkoser og kvartssandsteiner som ble avsatt i prekambrisk tid (Arkeikum?). Sandsteinene ble metamorfosert, men de inneholder lokalt fortsatt enkelte primære strukturer.
Vurdering av vannforsyninger til A. Mieron 589 7669 B. Hemmugiedde 597 7675 C. Masi 604 7706
Som en del av Finnmarksprogrammet grunnvannskartlegging er råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer registrert. Undersøkelsene innbefatter 82 vannverk som forsyner 91 prosent av Finnmarks befolkning. 19 prosent av befolkningen drikker grunnvann, 49 prosent får sitt drikkevann fra innsjøer og 32 prosent fra elver. Grunnvannsanleggene har som oftest god råvannskvalitet.
Censored data are a well-known problem when dealing with regional geochemical data. Often many analytical results for some of the most interesting variables, for example gold (Au), are reported as below detection limits. With a high proportion of censored data, distribution estimators and many statistical tests will not perform. The regional structure of the data as displayed in a geochemical map may also get lost or be a poor approximation of reality.

Pages