Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

313 results
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Rapporten gir en evaluering av ressurspotensialet for industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen er 45 industrimineraler og 46 metaller og halvmetaller evaluert, sammen med utvalgte provinser som kjennetegnes ved stor tetthet av visse typer forekomster.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
(Forkortet) Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Ringerike kommune, BTV-regionen og Norges geologiske undersøkelse (NGU), hvor NGU har sammenstilt informasjon fra Grus- og Pukkdatabasen, laget kommunekart med klassifisering av forekomstenes betydning som råstoffkilde og utarbeidet ressursregnskap for sand, grus og pukk for 2004.
Hensikten med målingene var å undersøke de tidligere påviste ledernes ut- strekning og dyptgående. Den sterkeste EM-indikasjonen ut fra målingene i 1946 (GM rapport nr. 53) ble valgt som jordingspunkt. Målingene viser at det i norittens NØ-lige del er et ca. 50 000 m2 stort om- råde med vesentlig bedre ledningsevne enn i noritten forøvrig. Dette området er trolig sterkere mineralisert enn resten av noritten, og beregnet dyp på denne impregnasjonen er ca. 1 000 m.
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
Det er utført georadarmålinger langs ni profiler i to områder ved Norefjellstua Krødsherad komune, Buskerud. Målingene ble utført som en del av en vurdering av løsmassene egnethet for uttak av grunnvann. Hensikten med målingene var å finne lokaliteter for videre undersøkelser i form av graving/boring. Det vesentlige av undersøkelsen ble utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler).
På oppdrag for Buskerud fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Verket i Hurum kommune. Det er fram- skaffet grunnlagsinformasjon for å kunne bedømme framtidig utnyttelse av fore- komsten. Nye volumberegninger av forekomsten viser at det gjenstår ca. 17 mill. m3 (33 mill. tonn) sand og grus. Med uttakstall mellom 400.000-500.000 tonn årlig vil ressursen ha en levetid på ca. 60 år.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
Som delvis oppfølging av NGUs rapport O.77001 er det utført 8 prøveboringer i fjell i områdene vest for Hvittingfoss (Reine-elv, Føske, Skoli). Rapporten gir opplysninger om dette arbeidet, borhullslogging og forslag til videre prøvepumpinger.
En rekke vannkilder for enkelthus/gårdsbruk er tørrlagt langs Lierelven jordvanningstunnel. Det søkes i rapporten å finne varige løsninger for erstatnings- grunnvannsforsyninger til de skadelidte, enten ved bruk av naturlige kilder, eller ved dypbrønnsboringer. Den sydlige del av tunnelen er enda ikke drevet. I rapporten gis en beskriv- else av problemer som kan ventes, både m.h.t. brønnskader og fjelltekniske problemer ved den videre tunneldrift.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Kjemisk analyse av prøver fra Tyrimyra avfallsplass viser at tungmetall- innholdet generelt er lavt, men kvikksølvverdiene er relativt høye med konsentrasjoner opp til 0.108%. Kvikksølvinnholdet bør kontrolleres med flere prøver i deponiet. Prøvetaking av sigevannet bør utføres for å fastslå om spredning av kvikksølv finner sted. Avrenning av tungmetaller, fosfor, svovel, nitrogen, brom og klor, fra avfallsdeponiet er liten og antagelig stabil. En større tilgang på oksygen, ved f.eks.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Hole kommune har små reserver av sand og grus.
Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt.
Buskerud fylke hadde i 1988 et uttak av ca. 1,97 mill. m3 sand og grus og ca. 1,03 mill. m3 pukk, og i 1990 ca. 1,56 mill. m3 sand og grus og ca. 0,81 mill. m3 pukk. Store mengder sand og grus eksporteres til Oslo og omegn. i 1988 var eksporten av sand og grus ut av fylket ca. 0.89 mill. m3, hvorav ca. 0.56 mill. m3 havnet i Oslo. Tilsvarende for 1990: eksport ut av fylket: ca. 0,49 mill. m3 hvorav ca. 0,27 mill. m3 til Oslo.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Hurum kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom Hurum kommune er en B-kommune. Det vil vi at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone.
Eksisterende borebrønn er forurenset av parafin. Ny boreplass er tatt ut. Mulighetene for å få tilstrekkelig vann anses som gode, men det er fortsatt en viss forurensningsfare.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Som en del av NGUs forskningsprogram GEOS (Geologi i Oslo-området) har det blitt utført ulike hydrogeologiske undersøkelser i Numedalen mellom Kongsberg og Hvittingfoss. En del av disse undersøkelsene ble utført i området rundt det kommunale grunnvannsanlegget ved Evju (Hvittingfoss vannverk). Undersøkelsene her ble utført for å kartlegge den romlige utbredelsen av akviferen til grunnvannsanlegget, og for å gi forslag til utforming av sikringssoner rundt anlegget.
Sand- og grusressursene på Slettmoen er undersøkt med hensyn til volum og kvalitet for veg- og betongformål. Undersøkelsene er utført med hjelp av refraksjonsseismikk, vertikale elektriske målinger, elektromagnetisk pro- filering, sonderboringer og graving med gravemaskin. Tolkningen og sammenstillingen av de innhentede data har gitt et godt bilde av løsmassenes sammensetning og mektighet.
For Hol kommune er det utført en hydrogeologisk vurdering av mulighetene for lokalisering av grunnvannsbrønner for tettstedene Sudndalen, Hovet, Hol, Geilo og Dagali. Undersøkelsene har vist positive resultater for Sudndalen, Hovet, Hol og Geilo. En videreføring av undersøkelsene i Geilo-området burde gjennomføres. For Hol er det for begge lokalitetene behov for prøvepumping av prøvebrønner for å vurdere utvikling av vannkvalitet.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
Erstatningssak, pumpe satt fast i eksisterende borebrønn. Ny borebrønn ga ikke vann. Anbefalt skyting i ny borebrønn ved vanninnslag, eventuelt bore ny brønn. To alternative boreplasser tatt ut.
Det er foretatt georadarmålinger langs 5 korte profiler i Høgåsen steinbrudd ved Røyken. Hensikten med målingene var å finne ut om georadar kan benyttes til påvisning av sprekker i naturstein. Undersøkelsen ble foretatt med 200 MHz antenner. Georadaropptakene viser 8 skrå reflektorer som korresponderer med steiltstående enkeltsprekker som sees i dagen. Målingene har i tillegg gitt indikasjoner på flere enkeltsprekker som ikke lar seg påvise i dagen.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.

Pages