24 results
Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone.
Eksisterende borebrønn er forurenset av parafin. Ny boreplass er tatt ut. Mulighetene for å få tilstrekkelig vann anses som gode, men det er fortsatt en viss forurensningsfare.
En kombinasjon av steiltstående NNV-sprekker kombinert med foliasjon som faller V synes å føre forurensning fra brønneierens septiktank til borehullet. Ny boreplass er tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
Vannforsyning til Kleivi industrianlegg i Ål kommune. Mulighetene synes å være tilstede for uttak av grunnvann fra løsavsetningene ved Hallingdalselva.
En borebrønn i fjell fra 1968 hadde gitt nok og godt vann i ca. 16 år, da endret vannkvaliteten seg. Det blir gitt en vurdering av vannkvaliteten og mulig årsak til endringen.
Forekomsten har et topplag med sand og grus over tildels ensgradert fin sand. De grove lagene er mektigst i den nordre delen av forekomsten, og dette området egner seg best for masseuttak. Mot sør er massene for finkornige for utnyttelse til tekniske formål. Det samme området er også det best egnede for grunnvannsforsyning. Det er under prøvepumping pumpet 12000 liter i timen fra et borhull. Mektigheten på de vannførende lag er begrensede, og gravde brønner er derfor det mest aktuelle.
Rapport 86.059 ble skrevet etter befaring på snedekket mark. Derfor ble ny befaring foretatt for nøyaktig å plassere borepunktene. Forøvrig anbefales løsmassene ved Noresund benyttet til grunnvannsforsyning for alle de planlagte aktivitetene på Norefjell.
Det var ønsket grunnvann fra fjellborebrønn til vanning av 30 mål. Sted for prøveboring ble tatt ut.
For ca. 10 år siden ble det boret til 36 m, brønnen gir ikke nok vann. Det ble anbefalt å bore dypere.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Løsmassene innenfor Tråen krets er detaljkartlagt og viser flere ulike jordarter med relativ stor variasjon i utbredelse, former, kornstørrelser og tykkelser. Dette mønster byr på flere alternativer i den fysiske planleggingen. Egnetheten av løsmassene til de ulike bruksområdene er diskutert hver for seg. For hvert bruksområde er det konstruert egnethetskart. Disse tar utelukkende hensyn til de geologiske forutsetningene i løsmassedekket.
Siste vinter ble det boret en brønn i fjell for å forsyne en Caravanplass og endel hytter. Det ble oppnådd mye vann, men det viste seg å ha en intens lukt. Ellers bra, og vannet er godkjent av Helserådet. Vannet må renses for å få en tilfredsstillende brukskvalitet.
Etter henvendelse fra Johan Myrvang A/S er det foretatt en undersøkelse med prøvetaking og kartlegging nordvest for Vestsiden Pukkverk. Hovedbergartene er kvartsdiorittisk gneis og gneis-granitt. Disse kan anvendes til byggetekniske formål, men alle prøvetatte bergarter unntatt en gneis bør ikke anvendes i slitelag på veier med ÅDT >2000. Gneisen ved lok. 4 kan benyttes i slitelag på veier med ÅDT >6000 forutsatt stort nok uttaksvolum. Området ved denne gneisen bør prøvetaes tettere.
Det er anvist tre boreplasser i fjell for vannforsyning til 200 hytter. Boringene anbefales utsatt til våren.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Trykt i farger. Beskrivelse i NGU-rapport 91.260