49 results
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Boreplass er tatt ut etter mislykket boring til 150 m. Ny boring anses sjansebetonet.
I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.
Veiarbeid har redusert kapasiteten på en nærliggende borebrønn. Sammenhengen ble vurdert, og ny boreplass ble tatt ut. Forekomst koordinater: 985 856
Forekomstnavn og -koordinater: Norefjord 011 705, 011 707 011 708 Rapporten omfatter resultater fra prøvepumping av 2" prøvebrønner i pkt. 2, og resultater fra undersøkelsesboringer nord for pkt. 2. Til slutt en anbefaling med tanke på grunnvannsforsyning til Norefjord.
Forekomstnavn og - koordinater: Svene pkt. 9 327 296. Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Moen industriområde, og Svene tettsted. Beskrivelse av de enkelte borpunkter og resultater fra disse. I tillegg resultatet av prøvepumping fra 2" brønner ved pkt.9, og en anbefaling til nedsettelse av grunnvannsbrønn i pkt. 10
Uttak av borelokalitet i gneisbergarter for vannforsyning til feriested. Forekomstnavn og -koordinater: Solbakken 667 843
Anvisning av ny boreplass etter ras i borehull som kiler fast ejektoren. Raset kan være forårsaket av sprengningsarbeider i Lierelven jordvanningstunnel.
Det skulle skaffes vann til et planlagt verkstedbygg. Boreplass ble tatt ut.
En mindre del av israndavsetningen Slettmoen ved Kløftefoss er planlagt benyttet som resipent for avløpsvann fra fire boliger. Tettstedet har sin vannforsyning fra grunnvannskilder i samme avsetning. Grunnvannsmagasinets dreneringsretning er kartlagt ved 4 observasjonsbrønner. Det er gjort en sondering for undersøkelse av løsmassefordelingen. Grunnvannskilden vil ikke påvirkes av avløpsinfiltrasjon. Forekomstnavn og -koordinater: Slettmoen 465 614
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Det var ønsket å få tatt ut boreplasser til et planlagt hyttefelt på ialt 85 hytter. Bergarten i området er kvartsitt og granittisk gneis. Boreplasser ble tatt ut.
Et område ved Skarseter i Flå kommune er undersøkt m.h.p. muligheter for infiltrasjon av avløpsvann. Løsmassene besto av sidemorene/bunnmorene og ablasjonsmorene. Løsmassenes sammensetning og mektighet, samt de hydrologiske forhold tilsier at infiltrasjon av store mengder avløpsvann vil være uheldig. Forekomstnavn og -koordinater: Skarseter 310 050
Kvartærkartene Øye og Vangsmjøsi (gradteig Vang) ble utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, trykt som NGU nr. 374 i 1982. I alt 28 kartblad i 1:50 000 inngår i oversiktskartet. Kvartærkartene i M 1:50 000 foreligger bare i håndtegnet original (+fargekopier) i farger. Beskrivelsen av nærværende to blad er meget kortfattet, og sikter mot en populær fremstilling beregnet for ikke-fagfolk med interesse for mer lokale forhold enn oversiktsarbeidet kan gjengi.
Guiden gir en beskrivelse av utvalgte lokaliteter langs Dramselven fra Hokksund til Krøderen. Opplysningene stammer fra NGUs kvartærgeologiske kartlegging i området samt litteraturstudier. Ekskursjonen ble holdt i forbindelse med Grusregisterets avslutning i Buskerud fylke.
I forbindelse med et introdusjonskurs i geofysikk i vannprospektering ved NGU's Oslokontor ble det utført VLF-, IP-, RP-, Sp- og magnetiske vertikalfelt målinger over to sprekkesoner i Reineelvdal i Kongsberg kommune. Hensikten var primært å demonstrere målemetodene, men også å undersøke om to borhull hadde en korrekt plassering. Målingene gav interessante anomalier, og en forlengelse av det ene borhullet bør vurderes.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartlegging er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter endringer i klausuleringsbestemmelsene for sone I er de båndlagte sand- og grusvolum ved utbygging av grunnvannsanlegg Kilemoen vesentlig redusert. Totalvolum over basisnivå + 150.00 som nå ikke kan tas ut dersom grunnvannsanlegget bygges er beregnet til 195.000 fm3.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 432 lokaliteter i Buskerud fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:1,67 mill). Alle data er laget på magnetbånd ved NGU.
I forbindelse med planlegging av ny vegtrase over Ryghkollen i Mjøndalen har NGU utført løsmassekartlegging i form av sonderboring m/prøvetaking, seismisk profilering samt kartlegging av åpne løsmassesnitt (massetak). Undersøkelsene viser hardkomprimerte morenepregede masser ned til min. 25 m's dyp. Massene i det aktuelle vegskjæringsområdet må p.g.a. høyt silt-leirinnhold betegnes som lite anvendelige for høyverdige vegformål (bærelag etc.). Massene har ugunstig gravbarhet p.g.a.

Pages