Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

224 results
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 9 profiler på 4 lokaliteter i Reddalen. Samlet profillengde var ca. 2600 m. Hovedhensikten var å kartlegge nytbare forekomster av sand og grus. Mektigheten av det tørre topplaget varierte fra noen få meter til ca. 20 m, og totaldypet til fjell var opptil ca. 60 m.
Det er ønsket fra kommunen å få påvist den best egnete lokaliteten for vann- forsyning til et fremtidig utbyggingsområde for fritidseiendommer. Det ble boret opp 4 lokaliteter på grunnlag av georadarprofiler (NGU Rapport 95.148). To lokaliteter ble prøvetatt og den østligste lokaliteten lengst fra elven ved gamle tufter, synes best egnet. Det opplyses om drikkevannsforskriftene § 15 og kravet til beskyttelsestiltak av vannkilden, samt mulig finansiell støtte fra KAD.
- Undersøkelser av fast fjell til pukkproduksjon. - Er foretatt laboratorieundersøkelser som viser at mye vil egne seg til vegformål. - Bør ikke prosjektere anlegg med større fritt takspenn enn 30 m.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
To planlagte skytefelt i Evjeregionen er konsekvensutredet med bakgrunn i utnyttelse av industrimineraler (pegmatitt), malm, naturstein og sjeldne mineraler. Det er gitt en oversikt over geologien samt eksisterende funn av malm og pegmatitter. Det konkluderes med at økonomisk interesse stort sett knyttes til pegmatitten og at utbyggingen bare vil få konsekvenser for tilgjengelighet til drivbare pegmatitter.
Georadarmålingene er utført for å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser i forbindelse med et planlagt hytteområde. Målingene er lokalisert til et hovedområde, som utgjøres av relativt lavtliggende flater sør for Faråna, og et mindre sekundærområde nord for elva ved Furestøyl. I østlige halvdel av hovedområdet er det registrert godt sorterte og sannsynligvis relativt grove avsetninger (sand og/eller grus) med mektighet opp mot 15 m.
Det er to brudd på stedet. Disse har form som smale øst-vestgående skjæring- er. Mellom de to bruddene er det et myrparti. Ser en på begge bruddene, kan det være en har en sammenhengende pegmatitt med et linsepreg i myrpartiet mellom og nord for bruddene. Det står noe felt- spat og kvarts i sålen på nedre brudd, og det riktigste må være å starte opp en ny drift her, men en må gå dypere ned enn hva en har gjort idag.
Befaringen ble utført for Norsk Feltspatkompani, Evje. Forekomsten ble tidligere drevet i mange små brudd, men danner idag et stort sammenhengende brudd. Fra sydvest mot nordøst har en idag først ca. 60-70 m dagbrudd, deretter tilsvarende lengde gruve, og til slutt lengst nordøst et mindre dagbrudd. Gangens totale synlige lengde er ca. 200 m. Den stryker N 240g/40g. Forekomsten er idag den som i Iveland har størst produksjon av feltspat. Feltspat og kvarts er godt skilt.
Rapporten er skrevet etter en kort befaring i feltet. Litteratur og data om feltet er sammenstilt, og et geologisk kart over området etter E. Sæther er gjengitt. Ni-mineraliseringer er knyttet til metagabbro/amfibolitt kropper i Bamble formasjonens gneiser. Den betydeligste mineraliseringen er Høgåsen hvor det har vært en del gruveaktivitet. Forekomsten er såpass liten, utgående ca. 100 m og mektighet mindre enn 2 m, at den ikke er økonomisk utnyttbar.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m.
Hensikten med denne undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvartsfeltspatforekomster i Iveland - Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 36 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 18 brudd.
Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen.
I forbindelse med undersøkelser av Statens Bergrettigheter er det på bakgrunn av tidligere arbeider foretatt en vurdering av Langøy jernforekomster og Rekevik-Lindvigkollen titanforekomster. I tillegg er det sammenstillt en generell oversikt over malmforekomster i Kragerø-Risør distriktet. Jernforekomstene på Langøy og titanforekomstene ved Rekevik-Lindvigskollen blir vurdert å være uten økonomisk interesse.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
Iveland kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Iveland kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Etter oppdrag fra Statens vegvesen, Aust-agder vegkontor, har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging langs de planlagte traseer for nye E-18 i sørvestlige del av Aust-Agder, mellom Grimstad og Dyreparken. Veitraseene er kartlagt på de økonomiske kartbladene Eide og Vallesvær, M 1:20 000, og på kartblad Arendal, sørvestlige del. M 1:50 000. De kvartær- geologiske kartene foreligger som håndfarget manuskart.
Et område av ca. 65 km lengde fra Tvedestrand til Langesundsfjorden, fra kysten og ca 20 km inn i landet ble dekket med magnetiske målinger fra fly. Flyhøyden ble holdt på 500 fot og profilavstand var 500 meter. Resultatet er gjengitt som magnetiske kart i målestokk 1:25 000. Som topografisk grunnlag er benyttet en flyfotografisk mosaikk.
Norges geologiske undersøkelse (NG) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Aust-Agder fylke er kartleggingen utført av Ing. Vidar Tveiten A/S, Seljord. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
Det ble gjort gravimetri for å kunne beregne størrelsen på en pegmatittkropp som var omgitt av amfibolitt og glimmerskifer. Det ble målt tre profiler over kroppen. Ved hjelp av de målte anomalikurvene og modellberegninger har en funnet at pegmatittkroppen har et dyp (tykkelse) på ca. 300 m.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Risør kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsfor- syning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Risør kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I Rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle belyse grunnforholdene ved et planlagt boligfelt på Helle, spesielt med sikte på et påtenkt infiltrasjonsanlegg.
Grunnvannsforsyning til 10 eneboliger på Sandøya vurdert. Saltvannsfare ved kontinuerlig uttak av større vannmengder. Kombinert system med saltvann i toaletter etc., bruksvann/vanning fra skjellsandlag under leir og sisterner, og små drikkevannsuttak fra borebrønner over felles utjevnings- magasin foreslås, utjevningsbassenget bør også kunne benyttes som vannlager ved drikkevannslevering fra vannbåt.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist.
Gjerstad kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn Gjerstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Vegårshei kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Vegårshei kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget på Drivenesøya. Ved stor belastning har det vist seg et økende innhold av klorid fra dypereliggende soner i avsetningen.
Forundersøkelser med sikte på uttak av ca. 500 l/min. til kjølevann i industriproduksjon. Grunne avsetninger og gravet brønn er anbefalt.
Det ble boret 12 hull ved Lid og 4 hull ved Eitland med samlet lengde henholdsvis 212,90 meter og 107,30 meter, totalt 320,20 meter. Resultatene av boringene foreligger i rapportene 736 A og 736 B forfattet av Jens Hysingjord som var ansvarlig leder for boringene. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne raporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.

Pages