Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

267 results
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og løsmasser. Det bores anslagsvis 8 000 brønner årlig i Norge. I dag brukes cirka 40% av brønnene til vannforsyning, mens cirka 60% er energibrønner.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.
Young Trondhjemites 2019 er den fjerde konferansen for unge geoforskere. Konferansen holdes ved NGU og er et møtested for geofaglige studenter og unge geoforskere.
Vi har laget en plakat og en brosjyre med et knippe bergarter du kan finne i norske fjell. Klikk på bildet for å få plakaten større og muligheten for å laste den ned. Brosjyren kan du også bla i og laste ned.
Leder, Helen French
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av prosjektet skal de kjemiske egenskapene til havbunnssedimentene undersøkes, og dette vil danne grunnlag for klassifisering av miljøtilstanden til de marine vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden.
Basert på geologisk overflatekartlegging og borehulls data fra Kaspersen (2015) er det konstruert en 3D-modell av de viktigste karbonat-sonene ved Breivoll i Rolla-forekomsten. Totalt er det lagt inn 19 borehull i 3D MOVE med tilhørende avviksmålinger og analysedata av Fe+Mn innholdet i karbonaten. En samlet Fe+Mn innhold under 250ppm anses som karbonat av høy kvalitet. Tre hovedvolumer definerer tre karbonatsoner (sone 1, sone 2 og sone 3).
Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen.
Det kvartærgeologiske fylkeskartet Østfold i M.125 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og videre kartlegging i et område dekket av de fem grensekartene Vestmarka, Stangebrot, Øymark, Aspern og Kornsjø, regnet fra nord til sør. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for ylkeskartet og dets innhold, samt kort omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelse.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av kartleggingsprosjektet er de kjemiske egenskapene til sedimenter fra utvalgte avsetningsbassenger undersøkt.
NGU performed consecutive geophysical investigations in the Åknes area from 2004 until 2007 in connection with the Åknes/Tafjord project. These investigations consisted of 10 km of ERT profiling distributed in 10 profiles, 8 km of georadar profiling distributed in 10 profiles and 1.8 km refraction seismic profiling distributed in 4 profiles. All results were presented in NGU reports (Rønning et al. 2006; Rønning et al.
Rapporten beskriver resultatene av oppredningsforsøk på apatitt-rik biotitt-pyroksenitt for å teste ulike oppredningsmetoder i lab skala, for om mulig å produsere et renest mulig apatitt konsentrat. Ikke uventet ga den pyroksenittiske bergarten prosessmineralogiske utfordringer både med tanke på frimaling og selektiv mineral- separasjon. Det ble i denne omgang valgt å forsøke og utvikle et prosessteknisk flytskjema basert på våt nedmaling i stavmølle og flotasjon som første separasjonstrinn.
Ti sedimentprøver fra norske havområder er analysert for innhold av mikroplast. Prøvene er fra forskjellige avsetningsmiljøer, og analysene er utført på åtte sedimentkjerner tatt med multicorer og to prøver tatt med bokscorer. De øverste 3 cm med sediment på havbunnen er tatt ut for å ekstrahere og analysere mikroplast. Prøvene ble sendt til et laboratorium i Belgia for opparbeiding og analyse av mikroplast.
Høye konsentrasjoner av kvikksølv, PCB og andre organiske miljøgifter innenfor område 06 på Sklinnabanken førte i oktober 2017 til at Fiskeridirektoratet stengte feltet for alt fiske etter kveite. I november 2017 ble det bevilget 4 mill. NOK til MAREANO for å kartlegge det aktuelle området i 2018. Det ble bestemt å bruke 10 toktdager med Kartverkets skip M/S Hydrograf.
Langs deler av Flåmsdalen og i fjordsida mot Aurland har det i lang tid vært problemer med skred og aktive bevegelser i fyllittområder. Dette inkluderer fjellskred, jordskred, sakte sig i skredmasser og mulige bevegelser i områder med tett oppsprekking i fyllitt. Dette skaper problemer både for veier, jernbane og bebyggelse.
Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser (VRL §46). Oppgaveplikten omfatter brønner og rapporter. Forskriften gjelder siden 1.
Her innrapporteres oppgavepliktige brønner og grunnvannsrapporter til den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser skal gi offentlig kunnskap om grunnvannsressurser i Norge.
Jordens overflate er i stadig bevegelse. Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kalt radarinterferomertri eller InSAR, kan vi kartlegge deformasjon i landskapet, som for eksempel innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.

Pages