Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

267 results
Her har vi samlet spørsmål og svar om InSAR.
Av Berit Husteli og Rolv Magne Dahl
Norsk rødliste for naturtyper er lansert for andre gang. I denne utgaven har det geologiske mangfoldet fått et større fokus enn tidligere. En ekspertgruppe har vurdert hvordan det står til med 85 ulike typer av landformer.
Grunnvannskvaliteten bestemmes i stor grad av geologien. Det finnes naturlige stoffer i grunnvann som kan gi bruksmessige problemer eller påvirke vannets smak, lukt og utseende. Forurensning kan skape problemer for drikkevannet.
Oksygenfattig grunnvann fra berggrunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av jern og mangan. Ved tilgang på luft kan jernet felle ut, ofte ved hjelp av biofilmdannende jernbakterier slik at rustknoller dannes i for eksempel drikkevannsledninger.
Mange kjemiske og fysiske prosesser bidrar til grunnvannets kvalitet. Alt grunnvann har vært nedbør og er derfor påvirket av nedbørskjemi. Ved lang nok oppholdstid og gode filtreringsegenskaper i grunnen, kan grunnvann drikkes uten videre rensing.
Grunnvann i Norge brukes til drikkevann, mineralvann og i industrien til for eksempel akvakultur og fiskeoppdrett. I stadig økende grad brukes grunnvann til oppvarming av hus, kontorer og industribygg.
IAH-Norge er en del av den internasjonale organisasjonen av hydrogeologer. IAH-Norge ble stiftet i 2000-2001 ved særlig stort engasjement fra Kim Rudolph-Lund. I dag består IAH-Norge av ca. 40 medlemmer fra mange ulike bransjer, inkludert studenter.
IAH-Norge jobber for å være et forum for praktiserende hydrogeologer og studenter.
Masteroppgave i hydrogeologi? IAH-Norge gir ett års studentstøtte på medlemskap
Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser skal gi offentlig kunnskap om grunnvannsressurser i Norge.
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark: Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Ramstad-Kvål, Indrebø, Førde kommune (foreløpig utgaver)
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark: Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Ramstad-Kvål, Indrebø, Førde kommune (foreløpig utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (3 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Vika, Aksnes, Litlebotn og Kalvatn, Volda kommune (foreløpige utgaver)
Young Trondhjemites 2019 er den fjerde konferansen for unge geoforskere. Konferansen holdes ved NGU og er et møtested for geofaglige studenter og unge geoforskere.
Leder, Helen French
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av prosjektet skal de kjemiske egenskapene til havbunnssedimentene undersøkes, og dette vil danne grunnlag for klassifisering av miljøtilstanden til de marine vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden.
Basert på geologisk overflatekartlegging og borehulls data fra Kaspersen (2015) er det konstruert en 3D-modell av de viktigste karbonat-sonene ved Breivoll i Rolla-forekomsten. Totalt er det lagt inn 19 borehull i 3D MOVE med tilhørende avviksmålinger og analysedata av Fe+Mn innholdet i karbonaten. En samlet Fe+Mn innhold under 250ppm anses som karbonat av høy kvalitet. Tre hovedvolumer definerer tre karbonatsoner (sone 1, sone 2 og sone 3).
Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen.
Det kvartærgeologiske fylkeskartet Østfold i M.125 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og videre kartlegging i et område dekket av de fem grensekartene Vestmarka, Stangebrot, Øymark, Aspern og Kornsjø, regnet fra nord til sør. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for ylkeskartet og dets innhold, samt kort omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelse.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av kartleggingsprosjektet er de kjemiske egenskapene til sedimenter fra utvalgte avsetningsbassenger undersøkt.
NGU performed consecutive geophysical investigations in the Åknes area from 2004 until 2007 in connection with the Åknes/Tafjord project. These investigations consisted of 10 km of ERT profiling distributed in 10 profiles, 8 km of georadar profiling distributed in 10 profiles and 1.8 km refraction seismic profiling distributed in 4 profiles. All results were presented in NGU reports (Rønning et al. 2006; Rønning et al.
Rapporten beskriver resultatene av oppredningsforsøk på apatitt-rik biotitt-pyroksenitt for å teste ulike oppredningsmetoder i lab skala, for om mulig å produsere et renest mulig apatitt konsentrat. Ikke uventet ga den pyroksenittiske bergarten prosessmineralogiske utfordringer både med tanke på frimaling og selektiv mineral- separasjon. Det ble i denne omgang valgt å forsøke og utvikle et prosessteknisk flytskjema basert på våt nedmaling i stavmølle og flotasjon som første separasjonstrinn.
Ti sedimentprøver fra norske havområder er analysert for innhold av mikroplast. Prøvene er fra forskjellige avsetningsmiljøer, og analysene er utført på åtte sedimentkjerner tatt med multicorer og to prøver tatt med bokscorer. De øverste 3 cm med sediment på havbunnen er tatt ut for å ekstrahere og analysere mikroplast. Prøvene ble sendt til et laboratorium i Belgia for opparbeiding og analyse av mikroplast.
Høye konsentrasjoner av kvikksølv, PCB og andre organiske miljøgifter innenfor område 06 på Sklinnabanken førte i oktober 2017 til at Fiskeridirektoratet stengte feltet for alt fiske etter kveite. I november 2017 ble det bevilget 4 mill. NOK til MAREANO for å kartlegge det aktuelle området i 2018. Det ble bestemt å bruke 10 toktdager med Kartverkets skip M/S Hydrograf.
Langs deler av Flåmsdalen og i fjordsida mot Aurland har det i lang tid vært problemer med skred og aktive bevegelser i fyllittområder. Dette inkluderer fjellskred, jordskred, sakte sig i skredmasser og mulige bevegelser i områder med tett oppsprekking i fyllitt. Dette skaper problemer både for veier, jernbane og bebyggelse.
Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.

Pages