Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

671 results
Rana-distriktet har fra gammelt av vært kjent som et geologisk spennende område med mineralske ressurser av mange slag. Bergverksdriften har lange tradisjoner her og har gitt levebrød til mange opp igjennom tidene.
Det har lenge vært kjent at store mengder metaller utfelles i forbindelse med varme kilder på midthavsryggene. Disse metallene utgjør en ressurs som muligens kan utnyttes i framtida.

Tjenesten viser registrerte forekomster av industrimineraler inndelt i gruppe og undertype, samt industrimineralområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

A compilation of the present knowledge of the Quaternary geology of Norway. About the landscape development, the glacial history, the record of deposits during the last 300,000 years, and the neotectonics in Norway and adjacent areas
På bunnen av Barentshavet ble det nylig oppdaget et stort krater som oppsto da et himmellegeme kolliderte med jorda. Forskerne har gitt det navn fra norrøn mytologi: Mjølnirkrateret.
Terrestrisk (bakkebasert) laserskanning er en fjernmålingsteknikk som gir tredimensjonale høyoppløselige topografiske data.

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Norge har store geologiske ressurser på havbunnen og under havbunnen. For å kunne høste av disse ressursene på en bærekraftig måte er det avgjørende med gode kart og databaser som viser hvor ressursene finnes, og hva de består av.
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Marmor er fellesbetegnelsen på omdannete bergarter som vesentlig består av karbonatmineralene kalkspat og/eller dolomitt. Marmor er en av våre vanligste natursteiner og produksjonen har lange tradisjoner i Norge.
Høy-ren kvarts (HRK) er en betegnelse industrien bruker for kvartskonsentrater av stor kjemisk renhet.
Rørosområdet er et klassisk geologisk område, ikke minst gjelder dette sporene etter innlandsisen og isavsmeltingen.
Vår årsmelding for 2012 er brettet som et kart. Vi har laget årsmeldingen på denne måten for å illustrere at samfunnsnytten av NGUs virksomhet er basert på grunnleggen­de kartlegging.
NGUs adm.dir Morten Smelror tror forskningen som FRAM2014/2015-ekspedisjonen har gjennomført, vil få stor betydning for vår forståelse av geologien i Polhavet. 22.
I Hyllestad kommune settes det nå opp skilt som foreller om regionens spesielle geologiske historier. I dette nummeret: Nyheter fra geoparker, UNESCO Global Geoparks, Nyheter fra Rondane, NGU-dagen 2015, Naturtyper i Norge (NiN) 2.0, Sunnhordland geopark, Det skjer fremover
Behovet for nye geofysiske høykvalitetsdata er avgjørende for leting etter både mineralressurser, og olje og gass.
Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineralene i jordskorpen, som inneholder gjennomsnittlig 15 % kvarts.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Kvarts er et vanlig bergartsdannende mineral som har en rekke ulike bruksområder.
This report present the program and abstracts of scientific presentations given at the 7th International Conference on Arctic Margins (ICAM-VII 2015) held 2nd-5th June, in Trondheim, Norway. The International Conference on Arctic Margins (ICAM) is a forum for earth scientists who study the Arctic. ICAM was founded by the US Department of the Interior Bureau of Ocean Energy Management in 1991 with the underlying themes of Arctic understanding and international cooperation in Arctic research.
Transport av forurenset grunnvann gjennom undergrunnen på Løkken har trolig hatt stor betydning for virkningsgraden av de forurensningsbegrensende tiltak som tidligere har vært gjennomført i Løkkenområdet.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
Skred tar liv hvert år. De ødelegger for millioner og hindrer ferdsel i mange områder av landet. Geologisk kartlegging gir viktig grunnlagsdata til håndteringen av skredproblemer.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Et nytt aktsomhetskart bidrar til å identifisere radonutsatte områder i hele Norge. Kartet er ment som et verktøy for kommunene i blant annet arealplanlegging.
Berggrunnen på Andøya er helt unik; her finnes geologiske spor fra 2,6 milliarder år tilbake og helt fram til dinosaur-tiden. Nå kartlegger NGU berggrunnen på den spesielle øya i Vesterålen.
Norsk Geologisk Forening arrangerer hver høst Geologiens Dag. Hovedmålet med det nasjonale arrangementet er å formidle geologi ut til folket. Vi er stolt over at vi de siste årene har hatt over 20.000 besøkende på til sammen ca 80 arrangement. I dette nummeret: Geologiens dag, Slemmestad, Geiranger, Geoturismeseminar, Nye goeparker, GeoVR, Tidslinje i Kjærra, Det skjer fremover
Bestemmelse av total svovel (TS), total karbon (TC) og total organisk karbon (TOC) er viktig for en rekke sedimentologiske, geologiske og geokjemiske undersøkelser, særlig kartlegging av mineralforekomster og miljøstudier.
På denne siden legger vi ut informasjon som er relevant for lærere i geofag i videregående skole.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Publikasjonen Mineralressurser i Norge i 2013 utgis av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall for 2013. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 29.04. 2014. I alt 865 bedrifter og 1169 uttakssteder har sendt inn data som fordeler seg på de mineralske råstoffene som vist i figurer og tabeller.
Publikasjonen med mineralstatistikk er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) - tidligere Bergvesenet. Statistikken er basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall for 2009. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 28.
Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Biotopkart er en viktig del av den nye kunnskapen, både fra MAREANO og fra kystnære kartleggingsprosjekter som Astafjordprosjektet i Sør-Troms.
NGUs trykte kart er tilgjengelige i vår kartkatalog. Kartene finnes i tre hovedkategorier: berggrunnsgeologi, kvartærgeologi og geofysikk.
Informasjonsark i pdf-format som fritt kan lastes ned og skrives ut.

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:100 000 - 1:500 000.

Proceedings of the 1st International Barents Symposium 'Geology and minerals in the Barents Region', Kirkenes, Norway, October 1993

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. 

Pages