Content type
- Aktivitet (9) Apply Aktivitet filter
- Avdeling (5) Apply Avdeling filter
- Blogginnlegg (33) Apply Blogginnlegg filter
- Datasett (20) Apply Datasett filter
- Driftsmelding (2) Apply Driftsmelding filter
- Emne (250) Apply Emne filter
- Generell (42) Apply Generell filter
- Kartinnsyn (17) Apply Kartinnsyn filter
- Lag (14) Apply Lag filter
- Nyhet (62) Apply Nyhet filter
- Prosjekt (14) Apply Prosjekt filter
- Publikasjon (160) Apply Publikasjon filter
- Spørsmål (17) Apply Spørsmål filter
- Tjenester (25) Apply Tjenester filter
- Visste du at (6) Apply Visste du at filter
Topic
- Bedrock geology (31) Apply Bedrock geology filter
- Climate (10) Apply Climate filter
- Earth dynamics (10) Apply Earth dynamics filter
- Geochemistry (21) Apply Geochemistry filter
- Geohazards (18) Apply Geohazards filter
- Geological diversity (10) Apply Geological diversity filter
- Geophysics (41) Apply Geophysics filter
- Groundwater (19) Apply Groundwater filter
- Landscape development (9) Apply Landscape development filter
- Marine geology (69) Apply Marine geology filter
- Mineral resources (50) Apply Mineral resources filter
- Quaternary geology (30) Apply Quaternary geology filter
- Stone construction material (40) Apply Stone construction material filter
- Urban geology (8) Apply Urban geology filter
Publication type
Publication series
Downloadable
Year published
County
- Aust-Agder (2) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (1) Apply Buskerud filter
- Finnmark (3) Apply Finnmark filter
- Hedmark (2) Apply Hedmark filter
- Hordaland (1) Apply Hordaland filter
- Møre og Romsdal (6) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (3) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (21) Apply Nordland filter
- Oppland (2) Apply Oppland filter
- Rogaland (3) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (2) Apply Sogn og Fjordane filter
- Svalbard (4) Apply Svalbard filter
- Sør-Trøndelag (8) Apply Sør-Trøndelag filter
- Telemark (5) Apply Telemark filter
- Troms (10) Apply Troms filter
- Vest-Agder (3) Apply Vest-Agder filter
676 results
Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.
Beiarn kommune forspurte i 2013 NGU om hydrogeologisk bistand i forbindelse med kommunens pågående arbeid med å sikre vannforsyningen i kommunen. Deler av kommunen forsynes i dag fra Ågleinåga vannverk som har elva Ågleinåga som sin primærkilde. Denne kilden har i perioder usikker vannkvalitet og kapasitet og kommunen ønsket å få utredet muligheter for grunnvannsuttak i forsyningsområdet til vannverket.
Årsrapporten gir oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) i 2013 og 2014. Grunnvann fra 50 LGN-områder ble prøvetatt våren 2013 og grunnvann fra alle de 52 aktive LGN-områdene ble samlet inn våren 2014. 102 vannprøver (samt 4 blankprøver) er analysert på NGU lab og ved Trondheim analysesenter.
I etterkant av kvikkleireskredet på Byneset 1. januar 2012, ble det gjennomført 2D resistivitetsmålinger som en del av den umiddelbare kartleggingen av områdene rundt skredgropa. Sammen med geotekniske grunnundersøkelser var dette noe av grunnlaget for vurderingene av stabiliteten til området etter skredhendelsen. I tiden etter er det gjort mange flere grunnundersøkelser; både geotekniske, geologiske og geofysiske.
MAREANO has mapped Norwegian waters for ten years, and produced several map series at different scales addressing bathymetry, geology, biology and pollution. There has been an increasing demand to document the confidence of these maps, and to evaluate the effectiveness of the present survey strategy in relation to these map products.
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen.
This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2.
A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition.
The s
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Dividalen area in September 2013 and October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway).
This report described and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser.
Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway).
This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
This survey was carried out in cooperation with the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) to aid and supplement the construction of a major tunnel in Arsvågen, Rogaland. Essentially, this work follows up ROGFAST project which also included resistivity measurements at the island of Kvitsøy just south of the new survey area. It is also in close connection to another NGU project which tested the efficiency of 2D resistivity method in marine environments.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
Nesnahalvøya, Nesnaøyene (Handnesøya, Tomma, Hugla) og Løkta ligger i kommunene Nesna og Dønna på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (fem kart i kombinert 1:15 000 og 1:50 000). Kartleggingen er beskrevet i denne rapporten.
Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som omhandler naturgrunnlaget.
Miljøgeokjemiske data og dateringsresultater fra Norskehavet, Finnmark og Barentshavet Øst - MAREANO
På MAREANO-toktene med forskningsfartøyene G.O. Sars og Johan Hjort i 2014 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på fire prøvetakingsstasjoner i Norskehavet, fem stasjoner utenfor Finnmark og fem stasjoner i det sentrale Barentshavet (Barentshavet Øst).
Tungmetall-, arsen-, barium- og tributyltinn-nivåene i overflatesedimentene (0-1 cm) er generelt lave, tilsvarende Miljødirektoratets tilstandsklasse I (bakgrunn) for fjord- og kystsedimenter.
Foreliggende arbeid består av et registreringsskjema med veiledning til bruk for registrering av hånddrevne dreiekverner fra forhistorisk tid og middelalder i Norge. Det er primært beregnet på arkeologer og geologer, som et hjelpemiddel for å beskrive dreiekverner på en ensartet og ra-sjonell måte, både ved utgravninger og ved magasinarbeid. Skjemaet er utarbeidet med utgangs-punkt i registreringen av 85 kvernsteiner i samlingen til Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger.
The collection of 142 prehistoric rotary querns stones and fragments at the Museum of Archaeology, University of Stavanger (AM) is the largest in the country. More than half of the total (85), from secure chronological contexts, were retained for this detailed study. Due to this large quantity, the assemblage is well suited for the analysis of the typology, chronology, rock types and the methods of manufacture of the earliest types of rotary querns known in Norway.
Kvartærgeologien innenfor kartbladet er i stor grad preget av siste istid, og særlig av isavsmeltningen i slutten av siste istid for rundt 10 000 år siden. De største løsmassemektighetene er konsentrert til det store dalføret, Fauskeeidet, mellom Fauske og Seljeåsen (UTM 235715) i nordøst. Her finner man mektige akkumulasjoner av silt og leire og noen små sorterte sand- og grusavsetninger.
During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes.
Rapporten viser ressursregnskapet for Hordaland fylke, med spesiell vekt på Bergen kommune.
Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til sammen. Uttakene i kommunen er ikke store nok til å dekke behovet og kommunen importerer totalt 66% av forbruket av grus og pukk.
The Geological Survey of Norway (NGU )has been involved in measurements of anthropogenic radiation from the time of the Chernobyl accident of 1986, and since then has cooperated with the Norwegian Radiation Protection Authority (Statens strålevern) and Norway's nuclear preparedness organisation to provide mobile gamma ray measurement platforms for use in nuclear emergencies (Rønning 2008).
I løpet av de siste årene har prosjektet MINN (Mineralressurser i Nord-Norge) blitt gjennomført. I den forbindelse har berggrunnen blitt undersøkt for mineralforekomster, blant annet ved bruk av ElektroMagnetiske (EM) målinger fra helikopter. I Målselv kommune ble dette utført i 2011. Noen av målingene foregikk over områder med løsmasser, blant annet et område sørvest for Mauken i Målselv og her kom det frem anomalier som skyldes løsmassene.
Leirfjord ligger i kommunene Leirfjord og Alstadhaug på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (5 kart i M 1:20 000 og 1:35 000) og kartleggingen er beskrevet i denne rapporten. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget.
Gruvene på Løkken ble drevet fra 1654 til 1987. Oksidasjon og forvitring i gruvegangene og deponiene har ført til utlekking av tungmetaller til Raubekken som renner gjennom Løkken og videre ut i den lakseførende elva Orkla.
Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å se om de kunne påvise eventuelle sprekkesoner i fjell som det forurensede grunnvannet fra veltene på vestsiden av Løkken kan bevege seg i ned mot Raubekken.
NGU gjennomførte i 2008 et prosjekt ved Rondvassbu for å belyse avsmeltingsforløpet ved slutten av siste istid og klimaendringene som fulgte. Det ble da utført georadarmålinger over søndre del av Rondvatnet og over elveviften avsatt fra vest ved sørenden av vatnet. Georadarmålingene på Rondvatnet ble utført for å kartlegge vanndyp og bunnforhold egnet for kjerneprøvetaking, men også for vurdering av løsmassefordeling og løsmassetykkelse.
Tenk deg at du er ute i naturen, og byrjar å diskutere geologi med turkameraten. De tar opp mobilen og finn eit kart som fortel kor de står, og de får opp eit tredimensjonalt bilete av geologien akkurat der.
Rørosområdet er et klassisk geologisk område, ikke minst gjelder dette sporene etter innlandsisen og isavsmeltingen.
Vår årsmelding for 2012 er brettet som et kart. Vi har laget årsmeldingen på denne måten for å illustrere at samfunnsnytten av NGUs virksomhet er basert på grunnleggende kartlegging.
Har landskapet i Oslo og Akershus en historie? Hvorfor preges Østlandet av småkuperte åser og jordbruksland, mens bratte daler og dype fjorder kjennetegner Vestlandet? Svarene finnes i den geologiske historien.
Røntgenfluorescens-spektrometri (XRF) er en ikke-destruktiv målemetode for kvantifisering av grunnstoffer i faste materialer.
Applikasjonen gir en oversikt over løsmassene i Norge. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.
Årsmelding 2014 inneholder tekst og bilder fra 10 sentrale tema for NGU dette året. Geologiske attraksjoner er en rød tråd for alle de geologiske emnene som er omtalt.
NGU har ansvaret for den kvartærgeologiske kartleggingen av Norge. Dette innebærer å få oversikt over løsmasser og yngre geologiske spor som kan knyttes til perioden kvartær (siste ~2,5 millioner år).
Publikasjonen Mineralressurser i Norge i 2011 utgis av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (Direktoratet) basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall for 2011. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 14.05 2012. I alt 833 bedrifter og 1104 uttakssteder har sendt inn data som fordeler seg på de mineralske råstoffene som vist i figurer og tabeller.
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og å vise marine landformer med bare noen få meters utstrekning.
Nordland er et område med mye bevegelse i jordskropa.
Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.
Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.
Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.