119 results
Rapporten gir en kort beskrivelse av Grus- og Pukkdatabasene ved NGU. Rapporten beskriver bakgrunnen for etableringen av databasene, kriteriene for hva som skal registreres og informasjon om hvordan innholdet i data- basene kan presenteres for brukerne. Rapporten er ment å gi bakgrunnsinformasjon for andre rapporter fra NGU som omhandler sand, grus og pukk. Rapporten kan bestilles ved NGU, men vil også være gratis tlgjengelig som en komprimert fil (pdf-format på NGUs nettsider.
Koordinater B11 605000 6644040 32V WGS84 B16 605825 6644530 B17 605915 6644400 B18 605940 6644280 NGU har sammenstilt data samlet inn med optisk televiewer og andre geofysiske logger fra 4 borehull i området Lutvann - Puttjern i Østmarka, Oslo. Borehullene ble boret i etterkant av lekkasjene i Romeriksporten for å over- våke grunnvannsbalansen i området.
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet.
I forbindelse med revisjonsarbeidet av Statens vegvesens håndbok 018-Vegbygging bidrar NGU med tilgjengelig informasjon fra NGUs Pukkdatabase. Statistiske framstillinger over mekaniske og fysiske egenskaper til stein- materialer gir oversikt over konsekvenser ved innføring av nye testmetoder og kravspesifiksjoner. Slagmotstandstestene, fallprøven (sprøhetstallet) og Los Angeles metoden, viser god innbyrdes korrelasjon.
Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fyljesjommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- databasen, samt en vurdering av sand, grus- og pukkforeomstene i Nordreisa kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er tidligere utarbeidet ressursregnskaå som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
NGU utførte helikoptermålinger i år 2000 over et område nord for Sandefjord, Vestfold. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGUs arbeid med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig Larvikitt) til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området.
Det ble sommeren 2000 gjennomført en kartlegging av ultramafiske kropper sør for Kvesjøen og Murusjøen i Lierne. Utgangspunktet var de geologiske kartene over området, med det preliminære kartblad Murusjøen i skala 1:50 000 og kart- blad Nordli i 1:100 000 som de mest detaljerte. Hensikten var blant annet å kartlegge omvandlingsgraden av de ultramafiske kroppene for å se om de kan brukes som råstoff for talk og kleberstein.
Confidental until 31.12.2003. Geological mapping of a planned extraction area for hard rock aggregates has been carried out at Gulstø, Bremanger for EUROVIA. A number of hand-specimens were collected and thin-sections of these rocks were subsequently examined under the microscope.
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene. Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU Rapporter som omhandler tekniske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
Jernbaneverket Utbygging har gitt NGU i oppdrag å vurdere geologiske forhold langs en delstrekning på ca 1.5 km av planlagt jernbanetunnel i området Langerudbekken-Åstaddalen. Traseen i dette området utgjør en del av Reverud-linja mellom Asker og Sandvika. Oppdraget er utført på bakgrunn av informasjon fra tidligere NGU-rapporter og et notat fra Norconsult til Jernbaneverket Utbygging. Det er ikke utført nytt feltarbeid.
Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs, og tilpasset aktuelle arealkategorier i plan- og bygningsloven.
The abundances of metal pollutants such as As, Ba, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, V and Zn have been documented in 128 short (<0.6m) sediment cores, collected from the north-eastern part of the Norskerenna, off-shore south-western Norway, The primary objective of this investigation was to assessment the recent metal contamination of the seabed. Most of reported metals were analysed by ICP-AES except for Hg, Cd, Pb and As which were determined by atomic absorption.
Ïn December, 2000 and March, 2001, helicopter geophysical surveys were flown over three areas in the vicinity of Østersund, central Sweden. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by The Geological Survey of Norway (NGU). A combined total of about 2830 line-km of electromagnetic (EM), very low fre- quency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs. I Ballangen er det registrert 24 forekomster i industrimineraldatabasen ved NGU.
I et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og fylkes- kommunene i Telemark, Buskerud og Vestfold har NGU fått i oppdrag å analysere og kvalitetsbedømme bergartsprøver fra Grenlandsområdet med tanke på anvendelse som byggeråstoff. Totalt 24 prøver er tatt innenfor kommunene Skien (20), Porgrunn (2) og Bamble (2) i Telemark fylke. De beste resultatene opptrer innenfor Oslo-feltets kambro-silur bergarter.
Five lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there are made bathymetric maps for the lakes. The acoustic profiles are interpreted at NGU with regards to disturbances of the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in all lakes.
Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs.
I forbindelse med planer om etablering av et fiskeslakteri ved Skjånes. 3 km sørvest for Lebesby sentrum, ble det den 15.mai gjennomført en hydrogeologisk befaring. Under befaringen ble mulige lokaliteter for reservevannkilde for Lebesby sentrum også besiktiget. Bergarten i Skjånesområdet er en bløt, flattliggende, fyllitisk skifer.
På oppdrag for Buskerud fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Verket i Hurum kommune. Det er fram- skaffet grunnlagsinformasjon for å kunne bedømme framtidig utnyttelse av fore- komsten. Nye volumberegninger av forekomsten viser at det gjenstår ca. 17 mill. m3 (33 mill. tonn) sand og grus. Med uttakstall mellom 400.000-500.000 tonn årlig vil ressursen ha en levetid på ca. 60 år.
In August, 1998 and July, 2000, helicopter geophysical surveys were carried out over an area of about 560 km2 immediately west of Hurdalssjøen and the Garder- moen airport. The purpose of the surveys was to provide geophysical informa- tion for improved geological mapping. The data were collected by The Geological Survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU. A combined total of 2780 line-km of VLF, radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Basert på datagrunnlaget i denne rapporteen samt historiske undersøkelser skal det være mulig å avgrense områder som sannsynligvis er forurenset og å lage aktsomhetskart for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim. Slike kart vil danne basis for videre forvaltning av forurenset grunn og sedimenter i kommunen. Konsentrasjonene av arsen. bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, 16 PAH og 7 PBC er kartlagt i 90 prøver fra 41 stasjoner i havnebassenget i Trondheim.
The Geological Survey of Norway is in the process of making out an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries at present in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9 million tons of aggregates were exportet to Europe in 2000 and ca. 2 million tons was used in the offshore industry (continental shelf).
Fives lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there are made maps for the lakes. The acoustic profiles are interpreted at NGU with regard to disturbances of the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in all lakes.
NGU har i samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med kommune- vis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøte- komme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig fortsatt en vurdering av hvor viktig de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
A project was begun in cooperation with NGU, Norsk Hydro, the University of Bergen and the Sogn & Fjordane College with the aim to study regional slide events and interpret triggering factors for such slides. The project involves intrpretation of pre-existing and new seismic reflection profiles and multi- beam-echosounder data and a large scale sampling program to analyse Quaternary fjord sediments.
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster.
NGU har sammenstilt en oversikt over mineralproduksjonen i Norge for 2000 på basis av henvendelse til produsentene. Der det er mindre enn tre bedrifter har NGU avtalt og fått aksept av produsenten for hvordan tallene kan presenteres i figurer og tabeller. Det er først og fremst verdi levert fra produsent (fob) og tonnasje på mineralprodukt/malm det er innhentet informasjon om. I tillegg er det laget en oversikt over antall ansatte på produksjonssted.
Fortrolig til 01.06.2002 I tidsrommet 30.april - 9. mai 2001 gjennomførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statoil, Norsk Hydro og Enterprice, et regionalt grunnseismisk tokt i Vesterålen med tilgrensende områder i Kvæfjord og Vågsfjorden. Det ble registrert data i form av seismikk, magnetometri og dybdeprofilering. Som seismiske lydkilder ble det benyttet en 15 kubikktommers Sleevegun (luft- kanon) og boomer. Seismikk var synkronisert til sekvensiell registrering.
The Rogaland Anorthosite Province comprises three major massif-type anortho- sites, two smaller-sized anorthositic-leuconoritic bodies, as well as a large layered, dominantly noritic intrusion. A Mangero-noritic intrusion is found in the northeastern part of the province and major acidic intrusions are located to the far southeast. The Rogaland Anorthosite Province was emplaced into the Sweconorwegian orogenic belt of southwest Scandinavia at 931+-3 Ma.
The geochemistry of heavy-mineral concentrates panned from stream sediments on Ringvassøy is reported. The presently known occurrences of gold inside the RGB comprise mostly quartz-vein mineralisation with a low economic potential. The stratabound Au-As-Zn mineralisation at Sørdalshøgda-South is the only one that, under favourable conditions, can be of economic interest.
In June, 1997 and July, 2000, two separate helicopter geophysical surveys were carried out - one over an area in the vicinity of Gran, and the second over an area immediately west of Hurdalsjøen. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for improved geological mapping.
The knowledge of the distribution of fractures in a certain area can help to understand possible groundwater movements in the rock. In the investigated area, the Sognfjord area, lineament structures are situated and was a goal of the project to discuss whether a model for such a lineament (Braathen & Gabrielsen 1998) is right or not. The analysis of the Follevåg boreholet that is drilled directly through such a lineament structures covers a bigger area than assumed in the model.

Pages