167 results
Undersøkelsesboringer som ble utført på Gautåas grusvifte mot Folla i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til et utbyggingsområde for forsvaret ved Hageseter på Hjerkinn viste gode resultater. Det er anbefalt anlagt en prøvebrønn som pumpes over en periode på ca. 6 måneder som dekker tidsrommet mars - august, for avklaring av vannkvalitet, kapasitet og sikring av forekomsten. Oppgitt vannbehov er ca. 15m3/time.
På grunn av den høye aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten i Stjørdal (Hell-Halsen området) har det vært et stort press på kommunen for etablering av nye steinuttak. For å få en bedre oversikt over resssurssituasjonen ønsker Stjørdal kommune å starte et planarbeid der knust stein som byggeråstoff (pukk) skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Innefor de undersøkte delene av Stjørdal kommune er det store reserver av berg- arter med meget svak kvalitet.
NGU har utført georadarmålinger i en del flomutsatte områder nær Glåma i Elverum kommune. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmassene over grunnvannsspeil. Undersøkelsene er et ledd i det tverrinstitusjonelle HYDRA-samarbeidet som har som formål å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning. Denne rapporten er begrenset til å presentere måledata. Tolkning av opptakene, ut over påvisning av grunnvannsspeil, tas derfor ikke med her.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i perioden 6. - 17.august 1997 foretatt georadarmålinger og undersøkelsesboringer i løsmasser for Uppnose vannverk. Vannbehovet er beregnet til 11,1 l/s da det er ønskelig å ha til- gang på vann til eventuell brannslukking. Det er foretatt georadarmålinger innenfor 4 områder, mens sonderboringer og testpumpinger kun er foretatt i tre av disse områdene. Sonderboringene viser at det i samtlige undersøkte områder er sand, stein og blokk med noe grus.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i områdene Kolstad, Elda og langs Ferja med tanke på grunnvannsuttak for reserve- vannforsyning til Namdalseid vannverk. Geofysiske undersøkelser i områdene Kolstad og Elda i form av georadarmålinger viser betydelige tykkelser av løs- masser. I Kolstadområdet viser georadarmålingene et tynt lag av drenert sand og grus over finkornige sedimenter av finsand, silt og leire. Løsmassene her er ikke egnet for grunnvannsuttak.
Formålet med disse undersøkelsene var å kartlegge grunnvannsressurser i området Naustdal sentrum - Ullaland med tanke på ny vannkilde til Naustdal vassverk som har et vannbehov på ca 12 l/s. Tidligere undersøkelser har vist muligheter for å ta ut grunnvann fra et grovt topplag av sand og grus på elveavsetninger ved Reiakvam og Kvame. På grunn av forventet konflikt med dyrket mark, flomutsatte områder og stort vannbehov (12 l/s), anses disse alternativene for lite gunstig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i Aust- dalen like sør for Roan sentrum med tanke på grunnvannsuttak for vannforsyning til Roan vannverk. Georadarmålinger indikerte liten mektighet av dagnære grove avsetninger hvor det kunne være muligheter for grunnvannsuttak. Sonderboringer på de antatt mest lovende stedene viste da også at løsmassene mot dypet hoved- sakelig bestod av silt og leire som er for tett for uttak av grunnvann.
På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca.
A kyanite-quartzite south-east of Skei in Surnadal has been investigated by field sampling and core drilling with Pack Sack equipment. The 5-6 m thick layer, identified only in a single outcrop, has an average kyanite content of 30% according to analyses of the drill cores. The deposit has a near vertical plunge and the lateral extension is unknown, due to lack of outcrops.
Undersøkelsesboring i forbindelse med reservevannforsyning til tettstedet Burfjord i Kvænangen kommune ble utført i løsmasser nær nåværende reserve- inntak i Storelva sommeren 1977. Resultatene fra boringen var positiv og det anbefales anlagt en prøvebrønn for pumping over tid med uttak av vannprøver for analyse, samt fastlegging av endelig kapasitet.
Gravity data have been interpreted with a view to determining the depth extent of the Devonian Hornelen Basin. We find that the Hornelen Basin has a maximum depth of 3-4 km (below sea level). Uncertainity in the modelling originates in the low density contrast between the Devonian sedimentary rocks and the crystalline basement rocks. There is a rather close correlation between surface geology and gravity maps, which provides constraints on the gravity modelling.
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard-rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a cata- logue of Norwegian coastal quarries at present in production and of potential resources along the coast of southern Norway. 8.2 million tons og aggregates were exported to Europe in 1997 and ca. 0.9 million tons was used offshore (continental shelf).
Det er i dette arbeidet gjort gravimetriske modellberegninger langs 13 profiler over kaledonske dekkebergarter fra Hamarøy i Nordland til Grong i Nord- Trøndelag. Datagrunnlaget for undersøkelsen er NGUs databaser for gravimetri og petrofysikk og geologiske kart i målestokk 1:250 000. Dekkebergartenes tykkelse over grunnfjell er beregnet.
På oppdrag er det knust ned og analysert steinmateriale fra en forekomst med øyegneis på Lille Hjartøy vest for Bodø. To prøver fra samme lokalitet er testet med fallprøven, abrasjon og kulemølle. Den ene prøven er i tillegg testet med Los Angeles-metoden. Analyseresultatene er vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav for veg- og betongsformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkframstilling enn den andre.
Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997.
På oppdrag for Vekve Pukkverk A/S er berggrunnen for et 2 km2 stort område kartlagt i detalj i målestokk 1:5000. Området ligger på Kvaløya i nærheten av Tromsø by. I området er det boret, sprengt og samlet inn i alt fem prøver, som igjen er blitt knust ned og analysert med hensyn til kvalitet for framstilling av pukk. Tester som er utført på materialet er fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene er blitt vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
I forbindelse med store setninger i fjellet ved gruveåpningen ved Bleikvassli Gruber er det gjort georadarmålinger for å kartlegge sprekker og sprekkesoner som kan tenkes å ha betydning for arbeidet med å tette fjellet og dermed hindre vanninntrengning i gruva.
Fra IKU, Avdeling for petroleumsgeologi har NGU fått i oppdrag å utføre geo- radarmålinger på Andøya i et avgrenset område nord for Ramsa. Formålet med georadarundersøkelsen var å kartlegge forløpet av fjelloverflaten, løsmasse- tykkelser og variasjoner i løsmassetype i forbindelse med planlegging av refleksjonsseismiske undersøkelser og etterfølgende geologisk kjerneboring.
Det er utført georadarmålinger ved tre lokaliteter i Alta kommune. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Ved Store Leresfjord indikerer georadaropptakene to områder (i priorotert rekkefølge) som kan være av interesse for videre undersøkelser. I et av disse områdene sees skrå reflektorer i mulig grovkornige elveavsetninger.
NGU har på oppdrag fra Rødven vassverk undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser ved Rødven. Vannbehovet er oppgitt til 1,5 - 2 l/s. Undersøkelsene har omfattet fem profileringer med georadar i de mest aktuelle områdene og tre løsmasseboringer på lokaliteter der resultatene fra gepradar- undersøkelsen antydet størst mulighet for løsmasser med god vanngjennomgang. Boringene viser at løsmassene er tette og har dårlig vanngjennomgang.
Previous structural analysis of post L. Devonian faults in the Sunnfjord region outlined the presence of four populations of faults (Braathen,1998). In the present study, analysis of fluid inclusions hosted by minerals sealing populations 1,2 and 4 faults are used as a first approach to estimate pres- sures and temperatures of major faulting episodes. Population 1 faults from Leknes contain primary fluid inclusions with saline aqueous solutions contai- ning 5.8 wt% NaC1.
GMAP is a state of the art computer which performs all processing and plotting tasks usually associated with the storage and presentation of palaeomagnetic pole positions, and generation of palaeographic reconstructions. One of GMAP's special features, which places is ahead of other software of its type, is a built-in, statistically robust, method for fitting smooth curves to weighted palaeomagnetic pole position.
To potensielle pukkforekomster i Snillfjord og Hemne kommuner ble befart og prøvetatt i august-september 1997. Ut fra befaringene ble det laget et geologisk kart som viser at bergarten består av to typer av gneis: en hvit hornblenderik gneis og en rød hornblendeholdig gneis som inneholder noe mindre amfibol. Stedvis opptrer mindre kropper med gabbro og amfibolitt. Alle bergartene i området er påvirket av overflateforvitring.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inne- holdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet.
i august - september 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forsknings- fartøyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av skjelsandførekomstar i utvalde område langs kysten av Troms. Utvalet av lokalitetar vart gjort i eit forstudium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
Norges geologiske undersøkelse sin økte forskningsinnsats på grunnvann i fjell gjennom forskningsprosjektet "Bruddsoner og grunnvann i Sunnfjord" har hatt som mål å fremskaffe en regional forståelse av deformasjonen langs større post- devonske lineamneter/bruddsoner i krystalline bergarter og disse lineamentenes betydning for vanngiverevne i borebrønner.
I september-oktober 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forskingsfartyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av undersjøiske sand- og grusforekomstar i kyst- og fjordstrøk i Troms. Formålet var å påvise førekomstar som kunne nyttast for uttak av sorterte massar eller som akviferar for salt grunnvatn. I undersøkinga vart det fokusert på relativt store randtrinn og elve-/bekke-delta og vifter.
I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m.
Rapporten beskriver de ulike bergartene mellom Ringerike og Sandvika, og deres hydrogeologiske egenskaper. Samtlige foreliggende forslag til traseer gjennomgås, og områder med vannproblemer og antatt behov for tetting beskrives for hver trase. Kriterier for tettingsbehov er beskrevet. Disse er utarbeidet av NGI i samråd med NGU og Jernbaneverket.
I forbindelse med utnyttelse av grunnvann til drikkevannsforsyning i Misvær er det satt ned produksjonsbrønner og observasjonsbrønner ved Mohus. Geofysiske undersøkelser og sonderboringer viser at akviferen ligger i et glasifluvialt delta som består av grus og sand med en mektighet av det vannførende lag på 19m Et langtids pumpeforsøk ble utført i perioden 14/10 - 30/9-96.
Structural studies in the Sunnfjord region of western Norway, focused on faulting episodes that post-date the major period of Devonian extension, yield data that are relevant to the style and evolution of brittle faulting. Major brittle structures in the region generally divide into (i) E-W faults and (ii) N-S lineaments with subordinate NE-SW and NW-SE structures. In close association with these large-scale features, four distinct groups/ populations of mesofaults can be distinguished.
NGU har tidligere påvist gode muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser på Nesflaten og har anbefalt plassering av fullskala brønn for langtids prøve- pumping (Midtgård m.fl 1997). Kommunen ønsket imidlertid å få utredet mulighetene for alternativ plassering av grunnvannsbrønn så nært dagens vann- inntak i Brattlandselva som mulig.
Fortrolig til 04.05.2003. The Engebøfjellet eclogite deposit is situated at the northern side of Førde- fjord near the small community Vevring in Naustdal kommune, Sogn og Fjordane county, W.Norway. Geologically the Førdefjord area belongs to the "Western Gneiss Region", between the Devonian Kvamshesten basin to the south and the Devonian Håsteinen basin to the North.
På oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Region Nord-Norge, har NGU utført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Bardufoss hovedflystasjon ved tettstedet Andselv i Målselv kommune. Undersøkelsen har omfattet fire avfallsfyllinger og fem områder med mulig oljeforurenset grunn. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegg utbredelsen av og forurensningssituasjonen for de foran anførte områder, tilsvarende fase 2 i SFTs veiledning 91:01 (Avklarende undersøkelser).
I forbindelse med "Program for vannforsyning" har NGU gjennomført grunnvannsundersøkelser ved Kvina og Aldersundet i Lurøy kommune. Mulighetene for uttak av grunnvann i fjell er vurdert for forsyningsstedet Kvina. Vannbehovet er oppgitt til å være ca. 0,8 l/s. Vurderingene er gjort på grunnlag av befaring, sprekkekartlegging, studie av ulike kart og opplysninger om tidligere boringer. Vannbehovet bør kunne dekkes ved å bore inntil 3 av de foreslåtte borehullene.
I forbindelse med prosjektet "Økt bruk av grunnvann" har NGU i 1998 gjennomført grunnvannsundersøkelser for forsyningsstedet Nedre Breivik i Skjerstad kommune, Nordland fylke. Det er undersøkt muligheter for grunnvannsuttak fra elvesletten ved Mølnelva. Vannbehovet er oppgitt til 2,0 l/s. Feltundersøkelsene har omfattet befaring, løsmasseboringer, kapasitetstesting og uttak av masseprøver og vannprøver.
I samarbeid med Rogalsnd fylke har NGU skaffet til veie geologiske data, utført kartlegging og sammnestilt ewt berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:25 000 over området Sokndal - Mydland - Berrefjord. I tillegg er det gjort innledende betraktninger om mineralressurser. Tilsammen utgjør dette Del 1 av et planlagt 2-årig prosjekt som er rettet mot mineralske ressurser.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
I forbindelse med Folkehelsas prosjekt "Forbedring av drikkevannskvalitet fram mot år 2000" har Aure kommune kontaktet Norges geologiske undersøkelse for å få utredet mulighetene for grunnvannsforsyning til flere små forsyningssteder i kommunen. Vannbehovet for de aktuelle forsyningssteder varierer fra 0,04 l/s til 0,16 l/s. Dette er vannmengder som det kan være mulig å oppnå ved boring i bergarter som opptrer i Aure kommune. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/pr. person pr.

Pages