32 results
Denne rapporten presenterer foreløpige resultater av feltarbeid i området øst for Røssvatnet i Nordland, utført i perioden 9 juli - 10 september 1997. Arbeidet gjennomføres som et samarbeid med NGU og Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo i forbindelse med førsteforfatterens hovedfagsoppgave.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en gabbroforekomst ved Skutvik i Hamarøy kommune. To prøver fra samme lokalitet er testet med fall- prøven, abrasjon, kulemølle og Los Angelesmetoden. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav og anbefalinger innen veg- og betongformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkfremstilling enn den andre. Den beste prøven viser middels gode styrkemessige og abrasive egenskaper.
I samarbeid med Hamarøy kommune er tre områder undersøkt med hensyn til natur- stein; Skarvika ved Nordkil, Vassåsen ved Buvåg og et område ved Skutvik. Bergartene som er undersøkt i områdene er menzonitter (Skarvik og Skutvik), diabaser (Skarvik, Vassåsen og Ekra ved Skutvik), geanitter (Skarvik og Nes ved Skutvik) og gabbro (Utåker ved Skutvik). Arbeidene som er gjort er vurder- inger i felt, uttak av prøver og småblokk som er saget og polert ved NGUs geo- datasenter på Løkken.
Studies of metal zonations in the Bleikvassli deposit are important, both for detailed planning of a drilling program and for subsequent interpretations of the results. For this investigation, drillhole data were selected from profiles throughout the deposits at intervals of about 100 meters, except for the old, southern part of the deposit, where all profiles where used because of scarcity of data.
PPå oppdrag av Statens vegvesen, Nordland vegkontor er det utført batymetriske målinger i Tysfjord, Tysfjord kommune, Nordland fylke. Hensikten med målingene var opprinnelig ved seismikk og ekkoloddregistreringer å finne en mulig tunnel- trase fra Skardberget (eventuelt Bremsneset) til Korsnes og kartlegge løs- massedekket over fjell. Det viste seg snart at fjorden i det aktuelle området var for dyp til at det var økonomisk interessant å fortsette planleggingen av en undersjøisk tunnel.
Marmorforekomsten ved Lkøshammeren er kartlagt i skala 1:2000, og resultatene er sammenstilt med tidligere undersøkelser og kjerneboring. Det er videre foretatt volumberegning ut ifra digitale terrengmodeller, og det konkluderes med et totalt volum på rundt 270.000 m3 av tilgjengelig fargebåndet marmor.
Det er i dette arbeidet gjort gravimetriske modellberegninger langs 13 profiler over kaledonske dekkebergarter fra Hamarøy i Nordland til Grong i Nord- Trøndelag. Datagrunnlaget for undersøkelsen er NGUs databaser for gravimetri og petrofysikk og geologiske kart i målestokk 1:250 000. Dekkebergartenes tykkelse over grunnfjell er beregnet.
På oppdrag er det knust ned og analysert steinmateriale fra en forekomst med øyegneis på Lille Hjartøy vest for Bodø. To prøver fra samme lokalitet er testet med fallprøven, abrasjon og kulemølle. Den ene prøven er i tillegg testet med Los Angeles-metoden. Analyseresultatene er vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav for veg- og betongsformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkframstilling enn den andre.
I forbindelse med store setninger i fjellet ved gruveåpningen ved Bleikvassli Gruber er det gjort georadarmålinger for å kartlegge sprekker og sprekkesoner som kan tenkes å ha betydning for arbeidet med å tette fjellet og dermed hindre vanninntrengning i gruva.
Fra IKU, Avdeling for petroleumsgeologi har NGU fått i oppdrag å utføre geo- radarmålinger på Andøya i et avgrenset område nord for Ramsa. Formålet med georadarundersøkelsen var å kartlegge forløpet av fjelloverflaten, løsmasse- tykkelser og variasjoner i løsmassetype i forbindelse med planlegging av refleksjonsseismiske undersøkelser og etterfølgende geologisk kjerneboring.
I forbindelse med utnyttelse av grunnvann til drikkevannsforsyning i Misvær er det satt ned produksjonsbrønner og observasjonsbrønner ved Mohus. Geofysiske undersøkelser og sonderboringer viser at akviferen ligger i et glasifluvialt delta som består av grus og sand med en mektighet av det vannførende lag på 19m Et langtids pumpeforsøk ble utført i perioden 14/10 - 30/9-96.
I forbindelse med "Program for vannforsyning" har NGU gjennomført grunnvannsundersøkelser ved Kvina og Aldersundet i Lurøy kommune. Mulighetene for uttak av grunnvann i fjell er vurdert for forsyningsstedet Kvina. Vannbehovet er oppgitt til å være ca. 0,8 l/s. Vurderingene er gjort på grunnlag av befaring, sprekkekartlegging, studie av ulike kart og opplysninger om tidligere boringer. Vannbehovet bør kunne dekkes ved å bore inntil 3 av de foreslåtte borehullene.
I forbindelse med prosjektet "Økt bruk av grunnvann" har NGU i 1998 gjennomført grunnvannsundersøkelser for forsyningsstedet Nedre Breivik i Skjerstad kommune, Nordland fylke. Det er undersøkt muligheter for grunnvannsuttak fra elvesletten ved Mølnelva. Vannbehovet er oppgitt til 2,0 l/s. Feltundersøkelsene har omfattet befaring, løsmasseboringer, kapasitetstesting og uttak av masseprøver og vannprøver.
På oppdrag fra Kystverket 4.Distrikt og 5.Distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking med grabb i Sandtorg- straumen i Tjeldsundet. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge vanndyp, mektighet og hovedtyper av sedimenter i forbindelse med mudring og deponering av masser i reservoar. Sedimentene i det kartlagte området er tolket til å bestå av et øvre lag med sandige sedimenter (skjellsand i overflaten).
I området ved Aldersundet opptrer linser av kadonske bergarter omgitt av prekambriske granitter og gneiser. De kaledonske bergartene består av kalkholdige skifre, glimmerskifre og mer eller mindre rene kalker. Kalksteinen på Aldra og ved Aldersundet er undersøkt med hensyn til kvalitet og kvantitet for økonomisk utnyttelse. På Aldra er det etablert et stikningsnett som er brukt for geologiske observasjoner, prævetaking og senere ved diamantboring.
I denne rapporten gis en foreløpig oppsummering av Testprosjekt Finneidfjorden, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt "Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge". Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU.
This report presents preliminary results of detailed geological follow-up studies and diamond drilling carried out in the Okstindan Area, Nordland, Norway in the period July to August 1997. Preliminary results from drilling done in November and December 1997 is included in this report. Field work to the south and at the base of the Okstindan massif along the Kongsfjell / Anders Larsa contact revealed no signs of mineralization.
I samarbeid med Rana kommune og Nordland fylkeskommune har NGU gjennomført grunnvannsundersøkelser i følgende områder i Rana kommune: Ved Dalselv er det ved Litlforsen påvist permeable sand/grus masser til ca 12 m dyp. Vannanalyser viser høye verdier for jern, og det anbefales å gjennom- føre langtidsprøvepumping (ca.3 mnd) for å undersøke vannkvaliteten. Ved Røsvoll/Skonseng er det gode muligheter i området der Mølnbekken møter Vollbekken. Her er det påvist ca.
Etter henvendelse fra Hamarøy kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert tre kilder ved henholdsvis Steinsland, Øverås og Vegglandet med tanke på flaskevannsproduksjon. Et viktig kriterium for lokalisering av virksomhet rettet mot eksport av vann er tilgang til dypvannskai for å holde transportkostnadene så lave som mulig for å være konkurransedyktig i forhold til tilsvarende bedrifter lengre sør i Norge. Hamarøy kommune ligger i meget naturskjønne omgivelser.
Værøy kommune har bedt NGU om bistand i arbeidet med å utbedre grunnvannsbrønnene ved Sørlandet vannverk. Det finnes ikke komplette data på vannkvalitet og kapasitet og NGU har derfor fått i oppgave å undersøke dette for hver enkelt av brønnene. Det er analysert vannprøver fra 12 brønner og fra samlekum for fysikalsk-kjemiske parametre.
Rapporten beskriver prosedyrer for innsamling av georadar borehullsdata til bruk i framstilling av tomografiske bilder der Sensors & Software's borehullsutstyr benyttes. En detaljert beskrivelse av prosessering av slike data er også presentert. Prosedyrene er illustrert ved resultater fra testmålinger mellom to borehull ved Bleikvassli gruve. Innsamling av data for borehullstomografi er en relativt tidkrevende prosess, og EM-signaler fra radarantennene har forholdsvis liten rekkevidde.
Som en del av Nordlandsprogrammets Bleikvassliprosjekt ble det i 1995 utført TFEM-målinger i et større område rundt Bleikvassli Gruber. Ved Brunesbekken på vestsiden av Kongsfjellet ble en leder indikert på 100 m dyp i forbindelse med utgående av en kjent mineralisert sone. Den kjente sonen er ikke av økonomisk interesse i utgående, men målingene indikerte en bedre ledningsevne mot dypet. Høsten 1997 ble dypanomalien testet med 6 borhull.
Frie emneord: Kalkspat NGU ble i brev av 10.09.97 fra Nordland fylkeskommune forespurt om en befaring av kalksteinforekomster i Rødøy kommune. Hensikten var å lokalisere områder/ partier av marmor som kan tenkes å få en industriell utnyttelse. Med bakgrunn i opplysninger fra tidligere karbonatundersøkelser i kommunen ble befaringene begrenset til en karbonatformasjon på sydsiden av Tjongsfjord- halvøya på strekningen Segelfor - Tjong. Undersøkelsene ble i hovedsak avgrenset til tre områder.
Grusørene i og langs Blakkåga og Røvassåga er kasrtlagt mellom Blakkåga bru og Seterås sør for samløpet med Svartisåga. Grusørenes størrelse og form er kart- lagt. Mengden av grus som avsettes på ørene er skjønnsmessig vurdert. Erosjon langs elvebreddene er kartlagt. Uttakssteder for sand og grus i/langs elva er avmerket, og et grovt anslag over uttatte kvanta er angitt for flere av uttaks- områdene. Generelt sett er det liten akkumulasjon av sand og grus på elveørene i under- søkelsesområdet.
The Sveconorwegian magmatic and tectonometamorphic evolution of the high-grade Proterozoic Flekkefjord complex, South Norway.Torgeir FalkumPage(s): 5-33
This report will show the results obtained within the co-operative project concerning the dolomite marble potential in the Ofotensjord area. The main objectives were to find dolostones which may be used in the industry as an industrial mineral. The entirely tectono-stratigraphic section of the area only two from three marble sequences are known to contain the major developments of the dolomite marbles. These are the Evenes and Hekkelstrand Marble.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.