202 results
Undersøkelsen hadde fire oppgaver med følgende konklusjoner: 1. Om mulig gi en sikrere tolkning langs den tidligere påviste dyplederen i Kjempheia. Tolkningen er fortsatt usikker, men det ansees for mest sann- synlig at dyplederen påvist i Kjempheia er samme leder som påvist Bh-8217. 2. Borhullsmålinger i Bh-8217 for å vurdere om den påviste leder var anomali- årsaken til bakkemålingene i 1982. Årets målinger bekreftet dette. 3.
På oppdrag fra Norges geografiske oppmåling har NGU samlet opplysninger om kartmateriale tilgjengelig for å sammenstille et jordartskart over Norge. Kartmaterialet er vurdert både m.h.p. kvalitet, arealdekning og videre bearbeidelse. Målestokk 1:1 mill. er egnet for et jordartskart over Norge. Samtidig som dette er et gunstig format, har brukerhensyn og vurdering av kvalitet vært grunnleggende argumenter for denne vurdering.
Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill.
Vannforsyning i fjellbrønner til planlagt boligfelt, i første omgang ca. 20 hus. Har en borebrønn med 2 000 l/time - høyt kimtall. Bergart, forholdsvis finkornet granitt og gneisgranitt, hovedsprekker nordnordvestsydsydvest, steilt fall mot vestsydvest. Alternative boreplasser ble tatt ut.
Vannressurskart 1914 II, Askim er under arbeid. Under feltarbeidet ble det oppdaget interessante grunnvannsreservoarer innenfor Aurskog-Høland kommune. Kommunen arbeider i disse dager med vannforsyningsplaner. Dette er en foreløpig orientering til kommunen vedrørende de undersøkelser som er gjort. Det pekes på mulighetene for en mer detaljert undersøkelse av grunnvann som alternativ vannforsyningskilde.
De naturgitte forhold i Hentidalen ligger vel tilrette for søppeldeponering. Avskjæring av nedbørsfeltet er ønskelig. Dalen vil gi god kontroll på sigevannet. Miljøproblemer som følge av kort avstand til bebyggelse er ikke vurdert.
Tyngdemålinger ble utført langs tre profiler like nord for den kjente Jacupi- rangittforekomsten i Kodal. Hvert profil var 2 km langt, og det ble målt for hver 50 m. De to sørligste profilene viser klare positive anomalier. Modellberegninger viser hvilke anomalier en del tyngre kropper vil gi. Disse anomaliene er sammenlignet med de målte anomaliene. Det anbefales å undersøke geologien mer langs profilene og å gjøre flere tetthetsbestemmelser.
Undersøkelsene av klebersteinsforekomster var en del av Nord-Gudbrandsdals- programmet og omfattet områder nord for Vågåvatn på kartblad 16181 Vågå (1:50 000). Målsettingen var å undersøke mulighetene for drift av kjente kleberfore- komster og omvandlete deler av Otta serpentinkonglomerat. Undersøkelsen omfatter 8 forekomster. Bare Vistebruddet peker seg umiddelbart ut som drivverdig mens kleberdraget ved Åbakken må røskes/ diamantbores for å finne ut om det er økonomisk interessant.
Vannforsyning til 1 400 p.e. kan trolig skaffes fra eksisterende Svinevoll vannverk med tillegg av nye 2 lokaliteter for prøveboring er uttatt.
Rapporten inneholder systemdokumentasjon for et program skrevet for re- gistrering av veieresultat fra digital vekt (Mettler PK300), beregning av glødetap, prosent glødetap og prosent aske. Disse dataene samles på en re- sultatfil sammen med prøveidentifikasjon for overføring fra HP-85 til HP-3000.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted mellom finskegrensen og USB's område fra 1981. Området ligger i Karasjok kommune, Finnmark fylke og er i denne rapporten kalt Karasjok 82. Området omfatter også en stripe nord for Karasjok tettsted mellom Folldal Verks område fra 1981 og A/S Sydvarangers område nord for Karasjok tettsted som tidligere er målt fra helikopter. Det ble fløyet ca.
A regional gravimetric survey has revealed a strong anomaly south of Kauto- keino. Later detailed measurements shows that the anomaly consists of N-S and E-W trending limbs. The anomaly coincides with a vulcano-sedimentary sequence, largely greenstone. The residual gravimetric anomaly has a maximum of 25 mgal. The greenstone consist of metadiabase, metabasalt, tuffite and highly conductive graphite schists.
Undersøkelser og plasseringer av rørbrønner i løsavsetningene langs Rauma for grunnvannsuttak. Forholdene i området er komplisert med hensyn til sedimentfordeling og jerninnhold i vannet. Imidlertid ser det ut til at problemet er løst.
Det er tatt ut 4 borplasser i permisk granitt for supplerende vannforsyning til ca. 30 husstander, hvorav et mindre antall gårdsbruk.
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske målinger på bakken og i borhull ved Borvasselv skjerp sommeren 1983. Videre meddeles resultatene fra laboratoriemålinger av ledningsevne, egenvekt, susceptibilitetm samt resultater fra AMT- og gravimetriske modellberegninger. Hensikten med undersøkelsene var å prøve å kartlegge en kissones forløp i felten. Undersøkelsene har mislyktes i sitt egentlige formål, men det har fremkommet detlajer som fremdeles gjør feltet økonomisk interessant.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal.
Sommeren 1980 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 935 km2 stort område i indre Skjomen i Nordland. Undersøkelsene viser tildels sterke anomalier. De øvrige elementene i undersøkelsene viser stort sett bare variasjoner i bakgrunnsverdier i de forskjellige bergartskomplekser.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse til kartblad Evje (M1:50 000). Berggrunnen i området består av flere gneistyper og en kompleks serie med basiske, intermediære og sure intrusiver. En del av intrusivbergartene er yngre enn gneisene og er dannet for 1350-900 millioner år siden, mens andre har en usikker kronologisk posisjon.
Rapporten inneholder resultater fra Turam-målinger over et ca. 3 km2 stort området ved Gal'lujav're nord for Karasjok i Finnmark. De ledere som ble påvist har alle lav ledningsevne og begrenset strøkutstrekning. Den Turam-anomali som ble undersøkt ved boring viste seg å skyldes mineralisering uten økonomisk interesse og målingene gir ikke grunnlag for å anbefale boring for å undersøke noen av de andre anomaliårsakene.
Registrering av potensielle grunnvannsresurser i løsmasser, i Hol kommune innenfor kartbladene 1516 II og III. En rekke forekomster ble registrert ved overflatekartlegging, og en del av dem er sannsynligvis forurenset. Et område ble anbefalt å gå videre med undersøkelser i. Vannet skal eventuelt eksporteres som drikkevann.
Rapporten tar for seg 3 typer linjevelgere med beskrivelse og vurdering av hver enkelt type. De tre linjevelgerne er : Norwegian DataComm/EX-4, UPNOD/TCS2000, CPT/ODL-5800. Konklusjon er at UPNOD/TCS2000 er den mest passende for NGU's behov.
Et område på ca. 1 km2 beliggende Kvalfjorden NØ for Hammerfest er undersøkt m.h.p. grunnvannsmuligheter i fjell. Det er tatt ut 5 aktuelle borpunkter. Tre av disse foreslås som prøveboringer. Nedbørsområdet er lite og nydannelsen av grunnvann begrenset. Mulighetene for et ønsket uttak på 10-12 m3/t synes ikke gode.
The Vaddasgaisak Metagabbro is an internally deformed and recrystallized gabbroic intrusion. Layered and non-layered zones, zones of different grainsize, and zones with and without olivine have been mapped. The western margin shows intrusive relationships with Ankerlia Metagreywacke.
Hardtsittende silt-/leirbelegg på kornene, høyt humusinnhold og tendenser til sandpukkel gjør materialet i det undersøkte området uegnet til de fleste veg- formål og som betongtilslag. Det er nødvendig med relativt omfattende materialforbedrende tiltak som vasking, knusing og eventuelt fraksjonering for å oppnå tilfredsstillende renhet og korngradering. Materialets mekaniske egenskaper synes tilfredsstillende til de fleste formål.
User's manual for the finite element program TURAM is described. With the program we can calculate theoretical anomaly curves over real geological two- dimensional structures in the field of a line source of current for either the conventional Turam or the so-called Elfast version. The program is user oriented an uses automatic grid generation.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei og rundt større vann. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50.000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc Ce, La.).
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart i A4-format.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinat- festet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart i A4-format.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei og rundt større vann. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La).
Eventuell samvariasjon mellom antall malmforekomster og skjerp registrert i NGUs bergarkiv på den ene siden og forskjellige sykdommer på den andre, er undersøkt. Det er brukt kommunale verdier; malmforekomstene er angitt som forekomst pr. areal og sykdomsdata som dødsrater. Ingen type malmforekomster viste noen samvariasjon med de dødeligheter som er tatt med i undersøkelsen.
På kartblad Trondheim er det tegnet soner rundt befolket område. Det er tegnet inn 4 forskjellige influenssoner. På grunnlag av dette er det anslått hvor stor del av hver kommune som anses å være befolket. Mulig bruk av slike kart ved sammenstilling av geokjemiske og medisinske data er diskutert, og sammenlignet med bruk av rutenett.
Det ønskes vannforsyning til to mindre tettsteder, hver med mindre enn 100 fastboende. Undersøkelsene viser at strandvollene på de to steder er nokså likt oppbygget. Ved Stave har en kvalitetsproblemer i de nedre deler av grunnvannsonen, ved Skogvoll varierer vannkvaliteten fra sted til sted, men er gjennomgående best på sjøsiden av strandvollen. Det er foretatt sonderingsboringer i 3 punkter og uttak av vann- og masseprøver i 2 punkter + en vannprøve fra en etablert vannforsyning.
Uttalelse i forbindelse med utvidelse av idrettsplass og grusuttak som kan innvirke på grunnvannsuttaket i området, som forsyner Tretten tettsted og A/S Felleskjerningen.
Forskjellige geokjemiske metoder er blitt utprøvet ved Sæteråsen niob- forekomst. Forekomsten består av to lavalinser av afyrisk trakytt og er omgitt av porfyrisk lava, larvikitt og nordmarkitt. Forekomsten inneholder også sjeldne jordelementer thorium og uran.
Bergarttene på Stonglandet består for en stor del av massive gneisgranitter. Grunnvannsforsyning fra fjellboringer vil være betinget av at en kan bore i større sprekkesoner. Slike finner en i nærheten av Valvågen og Stangnes, og det er her muligheter for akseptable borresultater. Boringer i området ved Hofsøybotn vil være sjansepregede.
Rapporten behandler kleberforekomster i Nord-Gudbrandsdalen utenom områdene Åsårlia-Nysetri-Fredheimbruddet og Råsdalsfjell (rapp. 1709H) og omr. NV for Vågåmo (rapp. 1709/C). De undersøkte klebersteinforekomstene er stort sett små og av ingen eller marginal økonomisk betydning med unntak av forekomstene i Lesjehorrungane som er på flere millioner tonn. Rapporten inneholder for de fleste forekomstene detaljerte opplysninger om klebersteinens mineralsammensetning og kjemi.
Et nyåpnet massetak ved Randem gård ca. 2 km SSØ for Mysen er det undersøkt m.h.p. løsmasse- og grunnvannsforhold. Det er utført sonderinger og satt ned sandspiss for formålet.
For å spare unødvendige kostbare overføringsledninger, anbefales flere enkelt- vannverk for naturlig boligkonsentrasjoner i bygda. De fleste synes å kunne baseres på sjaktebrønner som mates fra elver. Hvor forholdene synes mer tvilsomme, er det tatt ut boreplasser i fjell.
Brukerveiledning for 2 veieprogram VEI1 og VEI2 og for overføring av veiedata fra HP-85 til HP-3000. VEI1 og VEI2 er program som kjøres på HP-85 med ana- lysevekt Mettler Pk 300 tilkoblet. Veieprogrammene registrerer veieresultat og utfører beregning av glødetap og aske (i gram og prosent). Arbeidet er utført som hovedoppgave av Atle Solbu og Øyvind Johansen. Begge Studenter ved TIH. Veileder Bjørg Engesæth.

Pages