143 results
Humusprøve-materialet fra Landsskogtakseringen 1960 i Nord-Trøndelag er delt inn i undergrupper på grunnlag av de bergartsenheter som underligger de enkelte prøvelokaliteter. Det er beregnet statistiske parametre for prøvematerialet, og kumulative frekvensfordelingskurver for de tolv elementene Cu, Pb, Zn, Cd, Ag, Ni, Co, Fe, Mn, V, Cr, og Mo er tegnet opp. Elementfordelingen i humus er videre anskueliggjort ved hjelp av data- maskintegnede kotekart.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart i A4-format.
Det er utført geokjemisk bekkesedimentprøvetaking på kartbladene 19342, 20332 og 3 samt 20324, i tidsrommet 29.6 -10.8.82. Analyser fra undersøkelsen viser ingen anomali-områder på kartblad 19342 Iesjav'ri. I det sørlige området, Anarjåkkaområdet, (20332 - 3 og 20322) framkommer tre områder hvor Ag- verdiene skiller seg vesentlig ut over bakgrunnsnivå.
Området ved Sommerset er en del af et større område, der er undersøgt af Henrik Stendal (1981 og 1982) i forbindelse med kontaktzonerelationer. Lithologien omfatter et grundfjeld af gnejs-granit, der danner en skarp kontakt til en psammitisk til pelitisk metasedimentenhed. Mineraliseringerne omfatter U+Mo i et 5 m tykt glimmerrigt lag i graniten og i kontaktzonen i et max 1 m bredt bælte. Alle mineraliseringerne synes at ligge i granitiske pegmatiter eller andre felsiske segretioner.
Rapporten inneholder en systemdokumentasjon for plotteprogram for sand- og grusressurskart. Nødvendig kartinformasjon ligger lagret i grusregisteret. Kart tegnes ut på grunnlag av utplukk fra denne databasen. Det kan plottes på HP-plotter (strekplotter) eller Applicon (fargeplotter). Kart i målestokk 1:50 000 er standardprodukt. Det plottes i dette tilfelle på folie med topo- grafi. Målestokken kan velges av bruker og plottegrunnlaget kan være papir eller folie med eller uten topografi.
Det ble målt i alt 18 1:50 000 kartblad langs Helgelandskysten fra Bindal til Melfjordbotn. Av disse ble 16 ferdigmålt. De store områdene med granitt og gneis hadde en bakgrunnsaktivitet mellom 100 i/s og 200 i/s. Radioaktiviteten var lavere i de kaledonske bergartene. Den høyeste radiokativiteten på 250 i/s ble målt i en granitt ved Leiråga nord for Mo i Rana og ved foten av Torghatten syd for Brønnøysund.
Rapporten omfatte pumping av 8" rørbrønn, plassert ved Sundkilen i Kvitseid kommune. Prøvepumping ble første gang utført i 1974 og annen gang i 1982. Forholdene i løsavsetningen der rørbrønnen er plassert og medfører store jernutfellinger.
Hensikten med målingene var å kartlegge sulfidmineraliseringene i et ca. 2x 3 km stort område vest for Låne i Ramnes kommune for å forsøke og finne ut om området lar seg innpasse i en porphyry-modell og eventuelt bestemme hvor i modellen en befinner seg. Det ble benyttet de kombinerte målingene IP-, ledningsevne- og selvpotensial for å kartlegge sulfidmineraliseringene.
"Journalsystem for analyseoppdrag" inneholder følgende funksjoner: - oppslag i og vedlikehold av generell informasjon om oppdrag - referanser til prosjekt og til relaterte oppdrag - referanser til analyseresultat og andre aktuelle datafiler - søking i oppdragsdata innen tidsintervaller og ut fra forskjellige søke- begreper og kombinasjoner av disse. - skille mellom planlagt og utført arbeid - skille mellom analysetyper og ulike trinn i preparering av prøver.
Ved Lømoen er det gode muligheter til å ta ut dekkmasser til eventuell søppel- plass. Det vil by på problemer å få renset sigevannet i løsmassens langs Lygna. Det er nødvendig med oppfølgende undersøkelser.
"Journalsystem for analyseoppdrag" inneholder følgende funksjoner: - oppslag i og vedlikehold av generell informasjon om oppdrag - referanser til prosjekt og til relaterte oppdrag - referanser til analyseresultat og andre aktuelle datafiler - søking i oppdragsdata innen tidsintervaller og ut fra forskjellige søke- begreper og kombinasjoner av disse - skille mellom planlagt og utført arbeid - skille mellm ulike analysetyper og ulike trinn i preparering av prøver.
Omhandler vannstandsregistreringer i forbindelse med pumpeforsøk av grunn- vannsanlegg i Dalsbygda, basert på filterbrønner i løsavsetninger.
Det er tatt ut 4 mulige borplasser for supplerende vannforsyning til hyttefelt.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for svenskegrensen mellom Blåfjell i øst og Reinhornfjell i vest. Området dekker ca. 350 km2 og er i denne rapporten kalt SØRLI 82. Det ble fløyet ca. 1 750 km profil og profilavstand og flyhøyde var henholdsvis 200 meter og 200 fot.
Bekkesedimenter er samlet inn fra 91 lokaliteter i kommunene Askvoll, Bremanger, Høyanger og Solund i forbindelse med NGU-prosjekt nr. 1733. Prøvene er analysert på 23 grunnstoffer. I forbindelse med forberedelsene til et geokjemisk kartleggingsprogram, som skal omfatte hele fylket, var det ønskelig å få oversikt over det eksisterende geokjemiske datamaterialet.
Hensikten med målingene var å undersøke om det i nærheten av Skorovas Gruber var mulighet for økonomisk interessant malm. Det ble benyttet turammålinger - delvis målt med flere frekvenser. Energiseringen var for det meste induktiv. Det framkom anomalier ved vestenden av Store Skorovatn som indikerte til- stedeværelsen av en leder på ca. 50-100 m dyp.
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljerte kvartærgeologisk kart for de store løsmassene langs dalbunnen i både Valldal og Norddal, samt foreta opp- følgende undersøkelser av viktige sand- og grusressurser. Det foreligger to foreløpige kvartærgeologiske kart, ett fra Valldal i målestokk 1:20 000 og ett fra Norddal i målestokk 1:5000. Kartene er sort/hvitt kopier basert på ett sammensatt topografisk grunnlag utenfor offisiell kartbladinndeling.
Formålet med målingene var å undersøke grunnforholdet i en trase for en planlagt motorvei. Det ble målt et seismisk refraksjonsprofil på 420 meter tvers over en rygg. Det foreligger ingen formell rapport over målingene men. G. Hillestad har skrevet et notat datert 14.12.1983. Ellers finnes en plansje 2108 A som inneholder oversiktskart og grunnprofil. Profilet viser overdekkets mektighet samt lydhastighet i både overdekket og i fjellgrunnen.
Programmet KARTPLOT tegner tegnforklaring til kart på HP7580-plotteren. Programmet benytter to filer (symbolfil og definisjonsfil) som brukeren har laget på forhånd. All plotting skjer fra subrutinen KARTSYM som kan kalles fra andre programmer.
Rapporten inneholder en brukerdokumentasjon for plotteprogram for sand- og grusressurskart. Nødvendig kartinformasjon ligger lagret i grusregisteret. Kart tegnes ut på grunnlag av utplukk fra denne databasen. Det kan plottes på HP-plotter (strekplotter) eller Applicon (fargeplotter). Kart i målestokk 1:50 000 er standardprodukt. Det plottes i dette tilfelle på folie med topo- grafi. Målestokken kan velges av bruker og plottegrunnlaget kan være papir eller folie med eller uten topografi.
Repporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og diamantboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Tilsmmen er det tatt 1129 m kjerneprøver fordelt på 11 hull. Analyser av disse prøvene viser at den mineraliserte sonen har en lengde på over 700 m og en tykkelse på 2-4 m. Mineraliseringen av uran og thorium er imidlertid meget uregelmessig langs denne sonen.
Undersøkelsene tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F) har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1)Landsat-1 data og 2) digitaliserte, multispektrale flybilder, oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut.
Som en del av geologisk ressurskartlegging i Nord-Trøndelagsprogrammet, ble det i 1983 samlet inn geokjemiske prøver med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. På 205 lokaliteter ble det samlet inn seks prøver: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og løsmasse (forti morene). I denne rapporten beskrives den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.

Pages