202 results
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
Trykt i farger; Beskrivelse i NGU Skrifter nr.72
25 registrerte forekomster i Snillfjord kommune har et totalt volum på ca. 17 mill. m3 sand og grus. Forekomstene domineres av sandige masser. Gneisbergarter dominerer bergartssammensetningen i løsmassene. Glimmerinnholdet er gjennomgående lavt i finfraksjonen. Lite av forekomstene er båndlagt av arealbruk som kan skape konflikt for masseuttak. En mer detaljert undersøkelse av en del av forekomstene anbefales.
Det er tatt ut borplasser for prøveboring etter grunnvann i fjell for å for- syne påtenkt boligfelt med i alt ca. 100 boliger.
Mai 1983 ble det utført geologiske undersøkelser for grunneiere i Lysfjord- mana, Bindal kommune. Undersøkelsene ble utført for å beregne volum av masser som båndlegges/tas ut i forbindelse med en vegskjæring gjennom Lysfjordmana. Løsmassenes kvalitet er også undersøkt m.h.p. mulig anvendelse som byggeråstoff (vegbygging, betongtilslag). Hovedkonklusjon er at Lysfjordmana består av sandrik, grusfattig morene. Materialets mekaniske egenskaper er gode.
På oppdrag fra Namdalseid kommune og Nord Trøndelag fylke er det utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Namdalseid tettsted i Namdalseid kommune. Det er foretatt vurdering av områder for plassering av boligfelt, industri og kirkegård med tanke på fundamentering og infiltrasjon for avløpsvann. Boringer og prøvetakinger er ikke utført. Fundamenteringsforholdene synes å være tilstrekkelig gode med tanke på mindre utbygginger.
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
Undersøkelsen hadde fire oppgaver med følgende konklusjoner: 1. Om mulig gi en sikrere tolkning langs den tidligere påviste dyplederen i Kjempheia. Tolkningen er fortsatt usikker, men det ansees for mest sann- synlig at dyplederen påvist i Kjempheia er samme leder som påvist Bh-8217. 2. Borhullsmålinger i Bh-8217 for å vurdere om den påviste leder var anomali- årsaken til bakkemålingene i 1982. Årets målinger bekreftet dette. 3.
På oppdrag fra Norges geografiske oppmåling har NGU samlet opplysninger om kartmateriale tilgjengelig for å sammenstille et jordartskart over Norge. Kartmaterialet er vurdert både m.h.p. kvalitet, arealdekning og videre bearbeidelse. Målestokk 1:1 mill. er egnet for et jordartskart over Norge. Samtidig som dette er et gunstig format, har brukerhensyn og vurdering av kvalitet vært grunnleggende argumenter for denne vurdering.
Bekkesedimenter (fraksjon -0.18 mm) ble samlet inn på 85 lokaliteter der bekk krysser kjørbar vei. Det er foretatt analyse av det syreløselige innhold av 29 grunnstoff og total- innholdet av 10 hovedelementer i prøvene. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og edb- tegnede kart i A4-format. Elementfordelingens statistiske parametre er angitt i tabeller.
I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
Feltundersøgelserne i denne rapport er en direkte fortsættelse af feltarbejdet fra 1981 om kontaktrelationer mellom Tysfjord vinduet og de overliggende metasedimenter med henblikk på Mo-U mineraliseringer. Feltobservationer beskrevet i denne rapport er foretaget i Hamarøy, Steigen og Sørfold kommuner, Nordland. Feltarbejdet har ikke givet nogle indikationer om nye mineraliseringer af Mo-U-W. Molybdænglans er kun observert ganske få steder som syd for Vaikvatnet og nord for Horndalsvatnet.
I 1982 ble det prøvetatt bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, morene og humus fra 40 000 km2 i Finland og 13 000 km2 i Norge. I Finland ble det også samlet inn etasjemose på alle prøvesteder og i Norge blekjord på utvalgte prøvesteder. Måling av bekkevannets pH og konduktivitet ble gjort under feltarbeidet. Ingen prøvetaking ble gjort i 1982 innenfor den svenske del av prosjektet.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
Størstedelen av kartbladet ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Laveste og høyeste punkt er hhv. 265 og 631 m.o.h. Bergarts- og morenestrukturer er orientert tilnærmet N-S. Dreneringssystemer, elver, innsjøer og myrer viser samme hovedretning, men øst-vestlige gjennombruddsdaler som ved Mazejåkka og Lappujåkka gir et rektangulært dreneringsmønster. Sammenhengende morenedekke uten spesielle overflateformer finnes særlig langs de to hoveddalene (langs Mazejåkka og Kautokeinoelva).
Et nytt sentralarkiv byggs opp for å kunne samle data fra all hydrogeologisk virksomhet i Norge. Opplysninger fra brønnborefirmaer og konsulenter ventes å ville utgjøre en vesentlig del av datamaterialet. Arkivet vil gi grunnlagsmateriale for forvaltningsspørsmål, rådgivnings- tjenester, vitenskapelig arbeide og hydrogeologiske publikasjoner som kart og rapporter. Det bør også kunne benyttes av institusjoner utenfor Norges geo- logiske undersøkelse.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandsdalsprogrammet ble det i 1979 og 1980 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området Otta- Vågå og på Sognefjellet. Undersøkelsen førte til flere anomalier. Denne rapporten omhandler resultatene fra den regionale bekkesedimentundersøkelsen. Den videre oppfølging av de anomale verdier er ikke tatt med her, men omhandles i rapportene 1709/I, 1709/L og 1709/P.
Det er tatt ut 4 borplasser i permisk granitt for supplerende vannforsyning til ca. 30 husstander, hvorav et mindre antall gårdsbruk.
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske målinger på bakken og i borhull ved Borvasselv skjerp sommeren 1983. Videre meddeles resultatene fra laboratoriemålinger av ledningsevne, egenvekt, susceptibilitetm samt resultater fra AMT- og gravimetriske modellberegninger. Hensikten med undersøkelsene var å prøve å kartlegge en kissones forløp i felten. Undersøkelsene har mislyktes i sitt egentlige formål, men det har fremkommet detlajer som fremdeles gjør feltet økonomisk interessant.
De naturgitte forhold i Hentidalen ligger vel tilrette for søppeldeponering. Avskjæring av nedbørsfeltet er ønskelig. Dalen vil gi god kontroll på sigevannet. Miljøproblemer som følge av kort avstand til bebyggelse er ikke vurdert.
Kartlegging er gjort for å frambringe bakgrunnsmateriale for en endelig vurdering av et verneforslag for Rokke-raet fremsatt i 1974. I rapporten blir Raet med omkringliggende områder beskrevet fra litt vest for Rokke kirke og ca 2,5 km østover til syd-vest for Tutjern. Både overflateformer, materialsammensetning og dannelseshistorie blir omtalt. Resultatene danner grunnlag for en vurdering av områdets faglige og økonomiske verdier.
Kontaktsonen mellom grunnfjell og kaledonske bergarter i Tysfjord og Skjomen- området er undersøkt ved radiometriske bakkemålinger. Denne feltrapporten beskriver de oppmålte profiler over kontaktsonen. Områder med relativt høyt strålingsnivå er funnet både i tilknytning til kontaktsonens gneiser og i selve grunnfjellsgranittene. Årsaken til det relativt høye strålingsnivået er sannsynligvis U-Th mineraliseringer.

Pages