250 results
Flyfoto er et viktig hjelpemiddel ved kvartærgeologisk kartlegging. Det er reist spørsmål om bruk av nye typer flyfoto (infrarøde og vanlige fargefoto) og kan redusere omfanget av feltarbeidet ved kvartærgeologisk kartlegging. For å svare på dette er denne undersøkelsen gjennomført. I rapporten belyses samspillet mellom film-, kopitype og målestokk, og hvordan disse virker inn på tolkningsmuligheten.
Dette er en fortsettelse av rapport nr. 1662 B. Det er gjort videre forsøk med oksalsyre som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter. Fem forskjellige kis- og sulfidmalmer ble ekstrahert med henholdsvis oksalsyre og salpetersyre og analysert på jern. Oksalsyre tar ut vesentlig mindre jern enn salpetersyre. Seksti sammenslåtte kommuneprøver (bekkesedimenter) fra det sørlige Norge ble ekstrahert med oksalsyre: 1. Koking i 5 min. 2. koking i 18 timer ved værel- sestemperatur.
Uttak av borplass i sprekksone i biolittgranitt for grunnvannsforsyning til villa. Borestedet ligger rett ved jernbanetunellen Asker - Lier og det er fare for at det vil gjøre boringen vanskelig.
Sommeren 1977 ble forekomsten befart i forbindelse med en økonomisk-geologisk oversikt over kartbladet Sauda (1:250 000). Forekomsten ble oppsøkt som asbestforekomst, men undersøkelser av de innsamlete prøvene viste at det finnes milleritt, kobberkis og kromitt i tillegg til asbest. Det ble dess- uten funnet en indikasjon på at Pt kunne være til stede. Sommeren 1978 ble det foretatt en ny befaring av forekomsten (5 dager). Et lite område (7.5 km2) ble da detaljkartlagt (1:6500) og prøvetatt.
Etter anmodning fra Snåsa kommune har NGU undersøkt et kalksteinsfelt inne på Snåsaheia. Hensikten med undersøkelsene var å få belyst mulighetene for uttak av kalkstein til jordbruksformål. Kalksteinsdraget har sin største utbredelse ved gården Tjennaråsen, hvor det også gjennomskjæres av E6. Kalk- steinen er utpreget foliert, middels til grovkornet og blågrå av farge. Tilblandingen av "forurensende" komponenter er noe varierende.
Det var ønsket tilskuddsvann til vannverket som forsyner ca. 25 boliger og ca. 35 hytter. Bergarten er sandsten. Boreplass ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til hyttefelt.
Det var ønsket vann til flere hytter på Kirkøy. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
Uttak av borplass i båndede gneisbergarter for vannforsyning til gårdsbruk. Forholdene synes gode, men det er en del forurensningskilder i området.
Eksisterende borebrønn, 65 m. dyp, var blitt forurenset, sannsynligvis fra løpegårdene for hundene. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten er gneis- granitt.
Etter henvendelse fra Selbu kommune har NGU utført en objektrettet detalj- undersøkelse av en sand- og grusforekomst på Moslett. Hensikten med under- søkelsen var å vurdere om en begrenset del av en større breelvavsetning var egnet som uttakssted for sand og grus. Undersøkelsene besto i detaljert snitt- graving og prøvetaking. Feltresultatene er bearbeidet ved NGU. Det aktuelle området synes å være godt egnet som uttakssted.
I 1978-1980 ble det av Knut Gunnar Amaliksen i samarbeid med NGU foretatt kartlegging og prøvetaking av kvartsganger i Lyklingområdet for å oppnå en bedre forståelse for kvartsgangenes og gullets opptreden. Dette arbeidet ble utført parallelt med Amaliksens hovedfagsarbeide i det samme området. Rapporten gir en oversikt over gullgruvedriftens historie, Lyklingområdets geologi og av resultatene fra knakkprøvetaking.
Et intrusivkompleks med syenitter, feltspatporfyrer og finkornete peralkaline bergarter gjennomsetter larvikittene på Tjøme. De peralkaline bergartene har granittisk stil syenittisk sammensetning, og består hovedsakelig av aplitter og kvartsporfyriske granitter. Disse bergartene har et høyt radioaktivt strålingsnivå, og er sannsynligvis sterkt differensierte og betydelig anriket på elskluderte elementer som Th, Nb og sjeldne jordartselementer.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter det bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO 3- løselig Pb, Zr, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Ag. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfor- delinger redusert inn på A4-format.
Totalt 734 jordprøver ble tatt i et 100 m rutenett i 3 forskjellige områder i Skrukkelia. Prøvene er analysert på Mo, Zn, Pb og Cu og plottet på kart. Jordprøvene rundt de påviste molybdenmineraliseringer i Skrukkelia gir ano- malier for Mo og delvis for Zn. Pb og Cu gir ikke utslag. Områdene Fjellhammerbekken og Svarttjernsbekken gir anomalier som foreløpig ikke kan forklares.
I forbindelse med forskjellige veiarbeider, var det kommet klage til kommunen om redusert vanntilførsel til 3 brønner. Områdene ble vurdert, og eventuell ny vannkilde ble angitt.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Sogn og Fjordane har NGU foretatt løsmassekartlegging med oppfølgende sand- og grusundersøkelser i Strynsdalen, Stryn kommune. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging og prøvetaking etter tradisjonelle feltmetoder. Materialet er senere bearbeidet ved NGU. Betongprøvestøpingen er utført ved NTH. Viktige sand- og grusforekomster ble spesielt undersøkt m.h.p. mulige mengder og kvalitet.
Lineamenter er tolket fra LANDSAT-bilder og topografiske kart i et område som dekker mesteparten av Finnmark. EDB-programmer for videre behandling av lineamentene er utviklet på NGU's HP-3000 anlegg, bl.a. digitaliseringsprogrammer, statistikkprogrammer, plotteprogram og griddeprogram. For Finnmarksvidda og Sørvarangerområdet er de enkelte lineamenthovedretninger griddet og presentert som konturkart.
Del 3 av prosjektet O-78126 finnes i NGU rapport 85.084
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.

Pages