250 results
Det var ønsket vann til en bolig. Bergarten er Nordmarkitt, forholdsvis grovkornet. Boreplass ble tatt ut.
For å forsøke å bestemme størrelse og plassering av nyoppdagede forekomster av jern/titanmalm på Meisingset ble det utført Cp- og ledningsevnemålinger i borhull og på bakken. Målingene indikerte at området er relativt sterkt tektonisert, og det er sannsynligvis årsaken til at det ikke er sammenheng mellom de malmlinsene en fikk kontakt med ved målingene. På grunn av at en rekke borhull var tette fikk en ikke kontakt med alle malmskjæringene.
Uttak av boreplasser for grunnvannsforsyning fra fjell til gårdsbruk og boliger i Brygghaugområdet. I området har en grensen mellom prekambriske gneiser og yngre, overskjøvne kalk- og glimmerskiferbergarter. De fleste boringer er ansatt i de overskjøvne lag, der forholdene synes nokså gunstige. Forekomstens koordinater: 33 0282 33 0382, 0383, 0384, 0282
I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid i Nord-Trøndelag 1960 ble det innsamlet 1252 humusprøver. Prøvene ble analysert på plantenyttbare næringsstoffer ved Norges landbrukshøgskole og tungmetaller ved NGU. Rapporten omtaler de tidligere publiserte resultater og beskriver metodene for prøvetaking, prøvebehandling og databearbeidelse. Analyseresultatene presen- teres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-uttegnede kart, redusert til A4-format.
Det var ønsket vann til husholdningsbruk. Bergart var Nordmarkitt. Boreplass er tatt ut.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark har NGU utført detaljert kvartærgeologisk kartlegging i deler av Karasjok kommune. Hensikten med undersøkelsene var å lete opp løsmasser som egner seg til veg- og betongformål. Karasjok kommune og Statens Vegvesen har stort behov for sand og grus. 2 års undersøkelser viser at det finnes få større sand- og grusavsetninger av god kvalitet. Tilstrekkelig grove elveavsetninger kan benyttes, men de har ofte et høyt sandinnhold.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Det er tatt ut borplasser i gneisbergarter for å skaffe grunnvannsforsyning til spredt bosetting på øya Sekken.
Uttak av boreplasser for vannforsyning til eneboliger og gårdsbruk, i alt 14 forskjellige steder.
Hyttefeltet forsynes med vann fra en borebrønn, ca. 60 m. dyp, kapasitet ca. 1 500 l/t. I perioder er det behov for mer vann. Det bor i alle fall bygges et utjevningsbasseng, og ny boreplass ble tatt ut.
Vurdering av div. brønnskader i forbindelse med veiarbeider. Anvisninger av nye boreplasser.
Nedsetting av grunnvannsbrønner i forbindelse med vannforsyning til Bjørhusdal industrifelt.
Anvisning av borested for vannforsyning til hønseri.
Undersøkelsen omfatter 2 seismiske profiler i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging. Fjelldyp fra 15-60 meter er registrert. Undersøkelsen tyder på at en har forskjellige løsmassetyper i området. En har gjennomgått to sjikt i løsmassene. Dyp til vannmettet materiale varierer fra 8-15 meter.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Nesje fort.
Uttak av borplasser for vannforsyning til eneboliger 3 steder i Os.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Åbogen fra løsavsetningene langs Vrangselva. Undersøkelsene positive. Det anbefales anlagt en 8 toms prøvebrønn.
Det var ønsket vann til 2 eneboliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er grovkornet gneis.
Sammenheng mellom tapping av borebrønn i fjell og vannmangel i gravd brønn vurderes. Det kan ikke påvises direkte sammenheng ut fra de geologiske forhold, men den gravde brønnen skal ha blitt vesentlig dårligere etter at borebrønnen ble tatt i bruk. Forslag til pumpeforsøk er beskrevet.
Anvisning av borested for vannforsyning til hagevanning.
Etter avtale med Oppland fylkeskartkontor og Oppland fylkeskommune har NGU i 1980 startet med massetaksregistreringer i Oppland. Registreringsarbeidet skal være ferdig i løpet av 1981/82. Det er tatt prøver i åpne snitt til sprøhet og flisighet og til mineralogiske og petrografiske tellinger. Det er foretatt avgrensing og mektighetsvurdering av forekomstene. Det er utført registreringer i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gjøvik, Vestre og Østre Toten, Gran, Jevnaker og Lunner.
Det var ønsket grunnvann til bolig og butikk. Det ble frarådet å bore etter vann p.g.a. forurensningsfare. Bergarten i området er granitt.
Hensikten med undersøkelsen var å bestemme løsmassetykkelse og fjellkvalitet i en tunelltrase'. Et kontrollprofil ble senere målt langs en fjellskjæring i nærheten. Ekstremt lave lydhastigheter viser seg å kunne forekomme i fjell som anleggsteknisk er ganske brukbart. (Rapporten omhandler også resultatene for oppdrag 1685).
Nedsetting av grunnvannsbrønner i forbindelse med Bjørhusdal industrifelt.
Breelvavsetningen ved Bratsberg kirke består hovedsakelig av middels/fin sand. Denne ligger dels på sterkt forvitret fjell, dels på marine silt/leir- sedimenter. Avsetningens mektighet er gjennomsnittlig 5 meter. Infiltrasjonskapasiteten er vurdert på basis av empiriske permeabilitets- verdier.
Undersøkelser som omfatter jordbruksbeskrivelse, seismiske undersøkelses- boringer og vannstandsregistrering har blitt gjennomført på Grindalsmoen i forbindelse med godkjenning og utbygging av grunnvannsforsyningen fra Grindalsmoen.
Rapporten beskriver resultatene fra 3 ukers detaljgeologisk kartlegging i stikningsnett på Sæteråsen Nb-forekomst, Larvik kommuntfold. Nb- mineraliseringene opptrer bare innenfor to sure afyriske lavaer som sannsynligvis kan betegnes som peralkaline rhyolitter eller panteleritter. Radiometriske målinger med gammaspektrometer ble utført innen de to mineraliserte lavaer.
Uttak av borplass i vulkanske lavabergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
En oversikt over Jotundekkets anorthositt-forekomster i Nord-Hordaland og Indre Sogn.
Det er utviklet en metode til kjemisk bestemmelse av fordelingen av jern bundet til magnetkis, svovelkis og bergart i en kisprøve. Metoden bygger på en tretrinns ekstraksjon med saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og kobber- sulfat. Forsøkene er utført på prøver fra Skorovas Gruber og Røros Kobberverk. Metoden gir gode resultater.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom epidemiologiske og geokjemiske data fra 60 kommuner i det sydøstlige Norge.
Statens bergrettigheter i Borkenes-området, Kvæfjord, er nå undersøkt med geologisk kartlegging, ystematisk prøvetaking og diamantboring. Berg Gruve, som er undersøkt i detalj, er en sulfidforekomst av disseminasjonstype i silifiserte amfibolgneiser på grensa mot en granittisk intrusjon. Kobberkis og magnetkis er hovedmineralene, men bornitt og andre kobberrike sulfider finnes også. Gedigent kobber er også funnet. Inntil 83 ppm sølv er funnet, og bornitt er det viktigste sølvførende mineral.
I forbindelse med statens rettigheter i Eiker kobberverk ble det utført VLF målinger i 1979. Oppfølging av anomalier har ikke gitt indikasjoner på andre mineraliseringer i området. Bergsgruva er en kompleks sulfidmineralisering i Kongsbergfeltets prekambriske bergarter. Cu og Zn er de viktigste økonomisk interessante elementer. Forekomsten anses som utdrevet. Åsgruva er en Zn-Pb mineralisering i en kvartsgang, den antas ikke å ha noen økonomisk interesse.
32 kartblad ble målt i Øst-Finnmark. Det ble totalt funnet 12 anomalier, 7 middels sterke og 5 svake anomalier. Videre uranundersøkelser i området anbefales ikke.
Vannforsyning til skolen ved boring i fjell. Boring utført med meget godt resultat.
På grunnlag gravimetriske målinger og en geologisk modell skulle det bores et diamantborehull i Råndal for å undersøke muligheten for forekomster av Bruvannstypen der. Hensikten med de utførte IP-målinger var å finne en gunstig plassering av borehullet. På grunn av stek innvirkning fra overdekke og vann/elv og en bergart med høy IP-bakgrunnseffekt, er de fremkomne resultater vanskelige å tolke, og mål- ingene ga ingen holdepunkter for forekomster av Bruvannstypen i de øverste 30-50 m.
Nikkel-mineraliseringen ved Bruvannsfeltet i Råna-massivet i Ofoten ligger nesten utelukkende som disseminasjon av sulfid i peridotitt. Forekomsten er beregnet til 43.6 mill. tonn med 0,33% sulfid-Ni, 0,08% Cu og 0,015% Co. Forekomsten er delt i to av en NØ-SV strøkende hengselsforkastning. Vest for forkastningen har man en øvre og en nedre malm og derunder en sekvens (nedover) av steril peridotitt, pyroksenitt og noritt.
Geofysiske målinger ved Njallavarre kobberskjerp påviste lange og til dels sterkt ledende soner nordvest for skjerpene, NGU-rapport nr. 1650/13 D. For å finne årsaken, ble det tatt jordprøver i 9 profil på tvers av sonene. Prøvene er analysert på Cu, Zn, Pb, Ag og Cd. Ingen av analyseresultatene tyder på at de geofysiske anomaliene skyldes mineralisering av disse ele- mentene.
Tverrfjellforekomsten er begrenset mot øst av en forkastning som har skåret av malmen i 350 - 400 m dyp. Det er antatt at østsiden er falt ned i forhold til vestsiden. Som ledd i arbeidet for å finne igjen malmen på østsiden, er det på gruvenivå 7 drevet en ort igjennom forkastningen. Ca. 50 m innenfor for -kastningen er det diamantboret to horisontale hull, det første 250 m i sør- sørøstlig retning, det andre 250 m i nord-nordøstlig retning. Det ble ikke påtruffet malmsoner i hullene.
Uttak av borplass i gneisbergarter for supplering av vannforsyning til boligfelt.

Pages