250 results
Forekomsten inneholder en Cu-mineralisering hovedsaklig av bornitt som ligger som spredte klumper i kvarts. Det er tidligere utført en del bergmessige arbeider. Det ble ikke påvist ledende soner ved målingene. Undersøkelsen har vist at VLF-metoden ikke egner seg til å påvise mine- raliserte soner av denne type.
Vurdering av mulighetene for brønnboring i kambro - siluriske skiferberg- arter for grunnvannsforsyning til enebolig. Forholdene er dårlig egnet, og en boring ville være risikofylt.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning til Grindaheim fra løsmassene i Bergåas delta i Vangsmjøsa. Vannet er tatt i bruk, men må luftes noe p.g.a. hydrogensulfid. Enkel lufting.
Anvisning av borested for vannforsyning til erstatning for ødelagte brønner.
Etter oppdrag og med tilskudd fra Grong Gruber A/S, har NGU foretatt kvartærgeologiske undersøkelser med spesiell vekt på isbevegelsesstudier i Limingen-Tunnsjøområdet. Bakgrunnen for undersøkelsene var funn av en rekke malmførende blokker som Grong Gruber A/S ønsket å få fulgt opp, i håp om å kunne spore tilbake til opprinnelsesområdet.
Uttak av borplass i sprekksone i biolittgranitt for grunnvannsforsyning til villa. Borestedet ligger rett ved jernbanetunellen Asker - Lier og det er fare for at det vil gjøre boringen vanskelig.
Sommeren 1977 ble forekomsten befart i forbindelse med en økonomisk-geologisk oversikt over kartbladet Sauda (1:250 000). Forekomsten ble oppsøkt som asbestforekomst, men undersøkelser av de innsamlete prøvene viste at det finnes milleritt, kobberkis og kromitt i tillegg til asbest. Det ble dess- uten funnet en indikasjon på at Pt kunne være til stede. Sommeren 1978 ble det foretatt en ny befaring av forekomsten (5 dager). Et lite område (7.5 km2) ble da detaljkartlagt (1:6500) og prøvetatt.
Geofysiske målinger ved Njallavarre kobberskjerp påviste lange og til dels sterkt ledende soner nordvest for skjerpene, NGU-rapport nr. 1650/13 D. For å finne årsaken, ble det tatt jordprøver i 9 profil på tvers av sonene. Prøvene er analysert på Cu, Zn, Pb, Ag og Cd. Ingen av analyseresultatene tyder på at de geofysiske anomaliene skyldes mineralisering av disse ele- mentene.
Tverrfjellforekomsten er begrenset mot øst av en forkastning som har skåret av malmen i 350 - 400 m dyp. Det er antatt at østsiden er falt ned i forhold til vestsiden. Som ledd i arbeidet for å finne igjen malmen på østsiden, er det på gruvenivå 7 drevet en ort igjennom forkastningen. Ca. 50 m innenfor for -kastningen er det diamantboret to horisontale hull, det første 250 m i sør- sørøstlig retning, det andre 250 m i nord-nordøstlig retning. Det ble ikke påtruffet malmsoner i hullene.
Det er tatt ut borplasser i Drammensgranitt syd for Svelvik ( på østsiden av Dramsfjorden ) for grunnvannsuttak til vannforsyning forVerket. Antatt behov er ca. 3 500 l/t. Mulighet for uttak av grunnvann fra løsmassene i Svelvikruggen bør vurderes nærmere, men her vil lett kunne oppstå konflikter med sandtaksinteresser. Dessuten er det fare for forurensning fra overliggende bebyggelse og inn- tregning av saltvann.
Radiometriske målinger fra tog er utført på banestrekningen Trondheim - Bodø. Målingene berører ialt 32 1:50 000 kart. Oppdraget er en metode- undersøkelse. Interessante anomalier (150-180 i/s) er funnet på kart- bladene Grong Dunderland og Junkerdal.
Oppsummering av grunnvannsundersøkelser i Aurlandsdalen med tanke på vann- forsyning til Aurland. Pristilbud for videre undersøkelser og spesifikasjoner for produksjonsbrønn ved beste lokalitet.
I 1976 ble det utført VLF-målinger ved Berg gruve (NGU Rapport 1430/1A) og det ble påvist en svakt ledende sone nordøst for gruva. Ved jordprøvetaking i dette strøket i 1978 ble det i et par punkter funnet forholdsvise høye ge- halter av kobber og det ble derfor besluttet å undersøke sonen nærmere. VLF-målingene i 1979 ble utført med sikte på en sikrere lokalisering av sonen før røsking/boring ble igangsatt. Målingene forgikk i nytt stikningsnett til- passet sonens strøkretning.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Anvisning av borested for vannforsyning til hyttefelt.
Det ble målt tre gravmetriske profiler over ultrabasitten ved Nævernes-Strøm i Velfjord. Det ble også gjort målinger langs Aunvatnet. Ultrabasitten for- årsaker kraftige tyngdeanomalier, og modellberegninger viser at kroppen har en betydlig utstrekning mot dypet, og at den går inn under glimmerskiferen i øst ved profil 3. Mektigheten mot dypet langs de tre profilene kan være fra 200-350 m.
Sammenheng mellom tapping av borebrønn i fjell og vannmangel i gravd brønn vurderes. Det kan ikke påvises direkte sammenheng ut fra de geologiske forhold, men den gravde brønnen skal ha blitt vesentlig dårligere etter at borebrønnen ble tatt i bruk. Forslag til pumpeforsøk er beskrevet.
Anvisning av borested for vannforsyning til hagevanning.
Med utgangspunk i tidligere undersøkelser er de mest interessante løsmasseavsetningene undersøkt i detalj med tanke på anvendelse til byggetekniske formål. Elveterrassene som dominerer landskapet i dalen, består hovedsakelig av sand under et topplag med noe grovere materiale. Sanden i disse avsetningene er i de fleste tilfeller for ensgradert til å egne seg til teknisk bruk. De områdene som peker seg ut som de beste for dette formål er breelvavsetningene ved Lillealmenningen og Storalmenningen.
I samarbeid med utbyggingsavdelingen og kartkontoret i Finnmark fylke, ble det av NGU i 1979 prioritert kvartærgeologisk kartlegging i Repparfjorddalen. Etter at dette arbeidet var utført, foretok NGU's faggruppe for byggeråstoff og ingeniørgeologi kartlegging og kvalitetsvurdering av en del aktuelle sand -og grusavsetninger for å bestemme brukbarheten av disse til vei -og betongformål. Den ytterste delen av dalen, fra Skaidi til elvemunningen ble undersøkt i detalj.
- Hensikten har vert å påvise forekomster og vurdere hvilke av disse som egner seg for veiformål. Også bergarter egnet for veiformål er vurdert ut i fra to tidliger skrevne rapporter. - Området er kartlagt og det er tatt prøver for analyse på sprøhet og flislighet og til kornfordelingsanalyse. - De grovere sorterte løsmassene inneholder ofte uønsket mye sand i forhold til grus og steinfraksjonen. Kommunen har godt med rene sandforekomster som dekker store deler av dalbunnen.
Ramnes og Våle benytter grunnvann fra fjell i sin vannforsyning, men har i den senere tid fått problemer med både kvalitet og kvantitet. Muligheten for å utvide og forbedre vannforsyningen er vurdert på bakgrunn av innsamlede brønndata og kjennskap til områdets geologi. Områder for nye prøveboringer er foreslått. Flyfoto er benyttet i stor utstrekning. Områdets lavabergarter og dypbergarter antas å kunne gi tilstrekkelige vannmengder ved boring, men vannkvaliteten er mer usikker.
Etter henvendelse fra Finnmark Jordsalgskontor og Alta kommune har NGU utført sand- og grusundersøkelser av utvalgte forekomster innenfor kommunen. I forbindelse med at grustaket i Sandfallet legges ned, ble Jordfallet og Nerskogen kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:5 000, og undersøkt med hensyn på sand- og gruskvaliteter- og mengder. Undersøkelsene er utført ved hjelp av bl.a. traktorgraver, prøvetakende borutstyr (auger-) og seismikk.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Etter avtale med Oppland fylkeskartkontor og Oppland fylkeskommune har NGU i 1980 startet med massetaksregistreringer i Oppland. Registreringsarbeidet skal være ferdig i løpet av 1981/82. Det er tatt prøver i åpne snitt til sprøhet og flisighet og til mineralogiske og petrografiske tellinger. Det er foretatt avgrensing og mektighetsvurdering av forekomstene. Det er utført registreringer i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gjøvik, Vestre og Østre Toten, Gran, Jevnaker og Lunner.
Det er tatt ut 3 borplasser for å skaffe grunnvannsforsyning fra fjell til sportssenter som er tenkt bygd på Ringkollen. Forekomstens koordinater: 772709 769711
Forekomsten drives av Hustadmarmor A/S, Elnesvågen. Sidebergarten til kalken er amfibolitt, og oppgaven var å finne kalksonens for løp i feltet som er sterkt overdekket, stedvis med steinur av ukjent mektighet Måleresultatene er fremstilt som magnetiske kotekart. Det fremkom tydelige negative anomalier over kalksonen i områder uten overdekke. I overdekket område fremkom en klar negativ anomali, uten at det med sikkerhet kan sies at denne skyldes kalksonen.
Uttak av boreplass i varierte gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Det frarådes å bore på fremtidig gårdstun; til tross for tykke(?) marine leirer kan en ikke se helt bort fra forurensningsfaren fra fremtidig grise- hus.
Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et vel 100 km2 stort område rundt uranforekomsten på Orrefjell i Troms. Undersøkelsene i 1978 førte til en sink-kobber-bly anomali ved Leirvassfjell som ligger ca. 5 km sydøst for Orrefjell. Sommeren 1979 ble anomalien fulgt opp med feltbestemmelse av lettløselig kobber som ledet til funn av et mine- ralisert område med sinkblende som dominerende malmmineral. Mineraliseringen er omgitt av store flater med forgiftet jordsmonn.
For en eventuell økonomisk utnyttelse av niobinnholdet i Sæteråsenforekomsten har en undersøkt mulighetene for en flotasjonsprosess. En typisk prøve av bergarten er nedknust, vannsiktet med ultralyd og tørket. Tungmineralsepara- sjon er utført med metylenjodid, sp.v. 3,3. Nedknusing til minus 20 my er nødvendig for å frilegge niobmineralene. Da oppnås 1,0 % Nb i tungfraksjon som utgjør 24 % av total pågang. 69 % av total nærværende niob anrikes da i tungfraksjonen.
Interferenseffekter av elementene Si, Ba, Sr, Na, Cu, Mn, K, Ca, Pb, Zn, Mg, Cr, Fe, V, Co, Li, Mo, Ni, Cd og Al ved beryllium-bestemmelser med atom- absorpsjon er undersøkt i syntetiske løsninger. Løsningene hadde en syre- konsentrasjon på 1.8N HNO3. Innholdet av de forannevnte elementer i løsningene tilsvarte det som kan foreligge i naturlige geokjemiske (bekkesediment) prøver. Be-konsentrasjonen i løsningene var 2 ug/ml.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavstningene på Hennisand til Nes kommune ga ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m. med meget jern og høyt klorid- innhold i grunnvannet.
Innhold av uran og thorium er bestemt i prøver av grunnvann fra Tuftestollen ved Ulefoss. Det ble tatt fem prøver i stollen og en kontrollprøve utenfor i Norsjøen, 100 meter mot Febakke. Uran-konsentrasjonen i vannet i stollen er stort sett konstant, 60-90 ppb mot 0.25 ppb utenfor. Thorium ble bare påvist i to punkter i stollen med verdier rund 30 ppb. Thorium ble ikke påvist i Norsjøen. Under prøvetakingen ble den radioaktive stråling i stollen målt med feltscintillometer.
Grunnvannsforsyning til ca. 100 pe. Det er anbefalt to alternativer. Boring eller graving.
Omhandler vannbalansen i Transjøområdet på Øvre Romerike, i forbindelse med grunnvannsutnyttelse.
Vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvannsforsyning til gården Ledal og et nytt boligfelt like ved Kjørvikbugen. Det er tatt ut lokaliteter for prøveboring i gneisbergarter som synes nokså massive, og derfor dårlig egnet til formålet.
Vurdering av naturlig drenering i boligfelt. ca. 70 boliger.
Det er foretatt flyfotostudie og oversiktsbefaring over hele øya Jøa for å lokalisere steder for prøveboringer etter grunnvann i gneisbergarter, og for å påpeke løsmasser som kan være egnet for grunnvannsuttak. Det ble i alt anvist 25 mulige borlokaliteter, og foreslått bedre utnyttelse av den eneste fore- komsten hvor en kan ta vann fra løsmasser (ved Duun). Et prøveprogram på 5 fjellboringer anbefalses.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Ved Steine var det boret 5 brønner før befaringen, den beste ga 600 l/t. Det er liten grunn til å tro at en ny boring ville kunne gi bedre resultat. Det antas at lofotens charnokitt -og mangerittbergarter lett gir dårlige resultater ved brønnboring. Ved Skjellfjord ønsket en suppleringsvann til 200 - 300 personer og et fiskemottak. Mørke og mye sne gjorde det umulig å ta ut noen nøyaktig bor- plass, men det ble anvist to områder som kunne være egnet for prøveboring.

Pages