250 results
Uttak av mulige borplasser i omvandlede, basiske bergarter for grunnvanns- forsyning til boligfelt. Det tengs minst 1 000 l/t., men det er tvilsomt om en kan oppnå så mye i disse bergartene.
Anvisning av borested for vannforsyning til boligfelt.
Teknisk rapport nr.45 er utarbeidet av et utvalg oppnevnt av Bergverkenes Landssammenslutnings Industrigruppe (BVLI). Utvalget besto av følgende: Ø. Logn, K. Ingvaldsen, P. Singsaas og I. Aalstad. Rapporten er et supplement til BVLI`s tekniske rapport nr. 19 og beskriver de geofysiske metoder som har vært brukt i Norge, og den utvikling som har foregått i malmprospekteringen siden Geofysisk Malmleting begynte sin virksomhet i 1934 - 35.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det var ønsket grunnvann som prosessvann til planlagt fabrikkbygg. Området er dekket av leire, og det er fare for saltholdig vann eller leirblakket vann. Boring frarådes.
Opplegg for innledende prøvepumping av borebrønner, Træna. Diskusjon av sprengning/høytrykkspumping av mislykte borehull. Tekstbilag: "Kapacitetsökning hos bergborrade brunnar genom högtryckspumpning", artikkel fra SGU og kommentar av Knut Ørn Bryn
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt campingplass. Bergarten er basalt. Boreplass ble tatt ut.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedene Matrand, Skotterud og Magnor i Eidskog kommune.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Det er tatt ut borplasser i gneisbergarter for å skaffe grunnvannsforsyning til spredt bosetting på øya Sekken.
Uttak av boreplasser for vannforsyning til eneboliger og gårdsbruk, i alt 14 forskjellige steder.
Hyttefeltet forsynes med vann fra en borebrønn, ca. 60 m. dyp, kapasitet ca. 1 500 l/t. I perioder er det behov for mer vann. Det bor i alle fall bygges et utjevningsbasseng, og ny boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket vann til husholdningsbruk. Bergart var Nordmarkitt. Boreplass er tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til glattkjøringsbane.
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med kart- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene N for området.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bygda Litlefjord.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det var ønsket vann til 2 eneboliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er grovkornet gneis.
I forbindelse med statens rettigheter i Eiker kobberverk ble det utført VLF målinger i 1979. Oppfølging av anomalier har ikke gitt indikasjoner på andre mineraliseringer i området. Bergsgruva er en kompleks sulfidmineralisering i Kongsbergfeltets prekambriske bergarter. Cu og Zn er de viktigste økonomisk interessante elementer. Forekomsten anses som utdrevet. Åsgruva er en Zn-Pb mineralisering i en kvartsgang, den antas ikke å ha noen økonomisk interesse.
Uttak av borplass i vulkanske lavabergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
For å forsøke å bestemme størrelse og plassering av nyoppdagede forekomster av jern/titanmalm på Meisingset ble det utført Cp- og ledningsevnemålinger i borhull og på bakken. Målingene indikerte at området er relativt sterkt tektonisert, og det er sannsynligvis årsaken til at det ikke er sammenheng mellom de malmlinsene en fikk kontakt med ved målingene. På grunn av at en rekke borhull var tette fikk en ikke kontakt med alle malmskjæringene.
Uttak av boreplasser for grunnvannsforsyning fra fjell til gårdsbruk og boliger i Brygghaugområdet. I området har en grensen mellom prekambriske gneiser og yngre, overskjøvne kalk- og glimmerskiferbergarter. De fleste boringer er ansatt i de overskjøvne lag, der forholdene synes nokså gunstige. Forekomstens koordinater: 33 0282 33 0382, 0383, 0384, 0282
I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid i Nord-Trøndelag 1960 ble det innsamlet 1252 humusprøver. Prøvene ble analysert på plantenyttbare næringsstoffer ved Norges landbrukshøgskole og tungmetaller ved NGU. Rapporten omtaler de tidligere publiserte resultater og beskriver metodene for prøvetaking, prøvebehandling og databearbeidelse. Analyseresultatene presen- teres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-uttegnede kart, redusert til A4-format.
Rapporten gir en generell oversikt over bormetoder som er aktuell i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og ressursinvestering (sand / grus og grunnvann). Alternative løsninger m.h.t. borutstyr tilpasset NGUs behov diskuteres.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark har NGU utført detaljert kvartærgeologisk kartlegging i deler av Karasjok kommune. Hensikten med undersøkelsene var å lete opp løsmasser som egner seg til veg- og betongformål. Karasjok kommune og Statens Vegvesen har stort behov for sand og grus. 2 års undersøkelser viser at det finnes få større sand- og grusavsetninger av god kvalitet. Tilstrekkelig grove elveavsetninger kan benyttes, men de har ofte et høyt sandinnhold.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten er en sammenstilling av dataene fra undersøkelsene i Uranprosjekt- ets regi i 1977.
Vannforsyning til stasjonen løses ved fjellboring. Anbefalt dybde ca. 200 m. Det er boret tidligere, men for grunt, ca. 150 m. Det er ca. 30 m. teledyp.
Det var ønsket vann til en bolig. Bergarten er Nordmarkitt, forholdsvis grovkornet. Boreplass ble tatt ut.
Magnetiske målinger er utført i en del diamantborhull på Bersås og Meisingset. Måleforholdene er ugunstige da det i de fleste hull er påtruffet malmsoner som dominerer magnetfeltet. Bare i et par hull har målingene muligens gitt nye opplysninger.
Anbefaling om videre utprøvinger for grunnvannsforsyning til Vevelstad.
Rapporten omhandler resultatene fra prøvepumpingen av grunnvannsbrønnene for det nye anlegget for tettbebyggelsen på Kvam.
Nikkel-mineraliseringen ved Bruvannsfeltet i Råna-massivet i Ofoten ligger nesten utelukkende som disseminasjon av sulfid i peridotitt. Forekomsten er beregnet til 43.6 mill. tonn med 0,33% sulfid-Ni, 0,08% Cu og 0,015% Co. Forekomsten er delt i to av en NØ-SV strøkende hengselsforkastning. Vest for forkastningen har man en øvre og en nedre malm og derunder en sekvens (nedover) av steril peridotitt, pyroksenitt og noritt.

Pages