250 results
I forbindelse med helikoptermålinger over Nord-Gudbrandsdalen i 1979 ble to områder i Dovre kommune prøvemålt med helikopter EM og -mag. Områdene er tidligere delvis dekket med bakkegeofysikk og flymålinger, og formålet med prøvemålinger fra helikopter var å sammenlikne resultatene fra de forskjellige geofysiske måletyper. Det ble målt svært grovt med ca.
Det ble i 1979 foretatt radiometriske målinger med bil på kartblad Kynna 2016 I. En sterkt radioaktiv løsblokk ble da funnet nord for Gjeddtjern. I 1980 ble ca. 10 km² i området ved Gjeddtjern undersøkt nærmere med bærbart scintillometer for om mulig å finne flere aktive blokker og helst moderbergarter til disse. Det eneste som ble funnet var to små blokker tatt ved den tidligere kjente blokk.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Målingene er et ledd i uranprosjektets regionale undersøkelser og omfatter 17 1:50 000 kartblad i Nord-Trøndelag. Området består vesentlig av grunnfjellsbergarter, men i deler av området er det kambro-silurske bergarter. Det er totalt funnet 95 anomalier, men ingen anbefales nærmere undersøkt.
Rapporten omfatter avløpsvurderinger for mulige boligfelter.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HN=3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Espe kvartsittforekomst i Ullensvang, Hordaland, ble sommeren 1979 undersøkt med henblikk på anvendelse til FeSi-framstilling. Bergartene i feltet; kvartsitt, leptitt og amfibolitt, kan antakelig korreleres med Telemark-suiten. Deler av forekomsten tilfredsstiller kravene til kvartsitt til FeSi. P.g.a. overdekket var det umulig ved overflatekartlegging og prøvetaking å danne seg et helhetsbilde av forekomsten. Videre undersøkelser i form av diamantboring og evt.
Rapporten omhandler resultatene fra geofysiske målinger fra helikopter over et område i Nord-Gudbrandsdalen begrenset av tettstedene Dombås - Vågå - Sjoa. Det ble utført både magnetiske- , elektromagnetiske og radiometriske målinger. Området som ble målt dekker ca. 1 100 km2, og det ble fløyet 2 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 500 meter.
De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%.
I en tidligere undersøkelse er det ved sørenden av innsjøen Væleren, 0.5 - 1.0 km nord for Ertelien, funnet en positiv tyngdeanomali av tilsvarende karakter som over norittpluggen ved Ertelien gruve. Formålet med målingene var å finne anomaliens utstrekning og størrelse mot nord langs Væleren. Sammenstilling av nye og gamle data viser at en anomalirygg strekker seg i nord-sør retning over området.
Etter henvendelse fra Ringerike kommune og i tilknytning til regional kvartær- geologisk kartlegging, senere også arbeidene ved Kvartærgeologisk forprosjekt, ble sand- og grusforekomstene Eggemoen, Hensmoen, Kilemoen og Grønnvollsmoen (Vallerstømoen) undersøkt med henblikk på vurdering av materialenes egnethet til byggetekniske formål. Resultatene viser at sand- og grusressursene i området representerer et volum på 400-600 mill.m3, hvorav Eggemoen alene utgjør 50%.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
Uttak av borplass i kambro - siluriske skiferbergarter, gjennomsatt av permiske intrusivganger, for vannforsyning til nybygg med bl.a. staller for 25 hester.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Rapporten diskuterer problematikken omkring automatisk innveiing.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 12 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergart er gneis.
Mineraliseringen ved Berg gruve og Haugset gruve består hovedsakelig av kobber -kis og svovelkis og ved Åsgruva kobberkis, sinkblende og blyglans. Erts- mineralene opptrer i eller i forbindelse med kvartsganger. Det ble ved målingene ikke funnet noen sammenheng mellom sonene i de for- skjellige gruvene. Ved Berg gruve og Åsgruva ga gruvesonene svake/meget svake anomalier. Sonen ved Haugset gruve ga ingen anomalier.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene på Hennisand til Nes kommune gav ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m, med meget jern og høyt klorinnhold i grunnvannet.
Uttak av borplasser i gneis og glimmerskifer for vannforsyning til turist- senter/serveringssted. Forholdene synes noe ugunstige.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble utført magnetiske, elektromagnetiske, VLF og radiometriske målinger over et ca. 300 km2 stort område, i rapporten kalt Bidjovaggeområdet. Flyhøyde og profil- avstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Undersøkelsene omfatter 3 seismiske profiler i forbindelse med kraftut- bygging. Store dyp til fjell er påvist, 120 m i profilet ved Eidsfossen og 70 m ved Trysilfossen. En har fått bekreftet at Breimsvatnet er demt opp av løsmasser. Løsmassenes oppbygging og sammensetning blir diskutert i rapporten.
Det var ønsket vann til en enbolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det er tatt ut borplasser i Drammensgranitt syd for Svelvik ( på østsiden av Dramsfjorden ) for grunnvannsuttak til vannforsyning forVerket. Antatt behov er ca. 3 500 l/t. Mulighet for uttak av grunnvann fra løsmassene i Svelvikruggen bør vurderes nærmere, men her vil lett kunne oppstå konflikter med sandtaksinteresser. Dessuten er det fare for forurensning fra overliggende bebyggelse og inn- tregning av saltvann.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
For A/S Veidekke har NGU befart og kartlagt en kvartsittforekomst vest for Gullesfjorden i Kvæfjord kommune i Troms. Forekomsten ble kartlagt og prøve- tatt med henblikk på anvendelse som tilslag i asfaltproduksjon. Det ble kjørt sprøhets- og flisighetsanalyser ved NGU's laboratorie for mekanisk kvalitets- vurdering. Materialet har tildels dårlige mekaniske egenskaper, men et om- råde ved Gullesfjorden har kvartsitt med en kvalitet som ved foredling mul- igens kan forbedres noe.
I 1976 ble det utført VLF-målinger ved Berg gruve (NGU Rapport 1430/1A) og det ble påvist en svakt ledende sone nordøst for gruva. Ved jordprøvetaking i dette strøket i 1978 ble det i et par punkter funnet forholdsvise høye ge- halter av kobber og det ble derfor besluttet å undersøke sonen nærmere. VLF-målingene i 1979 ble utført med sikte på en sikrere lokalisering av sonen før røsking/boring ble igangsatt. Målingene forgikk i nytt stikningsnett til- passet sonens strøkretning.
Innhold av uran og thorium er bestemt i prøver av grunnvann fra Tuftestollen ved Ulefoss. Det ble tatt fem prøver i stollen og en kontrollprøve utenfor i Norsjøen, 100 meter mot Febakke. Uran-konsentrasjonen i vannet i stollen er stort sett konstant, 60-90 ppb mot 0.25 ppb utenfor. Thorium ble bare påvist i to punkter i stollen med verdier rund 30 ppb. Thorium ble ikke påvist i Norsjøen. Under prøvetakingen ble den radioaktive stråling i stollen målt med feltscintillometer.
Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord).
Feltet ble undersøkt med befaring og prøvetaking. Vasskisforekomstene Grunnfjord og Norddalen er omtalt. Det sammer er antimonforekomstene Hårskoltan og Grunnfjord. Også Gamnes kisforekomst med kobber og sink og Sørdalshøgda-området er omtalt. Vurdering av forekomstene er gitt og kun Sørdalshøgda-området bør undersøkes nærmere. De andre forekomstene har ingen økonomisk verdi.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.
Uttak av borplass i vulkanske bergarter ( breksje, rombeporfyr m.m. ) for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av frukthave.
I Skrukkelia-området ble det påvist molybdenforekomster av porphyry typen i 1978. Høsten 1979 ble det boret 7 hull på tilsammen 606,4 m i Aurtjern-området, som er den nordligste delen av mineraliseringen. I alle hull kan det påvises molybdenglans, men Mo-innholdet når maksimalt opp i 0,088%. Gjennomsnittsgehaltene for hele kjernlengden i et hull ligger alle under 0,037% Mo. Gehaltene i det undersøkte området er idag for lave til å være økonomisk interessante.
Resultatene av bekkesedimentprøvetaking i Finnemarka sør for Tyrifjorden ga en rekke anomalier på molybden, bly og sink. Her beskrives sinkanomaliene, ved Sjåstad og Sagelva. Det ble ikke funnet mineraliseringer ved noen av anomaliene. De store utslagene for sink antas å skyldes utfelling fra bekkevann ved forandring i pH når det renner fra sure intrusiver og over i karbonatrikt miljø.
Det er utført radonmplinger og jordprøvetaking øst for hovedgruven ved Laksådal-Oterstrand molybdenfelt. Målingene er gjort i det geofysiske stikningsnett. Resultatene gir en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordprøvene, som i tillegg er analysert på Cu, Mo, Pb og Zn. Reproduserbarhet av radonmålinger fra 1977 og 79 er overraskende god.
Hensikten med undersøkelsen var å foreta VLF- og IP-målinger over to utvalgte områder i et større gabbromassiv for å se om de kisimpregnerte sonene kom klart fram fra resten av gabbroen. Undersøkelsen viser at de kisimpregnerte sonene ved Lille Ste ga tydelige anomalier både for IP, og SP. VLF viste seg lite egnet som metode ved Lille Ste. Derimot ga de kisimpreg- nerte sonene ved Øvervatnet sterke VLF-anomalier.
Anvisning av borested for vannforsyning til kirkegård.

Pages