28 results
I Skrukkelia området er det, med utgangspunkt i bekkesedimentanomalier påvist to større områder med molybdenglans-mineraliseringer av porphyry type. Aurtjern mineraliseringen ligger i gneiser nær kontakten til Aurtjern granitten som er en uavhenging permisk intrusjon inne i de prekambriske gneisene. Mineraliseringen er undersøkt med 7 borhull, men analyseresultatene foreligger ikke ennå. Osttjern mineraliseringen ligger 500 m sør for granitten i prekambriske bergarter.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavstningene på Hennisand til Nes kommune ga ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m. med meget jern og høyt klorid- innhold i grunnvannet.
En rekke bekkesedimentanomalier på bl.a molybden på Romeriksåsene var grunnlag for oppfølging. 6 områder fra Nittedal til Grua er undersøkt. Av seks undersøkte anomale områder førte to til funn av molybdenmineraliseringer, de fire andre må trolig tilskrives andre kjemisk/fysiske årsaker. Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk interesse. I tillegg er bergarter og omvandlingsfenomener i og rundt Øyungengranitten beskrevet.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene på Hennisand til Nes kommune gav ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m, med meget jern og høyt klorinnhold i grunnvannet.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
I Skrukkelia-området ble det påvist molybdenforekomster av porphyry typen i 1978. Høsten 1979 ble det boret 7 hull på tilsammen 606,4 m i Aurtjern-området, som er den nordligste delen av mineraliseringen. I alle hull kan det påvises molybdenglans, men Mo-innholdet når maksimalt opp i 0,088%. Gjennomsnittsgehaltene for hele kjernlengden i et hull ligger alle under 0,037% Mo. Gehaltene i det undersøkte området er idag for lave til å være økonomisk interessante.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Omhandler vannbalansen i Transjøområdet på Øvre Romerike, i forbindelse med grunnvannsutnyttelse.
Uttak av ny borplass for grunnvannsforsyning etter at det er gått ras i tidligere borhull. Det vil være en viss fare for ras også i det nye borhullet.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig etter drenering av bore- brønn mot tunnel.
Omhandler vannbalansen i Transjøområdet på Øvre Romerike, i forbindelse med grunnvannsutnyttelse.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Hyttefeltet forsynes med vann fra en borebrønn, ca. 60 m. dyp, kapasitet ca. 1 500 l/t. I perioder er det behov for mer vann. Det bor i alle fall bygges et utjevningsbasseng, og ny boreplass ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til hagevanning.
Uttak av borplass i vulkanske lavabergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
Det var ønsket vann for vanning av en planlagt glattkjøringsbane. Alternativ boreplass ble tatt ut, men det ble anbefalt å ta vann fra et nærliggende tjern.
Uttak av borplass i permiske eruptivbergarter for grunnvannsforsyning til hytte med 30 sengeplasser.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-teg- nede kart, redusert inn på A4-format.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Uttak av borplass i sprekksone i biolittgranitt for grunnvannsforsyning til villa. Borestedet ligger rett ved jernbanetunellen Asker - Lier og det er fare for at det vil gjøre boringen vanskelig.
Anvisning av borested for vannforsyning til hyttefelt.
Eksisterende borebrønn, 65 m. dyp, var blitt forurenset, sannsynligvis fra løpegårdene for hundene. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten er gneis- granitt.
Totalt 734 jordprøver ble tatt i et 100 m rutenett i 3 forskjellige områder i Skrukkelia. Prøvene er analysert på Mo, Zn, Pb og Cu og plottet på kart. Jordprøvene rundt de påviste molybdenmineraliseringer i Skrukkelia gir ano- malier for Mo og delvis for Zn. Pb og Cu gir ikke utslag. Områdene Fjellhammerbekken og Svarttjernsbekken gir anomalier som foreløpig ikke kan forklares.