20 results
Firma Drag Feltspatbrudd A/S gjorde våren 1975 en henstilling til NGU om å få befart en ny kvartsanvisning på Lillebakkmyra, Drag i Tysfjord. Etter befaring i april ble diamantboring foreslått. Diamantboringen viser at fore- komsten har drivbar kvarts i en mengde av 2500-3000 tonn. Forekomsten er derfor så liten at den ikke fortjener nevneverdige anleggsomkostninger. Forholdene for drift ligger likevel så greit tilrette at det lille som er, bør tas ut.
Rapporten fremlegger en nyberegning for Østmalmen i Bruvannsfeltet etter resultatene av diamantboringene foretatt i 1975 utelukkende på denne delen av forekomsten. Beregningen benytter 40 av 62 hull boret i østfeltet 1971-75 samt ett hull fra 1960, og det antas at omtrent hele østmalmen er nå avgrenset av boringene. Bergningen viser 19,6 mill. tonn med gjennomsnittlig 0,33% sulfidnikkel etter en cut off på vanligvis 0,15% Ni, en økning på 2,3 mill.
Bakgrunnen for dette undersøkelsesprogrammet er den vanskelige sysselsett- ingssituasjonen i dette området, hvor det tidligere var betydelig aktivitet i forbindelse med drift på kvarts- og feltspatførende pegmatitter. Den utførte kjerneboring i 1975 viste at det i eller i tilknytning til de gamle brudd kan finnes meget store kvarts/(feltspat)-reserver. I tilknytning til Nedre Øyvoll-forekomsten ble det påvist et antatt minimum på 260 000 tonn kvarts.
Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet 1971-75 omfattet diamant- boring av 91 hull, tilsammen 24.743 m. Rapporten fremlegger en geologisk beskrivelse av kjernen fra disse boringer samt en nybeskrivelse av fra tre hull boret i 1960.
Rapporten beskriver følgende undersøkelser utført for Helgeland Interkommunale Selskap for Industrireisning og Utbygging: ROSTAFJELL BLY-SINKFOREKOMST, Hemnes kommune. Geologisk kartlegging og innsamling fastfjells- og mineraljordprøver. Det konkluderes med at malmens utgående opptrer i form av små, ikke sammenhengende mineraliseringer og at områdets geologi og tektonikk er komplisert.
Rapporten består av kjernebeskrivelser for diamantboringene i Bruvannsfeltet 1975: 23 hull og 1 bomhull, totalt 3215 m.
Befaringen av forekomstene er ment som en innledning til kommende større prospektering i dette området. Rapporten tar først for seg den regionale geologien, og går deretter inn på de enkelte forekomster. Mulig anvendelse av geofysiske målemetoder blir også diskutert. Det konkluderes med at et mer detaljert geologisk kart enn det som eksister- er må være grunnlaget for den videre prospektering etter nye forekomster, og det foreslås en mer utstrakt bruk av geofysikk.
Smøråsen/Tørråsen og bly-sinkforekomster opptrer som en synk, en dagstrosse og flere røsker. Det har vert drift og oppfaringsarbeider ved forekomsten siden 1880 årene. Etter avtale med HISU er det utført følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og av fast fjell og geo- fysiske forsøksmålinger med VLF.
Det er gjort strukturgeologiske tolkninger av tre forskjellige flyfotoopptak over Rånaintrusjonen: Sort-hvit, farge og infrarød. Bind I sammenligner og kommenterer resultatene oppnådd. Bind II består av individuelle tolkningskart for hver av billedtypene på samtlige fem blad i M:1:10 000 over Rånaintrusjonen. Bind III består av flybilder med foil overlegg, tre utvalgte eksempler på tolkningen av billedtypene.
Som et oppdrag for HISU utførte NGU malmundersøkelser på utvalgte forekomster på Helgeland.
Risiko for selvantennelse i Ni-konsentrat fra Råna gruver er påvist. Ni- konsentratet er sammenlignet med magnetkiskonsentrat fra Røros. Ni-konsen- tratet synes mindre reaktivt enn magnetkiskonsentratet. Varmeutviklingen er temperaturavhengig og øker med stigende temperatur. Reaksjonshastigheten øker med økende finkornighet. Størst risiko for selv- antennelse synes å foreligge ved omkring 9 prosent fuktighet i konsentratet.
Ravnåsen bly-sinkforekomst opptrer som en rekke røsker, synker og dagstrosser i en ca 2 km lang linjalrett sone i en mektig marmor. Eiteråkroken bly-sink- forekomst opptrer som spredt mineralisering i den sydlige delen av forannevnte marmor. Etter avtale med HISU har NGU utført følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og fast fjell og geofysiske undersøkelser med SP, IP, VLF, og magnetiske målinger i Ravnåsen bly-sinkforekomst.
PPå initiativ fra Regionalrådet for Ofoten og Industridepartementet ble det 1974 igangsatt en undersøkelse av grunnlaget for kvarts-feltspatdriften i Tysfjord og Hamarøy kommuner. Undersøkelsen skal gå over flere år. En rekke eldre feltspatbrudd ble undersøkt. Det ble foreslått å bore 750 m fordelt på 17 borhull i Jennyhaugen-området. Ved Lapplagret foreslås det å bore 250 m. Ved Trettbakken og Resmålshaugen foreslås å bore tilsammen 100 m. Ved Øtern foreslås å bore 100 m.
Analyseprotokollen fører resultatene av samtlige borekjerneanalyser foretatt i forbindelse med Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet med diamant- boringer 1971-1975, og dessuten bl.a.: En beskrivelse av oppsluttningsmetoden med Br for sulfid-Ni bestemmelse. Sammenligning av resultater mellom Br metoden, syreoppsluttning ogrøntgen- bestemmelse. En grafisk fremstilling av Ni:S- forholdet. Edelmetallanalyser. Omfattende analyser av endel sammenslåtte prøver. Egenvektsbestemmelse.
Staulans sinkforekomst er beliggende ca. 7 km. sydøst for ferjestedet Forvik i Vevelstad kommune. Forekomsten ligger 1 km. syd for den fraflyttede gården Langkilen ved enden av Ytre Kilen i Visten. Fra gården går det en gammel sti på østsiden av elven opp til forekomsten, som ligger ca. 145 m.o.h. Området er ikke dekket av flyfoto, det finnes heller ikke nyere kart. I bergarkivet finnes noen karter som ble laget i forbindelse med prøvedriften i 1930-årene. De er imidlertid svært dårlige.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene.
En mikrosondeundersøkelse foretatt i mai 1972 på tre borekjerneprøver, av sulfidførende periododitt, fra Bruvannsfeltet ga bl.a. følgende resultater: Olivin(9 analyser): 0.11-0.19% Ni, 9.7-11.4% Fe, 27.8-31.1% Mg, 18.2-19.8% S, Fo 80-83 . Pentladittflammer i magnetkis(5 analyser): 25.3-32.3% Ni, 0.2-0.4% Co, 31.9-38.9% Fe, 29.7-35.0% s. Magnetkis(7 analyser): 0.02-1.57% Ni, 58.3-63.0% Fe, 35.0-40.1% S, (Fe+Ni): s 0.85-1.01.
I forbindelse med planlegging av et større tunnelarbeid ble det målt en hel del seismiske profiler på mulige steder for tunnelinnslag. Målingene ble utført med vanlig seimisk refraksjonsutstyr. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
I samarbeid med generalplanleggeren i Narvik kommune, er det foretatt kvartærgeologisk kartlegging i målestokk 1:10 000 av Håvik - Håvikdalen, Beisfjord, Hergot - Nygård - Trældal og Øyjordområdet, samt Rombaksbotn i målestokk 1:5 000. Det er foretatt undersøkelser av sand/grus-ressursene på de aktuelle steder med henblikk på anvendelse til tekniske formål, (betongtilslag, veimateriale). De beste og mest lovende forekomstene for utnyttelse synes å være i Beisfjord og Hergotområdet.
I undersøkelsesperioden 1971-1974 er det boret 68 hull i Bruvannsfeltet f.o.m 1972 påsatt loddrett i et systematisk rutenett i overenstemmelse med det økonomiske kartverk og med tettere interval i østfeltet hvor malmen går i dagen enn i vestfeltet hvor det finnes to soner i dypet. Rapporten fremlegger en beregning av tonnasjer og gehalter basert på 49 av hullene boret i denne perioden samt to hull fra boringer i 1960.