125 results
Det var ønsket å få vurdert mulighetene for bedre vannforsyning til de hus og hytter som finnes på øya. Brønnboring i fjell blir frarådet. Det ble anbefalt å grave noen brønner.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Austjord Åndsvake- hjem.
Det var ønsket vann til skolen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et planlagt verkstedbygg. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten oppsummerer hovedresultater etter måling av selvpotensialer i 12 borhull, og redokspotensialer, pH, ledningsevne og temperatur i 150 vannprøver hentet opp fra borhullene. Rapporten konkluderer med at det bør søkes om forskningsmidler til fortsatte målinger og en prosjektsøknad er vedlagt rapportene.
A/S Norske Shell har et oljetankanlegg på Skjelnan ved Tromsø. Det arbeides med prosjektering av ny kai for anlegget. I den anledning ble NGU engasjert til å gjøre seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler i området. Seismogrammene ble gode, og de har gitt grunnlag for tolkninger som synes å være entydige.
Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C).
Grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsutnyttelse til Hundorp og Vinstra fra løsmasser.
Gården har en borebrønn i fjell. Den gir for lite vann. Det ble anbefalt å bore brønnen dypere.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til hyttefelt.
Som et ledd i en grunnundersøkelse i Rauma Kommune med henblikk på uttak av grunnvann ble det utført i alt 14 elektriske vertikalsonderinger, hvorav 11 i deltaområdet ved elven Raumas nedre del, fra Nora og nedover, og dessuten 3 i Isfjorden ved elven Glutras nedre del. Målingene gir opplysning om tykkelsen og den elektriske ledningsevne til forskjellige skikt i grunnen. Rapporten inngår som bilag med 2 tegninger (oversiktskart og tolkning) i rapport 1070/1.
1. Detaljert prøvetaking av bekkesedimenter fra Gjersvikforekomstens nærmeste omgivelser. 2. Prøvetaking av jord på begge sider av bekkene. 3. Systematisk prøvetaking av jord langs profiler over forekomsten. 4. Prøvetaking av massiv malm fra forekomsten og kisimpregnasjon i side- bergarten.
Det var ønsket mer vann til feriehjemmet, som har en borebrønn i fjell. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsfors. og avløpsforhold for 5 planlagte hyttesentre i Nordseterområdet, Lillehammer.
Vannforsyningen til Byneset er utilfredstillende. En rammeplan for felles vannverk basert på overflatevann er nylig utarbeidet. Herværende rapport henleder oppmerksomheten på grunnvann fra Øysand - Gulosen som mulig konkurransedyktig vannkilde. Forholdene her må imidlertid undersøkes nøye først. Dessuten antydes fjellboringer i en grunnvanngiver i området Rye - Gaustad som en mulig vannkilde. Bynesområdet forøvrig byr gjennomgående på dårlig forhold for grunnvannforsyning i denne sammenheng.
Brev 2078/72G Gartneriet ligger på et "utspring" i fjorden. Her er granodiorittisk og granit- tisk gneis, med få sprekker. Bergarten er svært massiv og tett. Det er stor sjanse for saltvann i et borehull på platået. Å dekke gartneriets behov på flere 1000 l/t fra grunnvann er utelukket. Kansje kan drikkevann til tre boliger skaffes ved fjellbrønn boret på anvist måte. Gartneriets vannbehov vi trolig best kunne skaffes fra elv på andre siden av fjorden via sjøledning.
I full drift og under bruk av nytt gjennvinningsanlegg for driftsvann, vil Bidjovagge gruver ha behov for 30 - 35 m3/t. nytt vann til flotasjonsverket. Nå dekkes vannbehovet med vann fra gruva i tilegg til vann fra Reisavatn. Dette er dyrt da vannet fra Reisavatn må løftes 250 m. Et forslag går ut på å erstatte vannet fra Reisavatn med et grunnvannverk basert på 4" borebrønner i "vestantiklinalens" skjenkler, med føring av vannet i lavtrykks-ledninger til gruva.
Det var ønsket grunnvann for inntil 4 gårdsbruk. Sted for prøveboring i fjell ble tatt ut.
NVE's settefiskanlegg i Eikesdal får sitt vann fra en kilde. Det er overveiende sannsynlig at denne kilden vil miste det vesentlige av sin vannføring når Vannet i elva Bruåa bli avstengt som ledd i Gryttenutbygingen, og at settefiskanlegget derved må basere seg delvis eller helt på annen vannforsyning. Enkelte alternativer nevnes: - Bruåa avstenges ikke helt. - Auravtn infiltreres kunstig i sand / grusavsetningene. - Ledning til brønnanlegg ved Auras utløp i Eikedalsvatn.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til tettstedene Ås sentrum, Leveld og Vats ble vurdert.
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomitt-undersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. I Indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter. Marmoren er for uren, løs og oppsprukket til at industrien kan gjøre nytte av den. To fore- komster i Hattfjelldal kommune ble befart og prøvetatt, med negativt resultat. I Steigen kommune ble også to forekomster befart, begge av dårlig kvalitet.
Det var boret en brønn i fjell på eiendommen, men den gir saltholdig vann. Alternativ boreplass i fjell ble tatt ut.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Reisadalen. Undersøkelsene dekker hyolyttussonens utgående og tilgrensende partier av overliggende skyredekker. og underliggende prekambrium. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink, nikkel og sølv.
Borhull 244 er påsatt med 65 grader fall mot øst i punktet 2 600 N, 1 360 V i GM's stikningsnett fra Turammålingene i 1948 (GM Rapport nr. 63). Hullet ble boret for å undersøke A-malmen på stort dyp. Da målingene foregikk var hullet boret til 712 meter dyp uten å ha truffet malmen. Målingene ble utført på vanlig måte ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen gjennom kabel utlagt på bakken og jordet i begge ender.
I 1948 utførte Geofysisk Malmleting el.magn. målinger (Turam) over de gamle gruvene på Hersjøhøgda (Harsjø Vest, GM Rapport nr. 63). Kobberverket har utført magnetiske målinger på Hersjøhøgda. Målingene viser at de kjente kisforekomstene følges av magnetiske anomalier. I området nord for kisforekomstene - nord for det gamle målefeltet - ble det påvist magnetiske anomalier av liknende karakter.
Det var ønsket vann til en hytte. Brønnboring i fjell ble frarådet. Det ble anbefalt å grave en brønn.
Forekomsten er befart etter anmodning fra fylkesmannen i Troms, utbyggings- avdelingen. Forekomsten ligger i kaledonsk overskjøvete bergarter av ukjent alder. Malmen er knyttet til en 700 m lang opp til 3 m tykk amfibolittsone. Amfibolitten ligger i en kvartsitt og kontakten er paralell med kvartsittens skifrighet. Malmen består av magnetitt og opptrer som uregelmessige linser av opp til 30 cm tykkelse. Den totale mengde av magnetitt er vanskelig å anslå men overstiger ikke 25 %.
Vurdering av grunnvannsmuligheter for vannforsyning til A. Leirvik B. Rysjedalsvika C. Sørbøvågen
Det var ønsket vurdering av bakgrunnen for at en borebrønn gir mindre vann enn tidliger. En vurdering av sannsynlig årssakssammenheng blir gitt.
Antall profilkilometer 8850. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000. fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 18 530. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971. Prosjektleder H.Håbrekke.
De undersøkte områdene untatt Botn og Parten bør basere vannforsyningen på borebrønner i fjell. Boreplasser er anvist. Parten bør bygge ut en, eventuelt to kilder å basere vannverket på dem. Botn bør prøve boring av et hull som er anvist. Resultatet av dette vil gi grunnlag for hva som videre bør gjøres her.
I forbindelse med et broprosjekt i Gimsøystraumen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs den mest aktuelle brotrase for å få bestemt mektigheten av eventuelle løsmasser samt beliggenheten av eventuelle svakhetssoner i fjellet. Seismogrammene ble av middels god kvalitet, og de har gitt grunnlag for entydige tolkninger. Hovedinntrykket er at sjøbunn og fjelloverflate faller sammen langs praktisk talt hele broaksen.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til eiendommene "Røysa" og "Putten". Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen.
Det var ønsket å finne grunnvann til et planlagt pleiehjem. Det synes ikke mulig å skaffe tilstrekkelig med vann fra borebrønner i fjell, men muligheten for å få ut nok vann fra en liten sandavsetning bør undersøkes nærmere.
- Undersøkelser etter brukbare fast fjell -og grusavsetninger til bl.a. faste vegdekker. Vegsjefen ønsket undersøkt 11 områder. 9 av disse ble befart høsten 1971. - Det ble tatt prøver for kornfordelingsanalyse, sprøhet og flisighet og humusanalyse. Det ble tatt prøver fra 31 forskjellige lokaliteter.
Det var ønsket grunnvann til en planlagt bebyggelse. Sted for prøveboring av brønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket mer grunnvann til 3 steder i kommunen. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Pages