125 results
Målingene gikk ut på å kartlegge indusert polarisasjon (IP), ledningsevne og selvpotensial (SP) over den kjente nikkelforekomst. Dessuten ble det utført magnetiske målinger langs noen profiler. I tillegg til disse målingene ble det foretatt laboratoriemålinger på 25 utvalgte borkjerneprøver. I 1946 ble det utført elektromagnetiske målinger i Bruvannsfeltet, GM Rapport nr. 52. Ved potensialmålingene ble det observert tydelige anomalier på den kjente nikkelforekomst.
Etter mislykket boring i fjell anbefales ny(e) boring(er) på nærmere anvist sted.
Brev: 1432/72G Vannforsyningen anbefales forsøkt øst ved sandspiss.
Rapporten omfatter prøvetaking og resultater av i alt 2 prøver i fast fjell og 33 sand - grusprøver i forskjellige deler av fylket, i hovedsak Bardu - Målselv, Lyngen og Kvænangen. For Troms fylke er det utgitt fastfjell / grusrapporter fra NGU i 1969 1970 med henholdsvis rapportnr. 939 i og 968 B.
Brev: 1431/72G Englandssskogen-området blir vurdert med tanke på å kunne være et mulig framtidig uttakssted for grunnvann til Alta, og forslag ble gitt om midlertidig vern av det inntil grunnundersøkelser blir gjort.
Brev 2661/72G 3-6 boliger har behov for hølyst 500 l/t, som anbefales skaffet ved boring i fjell på anvist sted.
Brev: 380/72G Prekær drikkevannssituasjon for 300 personer anbefales forsøksvis løst ved boring i fjell. 5 boreplasser anvist. Forholdene er ikke spesielt gunstige.
Brev: 767/72G Slamholdig vann fra borebrønn i fjell inneholder leire og jern. Det anbefales enkle prøver med vannet for å bringe nærmere på det rene dets egenskaper, dessuten råd om videre framgangsmåte.
Brev: 1793/72G Boring i fjell frarådes. Vannbehovet anbefales dekket ved bruk av sisterne.
Brev: 1794/72G Skråboring 60o retning N80 mot Ø anbefales fra anvist sted for å dekke vannbehovet til noen boliger.
Brev: 2662/72G Opp til 2500 l/t vann inkludert hagevatning er vannbehovet. Det er usikkert om dette lar seg skaffe ved boring i fjell innenfor rimelig nærhet i den massive granitten. Et borested ble anvist.
Brev: 3860/72G 14-18 husstander trenger opp til 1200 l/t. Dette anbefales skaffet ved bore- brønner i fjell, etter eliminering av utslipp fra silo. Skråboring(er) 60o mot NØ.
Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer.
Det var ønsket med en planlagt bebyggelse på ca. 70 boligenheter. Steder for forsøksboring av brønner i fjell ble tatt ut.
Rapport vedrørende geologiske hydrogeologiske forhold i Korgen-Hovemoen området, herunder forslag til klausuleringsområder og nedsettelse av nye grunnvannsbrønner.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark Jordsalgskontor foretatt en analyse av hvilke muligheter det er for å finne sand- og grusforekomster i Altaområdet som erstatning for sandfallet på Elvebakken. Den primære hensikten var å innringe det el. de områdene som har de beste tekniske egenskapene og de forekomstene som ligger i området med henblikk på en fornuftig totalutnyttelse.
Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C).
Det var ønsket mer grunnvann til et internat. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med bygging av Vannverkets tunnel nord for Trollvann, ble mye av Trollvann drenert til tunnelen. Det var ønsket å skaffe tilskuddsvann til Trollvann, for å heve vannstanden noe. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til hyttefelt.
Som et ledd i en grunnundersøkelse i Rauma Kommune med henblikk på uttak av grunnvann ble det utført i alt 14 elektriske vertikalsonderinger, hvorav 11 i deltaområdet ved elven Raumas nedre del, fra Nora og nedover, og dessuten 3 i Isfjorden ved elven Glutras nedre del. Målingene gir opplysning om tykkelsen og den elektriske ledningsevne til forskjellige skikt i grunnen. Rapporten inngår som bilag med 2 tegninger (oversiktskart og tolkning) i rapport 1070/1.
Rapporten oppsummerer hovedresultater etter måling av selvpotensialer i 12 borhull, og redokspotensialer, pH, ledningsevne og temperatur i 150 vannprøver hentet opp fra borhullene. Rapporten konkluderer med at det bør søkes om forskningsmidler til fortsatte målinger og en prosjektsøknad er vedlagt rapportene.
A/S Norske Shell har et oljetankanlegg på Skjelnan ved Tromsø. Det arbeides med prosjektering av ny kai for anlegget. I den anledning ble NGU engasjert til å gjøre seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler i området. Seismogrammene ble gode, og de har gitt grunnlag for tolkninger som synes å være entydige.
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomitt-undersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. I Indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter. Marmoren er for uren, løs og oppsprukket til at industrien kan gjøre nytte av den. To fore- komster i Hattfjelldal kommune ble befart og prøvetatt, med negativt resultat. I Steigen kommune ble også to forekomster befart, begge av dårlig kvalitet.
Målingene gjaldt prosjektering av fremtidig vannforsyning til Årdal kommune. Det ble målt løsmassemektigheter opp til ca. 80 m.
Grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsutnyttelse til Hundorp og Vinstra fra løsmasser.
Gården har en borebrønn i fjell. Den gir for lite vann. Det ble anbefalt å bore brønnen dypere.
1. Detaljert prøvetaking av bekkesedimenter fra Gjersvikforekomstens nærmeste omgivelser. 2. Prøvetaking av jord på begge sider av bekkene. 3. Systematisk prøvetaking av jord langs profiler over forekomsten. 4. Prøvetaking av massiv malm fra forekomsten og kisimpregnasjon i side- bergarten.
Det var ønsket mer vann til feriehjemmet, som har en borebrønn i fjell. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsfors. og avløpsforhold for 5 planlagte hyttesentre i Nordseterområdet, Lillehammer.
NVE's settefiskanlegg i Eikesdal får sitt vann fra en kilde. Det er overveiende sannsynlig at denne kilden vil miste det vesentlige av sin vannføring når Vannet i elva Bruåa bli avstengt som ledd i Gryttenutbygingen, og at settefiskanlegget derved må basere seg delvis eller helt på annen vannforsyning. Enkelte alternativer nevnes: - Bruåa avstenges ikke helt. - Auravtn infiltreres kunstig i sand / grusavsetningene. - Ledning til brønnanlegg ved Auras utløp i Eikedalsvatn.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til tettstedene Ås sentrum, Leveld og Vats ble vurdert.
Det var ønsket vann til en hytte. Brønnboring i fjell ble frarådet. Det ble anbefalt å grave en brønn.
Det var ønsket å finne grunnvann til et planlagt pleiehjem. Det synes ikke mulig å skaffe tilstrekkelig med vann fra borebrønner i fjell, men muligheten for å få ut nok vann fra en liten sandavsetning bør undersøkes nærmere.
Det var boret en brønn i fjell på eiendommen, men den gir saltholdig vann. Alternativ boreplass i fjell ble tatt ut.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Reisadalen. Undersøkelsene dekker hyolyttussonens utgående og tilgrensende partier av overliggende skyredekker. og underliggende prekambrium. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink, nikkel og sølv.
Borhull 244 er påsatt med 65 grader fall mot øst i punktet 2 600 N, 1 360 V i GM's stikningsnett fra Turammålingene i 1948 (GM Rapport nr. 63). Hullet ble boret for å undersøke A-malmen på stort dyp. Da målingene foregikk var hullet boret til 712 meter dyp uten å ha truffet malmen. Målingene ble utført på vanlig måte ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen gjennom kabel utlagt på bakken og jordet i begge ender.
I 1948 utførte Geofysisk Malmleting el.magn. målinger (Turam) over de gamle gruvene på Hersjøhøgda (Harsjø Vest, GM Rapport nr. 63). Kobberverket har utført magnetiske målinger på Hersjøhøgda. Målingene viser at de kjente kisforekomstene følges av magnetiske anomalier. I området nord for kisforekomstene - nord for det gamle målefeltet - ble det påvist magnetiske anomalier av liknende karakter.

Pages