126 results
Brev: 4204/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved boring i fjell. Anbefaling om boring og boreplass er angitt.
Brev 4902/69G Tunnel gjennom Kjøshammeren har forårsaket bortfall av vannet i borebrønn. Det anbefales tre alternative løsninger: 1) Tilkopiling til vannverk hos nabo 2) Dypere boring i eksisterende hull, anslagsvis 40 m til 3. Nytt hull fra anvist sted skrått 60o mot syd
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
Rapporten beskriver reultatene fra diamantboring i Hald Kalkstensforekomst på Inderøya utført i oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim. Feltet ligger i et åsdrag som strekker seg 100 - 400 m. nord-øst for Hald gård som ligger 2,5 km. N for Strømmen senter. Den geologiske bearbeidelsen er utført av statsgeolog Hultin som også har planlagt diamantboringene og plassert hullene. Det ble boret 5 hull, hvorav hull nr. 2 hadde retning 120 grader og fall 68 grader. De andre 4 var loddhull.
Boringene ble utført i tidsrommet 22. april - 16. november. Hullene ble anvist av RK's geolog Øystein Pettersen som også har beskrevet kjernene. Det ble boret et lang-hull nr. 134 til et dyp av 678,55 m. Det ble videre boret 2 hull etter avkiling i hull nr. 104. De har betegnelsen 104 A og 104 B. Hullet 104 A er avkilt mot N og kilen er plasert på 363,60 m. Hullet 104 B er avkilt mot S og her er det satt ned to kiler en på 353,75 m. og en på 444,85 m. Videre er det boret et kort hull nr.
I forbindelse med linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmstrand stasjon er det boret 2 hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. Boringene ble utført i tidsrommet 22. april - 4. mai 1968. Det ble boret med utstyr for 32 mm. kjerne og det ble nyttet en Longyear Prospector bormaskin. Borhullene er anvist av NSB's geolog. Bergarten var en mørk basalt og en lysere trachyttisk lava. Borkjernekassene er lagret ved NGU og beskrevet av geolog Sverre Svinndal i NGU Rapport nr. 818 datert 22.
Det var stilt som oppgave å undersøke nordre del av den malmførende horisont i Baldoaivvesynklinalen i strøket Villumelv - Storforsdalen. Undersøkelsene skulle foregå i områdene mellom feltet som i 1941 ble målt ved Furuhaugen gr. - Villumelv (GM Rapport nr. 26) og feltet som i 1967 ble målt syd for Storforsdalen, (NGU Rapport nr. 770). Det undersøkte området er ca. 15 km langt og har et areal på 32 km2.
Det var ønsket vann til planlagt bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et nytt fabrikkanlegg innen området med lagertanker. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket kjølevann / produksjonsvann til bedriften. Sted for prøveboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av vannforsyninger til A. Mieron 589 7669 B. Hemmugiedde 597 7675 C. Masi 604 7706
Oppdraget er gitt NGU i brev av 3/10-1968. Oppdragsgiver; Leangen Fabrikk- er A/S. Oppdragets art: 1) Undersøke hvilke muligheter det er for egnet stein i nærheten av Lia Pukkverk. 2) Alternativt andre steder i Trondheims nærhet. 3) Alternativt andre steder i Trøndelag. Undersøkelsens målsetting var å påvise en bergart som egner seg til produksjon av steinull.
Detvar ønsket vann til det planlagte hotellet. Overflatevann, alternativt grunnvann ble vurdert. Sted for eventuell brønnboring i fjell ble tatt ut.
Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran.
MMålingene foregikk i NGU's laboratorium og i alt 11 prøver ble undersøkt. De utførte målinger viser at malmprøvene stort sett har samme ledningsevne som den omgivende bergart. Det er derfor sannsynlig at indusert poarisasjon (IP-målinger) er den eneste elektriske prospekteringsmetode som det er grunn til å forsøke i Feragenfeltet.
Antall profilkilometer 9060. Profilavstand 1000 og 2000 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Ved slingrammålinger våren 1963 (GM Rapport 503 B) ble det funnet flere sterkt ledende soner i Ucca - Vuovdas. Formålet med foreliggende undersøkelse var å se nøyere på disse soner. Området er tildels sterkt overdekket. Det ble gravet 4 røskegrøfter på de fastlagte ledende soner slik at det kunne foretas undersøkelser av fast fjell og samtidig tas prøver av morenedekket. Ellers ble det foretatt geologisk kartlegging av de blotninger som forekommer i feltet.
Fjellets beliggenhet skulle forsøkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger langs et ca. 3 km. langt profil fra Berger til Asak. NGU ble anmodet av professor Olav Holtedahl om geofysisk bistand til geologiske arbeider i traktene. De utførte målingene gir ikke sikre holdepunkter om løsmassenes sammensetning. Nesten langs hele profilet er det leirjord i terrengoverflaten. Det ble registrert overdekninger som varierer i mektighet fra 30 til 80 meter.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1968 geokjemiske bekkesedimentudersøkelser i ett område vest for Alvdal og ett syd for Kvikne, tilsammen ca. 500 km2 Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Skiferdriften i Østre Slidre har foregått i undre del av en 40 - 50 meter mektig fyllittskifersone. Formålet med boringene var å undersøke denne sone videre. Det ble boret 3 hull av samlet lengde 276,00 meter. Borhullenes plassering fremgår av et profil som er vedlagt raporten. Det ligger flere skiferbrudd i Slidre og en har ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
Resultatene av tidligere undersøkelser i Ucca - Vouvdas fremgår av rapportene 503 B, 510 C og 548 D. Som kartgrunnlag ved moreneundersøkelsene ble benyttet plansje 01 (slingramkartet) i rapport 548 D. Det ble tatt 530 moreneprøver som ble analysert på kobber.
Det var ønsket vann til to hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
NGU har tidligere foretatt boringer i feltet, jfr. rapportene nr. 636 og 709. Boringene er et ledd i de malmundersøkelser som NGU foretar i Repparfjord for A/S National Industri, Drammen. Det ble boret tilsammen 3.619,30 meter fordelt på 27 hull. Resultatene av boringene er lagt fram i NGU Rapport nr. 808. Borhullenes plassering er referert til et nett som ble brukt ved NGU's geofysiske målinger.
Boringene ble foretatt som ledd i en større skiferundersøkelse som NGU foretar for Stenkontoret. Formålet med boringene var å finne ut om diamantboringer er en egnet metode for undersøkelser av skifer. Det ble boret i alt 57,75 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 850. Det ligger flere skiferbrudd i Imsdalen. I ettertid har en ikke nøyere fastlagt hvor det ble boret.
Målingene foregikk i to omganger. Hensikten med målingene under oppdrag 854 var å bringe på det rene om en ved IP-målinger kunne skille en kisimpregnert sone fra en mer kompakt og godt ledende vasskissone i området like vest for Høidal Grube. Da resultatene fra dette forsøket falt heldig ut, ble målingene gjenopptatt under oppdrag 862 i et område noe lenger vest. Feltet ble i 1948 undersøkt ved elektromagnetiske målinger, kfr. GM Rapport nr. 65.
Formålet med beregningene har vært å gi grunnlag for å kunne trekke sikrere og fyldigeree slutninger av IP-målinger. Den utviklede beregningsmetode er imidlertid beheftet med tildels alvorlige feilkilder, og en bør derfor foreløpig ikke stole for sterkt på metoden. Som appendiks til rapporten følger dybdeberegninger foretatt etter IP-målinger utført på Stormyra, Hjerkin i 1968. (NGU Rapport nr. 847.)
Det var planlagt å bygge et rekreasjonshjem oppe på en kolle. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, og alternativt ble det anbefalt å foreta sonderboringer i løsmassene like syd for kollen.
Det var ønsket å få en vurdering av om jernbanens tunnel hadde ødelagt vanntilførselen til en brønn.
Vurdering av grunnvannsforhold/vannforsyning til Rossvollområdet og Andselv- området.
I tilknytning til prosjektering av Driva Kraftanlegg skulle overdekkets mektighet bestemmes på følgende steder: 1. Storli, tilløpstunnel/tverrslag 32 5043 69518, 2. Kåsa, pumpetunnel 32 5072 69502, 3. Vasli, pumpetunnel 32 5087 69498, 4. Gjevilvatn, damsted/overføringstunnel 32 5252 69464, 5. Gjevilvatn, tunnelutslag 32 5254 69467, 6. Døremselva, overføringstunnel 32 5284 69457. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet.
Oppdraget gikk ut på å undersøke bergartene i nærheten av Raudalsdammen og Vassenden i forbindelse med masseuttak til fyllingsdammene ved Raudalsvann og Høydalsvann. Videre skulle det finnes brukbare filtermasser i dalen nedenfor Raudalsdammen. Tilslutt skulle det foretas en kort befaring til Sprangdalen for å vurdere noen elveavsetninger og morenerygger i forbindelse med filter- og tetningsmasser til en fyllingsdam ved Styggevann.
Formålet med boringene var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger. Boringene foregikk både på øst- og vestsiden av Røsjøen. Det ble boret tilsammen 1859,50 meter fordelt på 7 hull. Avviksmålinger ble foretatt i 4 hull. Borhullenes plassering framgår nøyere av bilag 01 i NGU Rapport 833. Se forøvrig NGU Rapport 751.
Tre brønner var meldt skadet etter fremføring av kloakktunnel i området. En vurdering av mulig årsakssammenheng blir gitt.
Etter oppdrag fra A/S National Industri har Norges geologiske undersøkelse i årene 1964 - 1968 gjennomført undersøkelser av malmforekomstene i Repparfjord. Undersøkelsesprogrammet har omfattet geofysikk og geokjemisk prospektering, geologisk kartlegging og diamantboringer. Den geofysisk og geokjemiske pros- pekteringen samt diamantboringsprogrammet ble fullført i 1967.
Vurdering av grunnvannsforsyning til 1. Bybrua, 2. Området ved Brenna gård, 3. Ringsjøen, Snertingdal og 4. Biristrand.
De foreliggende magnetiske målinger ble utført på annmodning av Egil Sæther som har kartlagt feltet geologisk. Målingene ble foretatt av R. Ingdahl og R. Kirkeeng. Ø.Logn har utført videre bearbeidelse av målingene og beskrevet det magnetiske kart. Egil Sæther fore- tar i rapporten en vurdering av de magnetiske målingene på grunnlag av geo- logien i feltet.
J.fr. oppdrag 961. Målingene var et ledd i det internasjonale geotravers-prosjektet. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 4120. Profilavstand 2400 meter. Sjøkart 309, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.

Pages