58 results
Anbefalig om filterplassering og beskrivelse av forholdene ved Rinna i Vingrom.
Det ble samlet inn bekkesedimenter fra et ca. 50 km2 område. Prøvene ble analysert kolorimetrisk på syreløselig Cu, Ni og Zn og på lettløselig Cu (Holman test). Resultatene indikerer at metallinnholdet øker med økende høyde over havet. Det er tydelige Cu anomalier, men dårlig korrelasjon mellom syre- løselig og lettløselig Cu indikerer usikre verdier, særlig på syreløselig del.
Rapporten er delt i 3 bind: Bind IB Bilag, Bind II plansjer nr. 01-12, Bind III Plansjer nr. 13-36 samt liste over bilag nr. 37-80 som ikke er vedlagt rapporten, men som finnes i NGU's arkiv. Rapporten er meget omfattende hva bilag angår, men synes i ettertid ikke å være noen sluttrapport over alle de arbeidene som ble utført under oppdrag 555.
Det ble utført målinger over land på Andøya samt over Lofoten og Vesterålen og ut i havet. Målt areal over Andøya 815 km2. Profilkilometer over Andøya 1630 km. Profilkilometer ut i havet 3111 km. Samlet profillengde 4741 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge og for Kontinentalsokkellen. Målingene utført 1964. Prosjektleder H. Håbrekke.
Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten.
Målingen ble gjort i flere omganger. Målt areal 9628 km2. Profilavstand 0,5 km. Samlet profillengde 19.256 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble samtidig utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1963 og 1964. Jfr. oppdrag 800. Prosjektleder H. Håbrekke. .
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser langs tunneltraseene 1. Borgåi - Tunhovdfjorden, 2. Smådøla - Tunhovdfjorden, 3. Økta - Borgåi.
Rapporten omhandler geologisk beskrivelse av bergartene langs tunneltraseen fra Hyljehyl - Venemo samt en fotogeologisk tolkning og tektonisk vurdering av samme område.
Rapporten er på engelsk og har følgende innholdsfortegnelse: - Introduction. - Summary of the geology. - Observations. - The geophysical anomalies. - Conclusions. - Bilag: 1. Diagram of 206 joint - directions between coord. 9200 - 9400X / 10 000 - 10 550Y. 2. Structural map of a part of Ulveryggen, M: 1:1 000. 3. Provisional map of the position of the most inportant E.M. anomalies and their relation to the geology in the coordinate area 9000 - 9450X / 9450 - 9550Y, M: 1:1 000. 4.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser fra en helikopterbefaring i det planlagte utbyggingsområdet. II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. Nedre Sandgrovatn, 2. Mardalsvatn, 3. Kraftstasjonsområdet, 4. Broai - Sandgrovatn, 5. Mardalsvatn - Grøttevatn - Fleskevatn, 6. Rangålidsvatn - Grøttevatn. III. Diamantboring ved Sandgrovatn.
Prøveboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til Voss.
Dette er en fortsettelse av den magnetiske måling behandlet i rapport 398. Det ble målt ca. 5 000 km profillengde over havområdet mellom Danmark og den norske kyst fra Stavanger til grensen mot Sverige. Resultatet er gjengitt som profilkart i målestokk 1:350 000. Videre bearbeiding og tolking av resultatene er publisert i Sellevoll, M.A. og Aalstad, I. " Magnetic measurements and seismic profiling in the Skagerak" Marine Geophysical Research 1, 284-302.
Formålet med forsøket var å få prøvet NGU's instrumentutrustningg for slike målinger samt å skaffe seg mer erfaring med metoden. Forekomsten i Lergrubebakken er tidligere kartlagt ved Turam bakkemålinger (Rapportene nr. 293 og 335) og det er dessuten boret 9 vertikale hull. Det ble foretatt målinger i 4 av hullene - nr. 18, 19, 20 og 22 - som er henholdsvis 76, 76, 160, 220 meter dype. Målingene ble utført ved 500 per.
Undersøkelsen var et ledd i arbeidet med å følge opp driften av Lid kvarts- feltspatforekomst. Bruddet, som er nytt, er anlagt i et grovkrystallinsk område i tintheia. Bruddet er drevet inn som en skjæring ca. 3.5 m bred i retning N 320g. Skjæringen består vesentlig av glimmerholdig tint. Kun de siste 5 m av bruddet viser god, rød feltspat. Det foreslås at man er mer forsiktig med hvor man legger skrotet. Idag legges dette like utenfor skjæringen på selve tintflaten.
Befaringen ble utført for Norsk feltspatkompani, Evje. Forekomsten er drevet tidligere på kvarts. Under befaringen sommeren 1963 virket forekomsten svært lovende hva kvarts angikk. Feltspatmengden derimot virker svært beskjeden. Feltspaten er imidlertid usedvanlig ren, og nesten alt som produseres selges som dentalspat. Det vil være fornuftig å røske myrområdet mot vest, da en her ikke kan se kvartsgrensen. Kvartsen stuper her ned i myra.
Eiterdalen tilhører de kjente felter som fører nikkelholdig magnetkis knyttet til Råna norittmassiv. Forekomsten ligger høyt oppe i en bratt fjellside. Malmen opptrer nær norittens grense mot underliggende skifer. Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske målinger - fortrinnsvis elektro- magnetiske målinger (Turam) - over og omkring forekomsten. Malmens spesifikke ledningsevne er god og skulle således gi gunstige undersøkelsesbetingelser.
Befaringen ble foretatt etter anmodning fra kjøpmann Arne Hilling, Innhavet. Kommunikasjonsmessig ligger forekomsten gunstig til, nær veg og like ved sjøen. Bergartene i området er omvandlete sedimentbergarter tilhørende den nordland- ske glimmerskifer-marmorgruppe og granittiske bergarter. Dolomitt: Man kan dele forekomsten inn i tre delforekomster. Det ble lagt ett prøveprofil på tvers av forekomst I, og to prøveprofiler over forekomst III.
Magnetiske målinger ble utført fra fly langs 8 profiler fra kysten og ca. 300 km ut over kontinentalsokkelen. Det ble benyttet et flux-gatemagnetometer som målte totalfeltet med en nøyaktighet på 1 gamma. Noen av profilene ble forlenget inn over land med en flyhøyde på 500 meter mens det ble målt med en flyhøyde på 150 meter over havet. Det kommer klart fram en meget tydelig forskjell mellom land og havområder i det over havet bare er svake og brede anomalier.

Pages