6 results
Det er to brudd på stedet. Disse har form som smale øst-vestgående skjæring- er. Mellom de to bruddene er det et myrparti. Ser en på begge bruddene, kan det være en har en sammenhengende pegmatitt med et linsepreg i myrpartiet mellom og nord for bruddene. Det står noe felt- spat og kvarts i sålen på nedre brudd, og det riktigste må være å starte opp en ny drift her, men en må gå dypere ned enn hva en har gjort idag.
Befaringen ble utført for Norsk Feltspatkompani, Evje. Forekomsten ble tidligere drevet i mange små brudd, men danner idag et stort sammenhengende brudd. Fra sydvest mot nordøst har en idag først ca. 60-70 m dagbrudd, deretter tilsvarende lengde gruve, og til slutt lengst nordøst et mindre dagbrudd. Gangens totale synlige lengde er ca. 200 m. Den stryker N 240g/40g. Forekomsten er idag den som i Iveland har størst produksjon av feltspat. Feltspat og kvarts er godt skilt.
Befaringen ble utført for direktør Finn Boger, Oslo. Forekomsten er tidligere rapportert av NGU (januar 1962). Forekomsten har utstrekning i retning nord-syd. Dersom det skal investeres penger i en videre undersøkelse, anbefales avrøsking fra bruddkanten i toppen mot sydøst-syd- sydvest og vest. Slike røsker vil vise pegmatittens utstrekning i dagen og også pegmatittens kvalitet her. Dette kan man idag si svært lite om på grunn av overdekke.
Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten.
Undersøkelsen var et ledd i arbeidet med å følge opp driften av Lid kvarts- feltspatforekomst. Bruddet, som er nytt, er anlagt i et grovkrystallinsk område i tintheia. Bruddet er drevet inn som en skjæring ca. 3.5 m bred i retning N 320g. Skjæringen består vesentlig av glimmerholdig tint. Kun de siste 5 m av bruddet viser god, rød feltspat. Det foreslås at man er mer forsiktig med hvor man legger skrotet. Idag legges dette like utenfor skjæringen på selve tintflaten.
Befaringen ble utført for Norsk feltspatkompani, Evje. Forekomsten er drevet tidligere på kvarts. Under befaringen sommeren 1963 virket forekomsten svært lovende hva kvarts angikk. Feltspatmengden derimot virker svært beskjeden. Feltspaten er imidlertid usedvanlig ren, og nesten alt som produseres selges som dentalspat. Det vil være fornuftig å røske myrområdet mot vest, da en her ikke kan se kvartsgrensen. Kvartsen stuper her ned i myra.