17 results
Forekomsten har vært kjent fra ca. 1880. Oppdragsgiver ønsket en undersøkelse av området omkring forekomstene for om mulig å fastslå nærmere malmfeltets utstrekning. Det ble målt et felt av 1 700 meter lengde langs det aktuelle strøk. Ved målingene ble det observert en rekke magnetiske anomalier av tildels sterkt skiftende karakter. Den mest sammenhengende anomali går langs høyderyggen ca. 50 meter vest for Forslandsgruva og kan skyldes en magnetittsone av be- tydelig utstrekning.
Som ledd i prosjekteringen av et kraftverk i Vrenga - Gjuva-vassdraget ønsket oppdragsgiver å få fastlagt overdekkets mektighet på et antall steder innenfor triangelet Kjørkjevann - Våtvann - Maugerud. De nedenfor koordinatfestede punkter angir dette triangelet. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
De bergmessige undersøkelser som etter hvert ble intensivert førte i 1956-57 til at det ved diamantboring fra gruben ble påvist en forholdsvis mektig malm- sone i 650 meter dyp vest for Hovedmalmen. Etter at Vestmalmen nå var til- gjengelig for direkte strømtilførsel, åpnet det seg muligheter for nøyere geofysisk kartlegging. Foreliggende rapport omtaler hovedsakelig forløpige resultater av potensialmålinger(CP) utført av K.
Under oppdrag nr. 204 ble det i GM's regi utført geolgiske og geofysiske undersøkelser i Porsangerfeltets nordre del i områder syd for bunnen av Porsangerfjorden. Feltet fører kobbermalm og kismalm. Kobbermalmen ligger i amfibolitt og består av kobberglans, broget kobber samt litt malakitt og kobberkis. Kismalmen fører svovelkis, magnetkis og kobberkis og opptrer i lange rustsoner. Ved målinger som GM foretok i feltet i 1939 (GM rapport nr.
De geofysiske målinger som begynte i Bidjovagge i 1956 (GM Rapport nr. 185) skulle fortsettes under hensyntagen til de erfaringer som var høstet ved de første målingene. Formålet med de videre målinger var hovedsakelig å kart- legge eventuelle ledere i områdene øst og vest for det opprinnelige feltet (Midtfeltet) i Bidjovagge. Det ble utført Turammålinger supplert med selvpotensial- og magnetiske mål- inger.
Rapporten gir i tabbelform en oversikt over borhullenes nummer, plassering, retning og lengde. Hullenes plassering er referert til stikningsnettet for de geofysiske målinger.
Som ledd i forberedelse til driftsplanlegging ønsket oppdragsgiver å få utført geofysiske målinger over og omkring Gjersvikforekomsten. Forekomsten ble funnet i 1909 og er senere undersøkt ved diamantboringer og stolldrifter slik at den nå er relativt godt kjent, dog ikke tilstrekkelig for den endelige planlegging av drift. Forekomsten opptrer i grønnsten, har form av en mulde av størrelse 200x500 meter og ligger grunt. Det ble utført 500 per. el.magn. kond.
Feltets geologi og gamle gruber er beskrevet av S. Foslie i NGU-publikasjonene nr. 127 og 147. Oppdragsgiver ønsket undersøkelser langs kissonen i området Valaheien gr. - Nygruben - Hisdalen gr. samt i et seperat felt ved Sandvik- fjell gr. Forutgående orienterende målinger på stuffer fra Valaheien gr. og Nygruben tydet på at malmen har lav ledningsevne. Dette er blitt bekreftet ved de utførte undersøkelser i marken. Feltets malmsoner er steiltstående.
Begge de to forekomster som ble befart har skifer og heller av utmerket kvalitet. Det vil være enklest å sette i gang drift på forekomsten i Snauheia.
I forbindeølse med et prosjektert kraftanlegg ved Svartevann i Lognavassdraget ønsket oppdragsgiveren å få bestemt overdekkets mektighet i et nærmere angitt område hvor det gjalt å velge den gunstigste trase` for avløpskanal. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Overdekkets mektighet varierer mellom ca. 2 og 10 meter i det undersøkte område.
Overdekkemektigheten skulle undersøkes i et område nedenfor Funnsjøen der det skal plasseres påhugg for den prosjekterte tunnel som evt. skal erstatte nåværende trerør. Hele tunneltraseen er tidligere undersøkt ved seismiske målinger, GM oppdrag nr. 191 (1956). Det foreligger ingen rapport fra disse målingene - kun rapportskisser (grunnprofiler). Hensikten med supplerende målinger var om mulig å finne et gunstigere sted for påhugget av tunnelen. Resultatene av målingene er vist i 5 grunprofiler.
Boringene foregikk på grunnlag av resultatene fra magnetiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 147 og nr. 178. Det ble boret ett hull som ble påsatt horisontalt fra en stoll og boret i en lengde av 89,51 meter. Det ble truffet to 5 cm. soner og en 40 cm. sone av magnetitt.
Oppgaven var å foreta magnetisk kartering av jernmalmfeltet i Lonkanfjord. Det ble målt i to områder. Det ene er Memuru som ligger i ca. 200 m høyde innerst i dalen og det andre er Slottsfjell som ligger i ca. 50 m høyde nord for fjordbunnen. De angitte koordinater er noe usikre. Resultatene er angitt på magnetiske kart i målestokk 1:1000.