21 results
Oppdragsgiver var i gang med planleggingen for utbygging av Tokkevassdraget og ønsket å få undersøkt 3 områder, beliggende på stedene Dalen, Vinje og Totakvann. Bare området på Dalen ble undersøkt i første omgang, og oppdragsgiver var her interessert i å få bestemt fjellprofilet på en rekke steder ved kraftstasjonstomten. Bestemmelsen av dyp til fast fjell foregikk ved den seismiske refraksjonsmetode og det ble registrert dyp fra 0 til 70 meter.
Det var stilt som oppgave for innledende undersøkelser å klarlegge undersøkelsesbetingelsene for seismiske målinger i havneområdet. Det skulle foretas orienterende bestemmelse av løsavleiringenes mektighet langs to oppgitte profiler fra Munkholmen inn mot land. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Til tross for at vind og strøm tildels meget merkbart nedsatte kvaliteten av seismogrammene, ga de stort sett klare data.
Ved Storengen gård, Oksfjordhamn, er det en kismineralisert sone å se i en bekk 100 m nord for gården. Oppgaven var å undersøke utstrekningen av kissonen Feltet ble eterhvert utvidet mot øst og nord (Molvik) og dekker et areal på ca. 8,5 km2.
Det var stilt som oppgave å undersøke utstrekningen av de kjente malm- dannelser. Videre skulle det undersøkes om det i områdene omkring grubene skulle finnes hittil ukjente malmer. Feltet som ble undersøkt har en ut- strekning på 0,4 km2. Bergartene i feltet er grønnsten og fylitt. Grubene ligger like ved sjøen. Kobberkisen som i sin tid har vært utdrevet forekom i nyrer av størrelse 35 x 12 m med 8 m som maksimum. Det forekommer grafitt- skifer i feltet.
På foranledning av NGU som hadde foretatt en geologisk kartlegging av feltet, påtok GM seg å utføre en geofysisk undersøkelse over gruben og tilstøtende områder. De geologiske undersøkelser var foretatt av statsgeolog Steinar Skjeseth som var tilstede en tid under målingene. Den geofysiske undersøkelse ble utført ved 500per. el.magn.kond. målinger (Turam). Terrengforholdene i feltet er meget vanskelige. Det ble målt et område på ca. 0,7 km2.
Feltet ble anvist av NGU som har foretatt geologiske undersøkelser i Birta- varre. Malmforekomstene i Birtavarre er knyttet til utstrakte og stort sett flattliggende rustsoner som forekommer i flere nivåer. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam) ut fra 4 forskjellige kabelanlegg. Det målte område, som har en utstrekning på ca. 11 km2, er på grunn av terrengforholdene meget uregelmessig avgrenset. Det ble påvist en rekke mineraliserte soner i to nivåer, øvre og nedre rustsone.
Utgangspunktet for undersøkelsen var en jernhattdannelse synlig i en grop i morenedekket, og et tykt lag av forvitringsmaterialer (jernoker) som dekker en del av terrenget nedenfor gropen. Da det ikke kunne ses bort fra muligheten av at jernhattdannelsen og jernokeren har tilknytning til større kisfore- komster, var oppgaven i første omgang å undersøke et ca. 800 x 1 200 meter stort område over og omkring utgangspunktet. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) ut fra to kabelanlegg.
I forbindelse med den påtenkte oppdemming av Røssågas vestre utløp fra Tustervatn, gikk oppgaven ut på å bestemme overdekkets mektighet i et område som var begrenset av en linje 50 meter nedenfor den prosjekterte damakse og en annen linje 50 meter nedenfor denne. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Resultatene av målingene er vist i profiler samt i et nivåkart over det undersøkte område.
Boringene foregikk på grunnlag av anomalier fra GM's målinger i området i 1953, jfr. GM Rapport nr. 113. Fjellet er tildels dekket av tykk morene som det var meget vanskelig å komme i gjennom. 9 hull på tilsammen ca 850 meter ble boret ned til mineralisert sone. 6 hull på tilsammen 77 meter måtte oppgis før man kommer igjennom morenen. Rapporten inneholder bergartsbeskrivelse av enkelte hull.
Suolomaras jernmalmfelt ligger ca. 35 km sydvest for Karasjok tettsted, på østsiden av elvene Karasjokka og Bautajokka. I dette feltet ble det påtruffet 3 malmforekomster. Forekomsten Suolomaras I ble detaljmålt magnetisk og det ble dessuten forsøkt tyngdemålinger. Suolomaras II (også benevnt Guoikkavarre) ble rekognosert magnetisk, likeledes forekomsten på Njuovcokka. Den geologiske undersøkelse omfattet et område av størrelsesorden 125 - 150 km2. Det henvises forøvrig til H.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overddekkets mektighet i et område av utstrekning ca. 100 x 200 meter. Hensikten med målingene var å skaffe opplysninger for planleggingen av underjordisk tilfluktsrom i området. Det er store høydeforskjeller i området. Målingene ble utført etter vanlig refraksjonsmetode langs 15 profiler. Overdekkets mektighet varierer mellom 2 og 10 meter. I et par profiler som ble målt like utenfor det oppgitte område ble det registrert mektigheter fra 17 til 23 meter.
Formålet med undersøkelsene var å få bestemt overdekkets mektighet i 2 områder av betydning for prosjektering av et kraftverk ved Aunfossen. Område 1: Damaksen på høyre bredd av Namsen. Område 2: Vestre bredd av Namsen ved Breifossen, hvor den prosjekterte avløpstunnelen bøyer av. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsseismikk. Overdekkets mektighet varierer fra 0 til 15 meter.
Seismiske refraskjonsmålinger ble utført langs 6 profiler ved Storåsfoss- dammen, ca. 3 km fra Jørpeland, for å bestemme løsmassenes mektighet. Resul- tatene er gjengitt som profiler og et kotekart over fjelloverflaten.
Oppgaven var å bestemme overdekkets mektighet i et område på ca. 300 meter lengde i forbindelse med en adkomsttunnel til prosjektert kraftverk. Det ble foretatt seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler. Mektighet av overdekket ble funnet mellom 10 meter og 18 meter.
Ved undersøkelsene som GM i 1945 foretok i området Mugg-gruben - Fjellsjøene - Røsjøen ble det ved rekognoseringsmålinger i feltets sydvestre hjørne - ved Hovsbekken nordvest for Røsjøen - observert indikasjoner på ledende soner som den gang ikke ble nøyere kartlagt. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var i første rekke å foreta supplerende målinger på disse soner. Dernest var man interessert i å få gjort målinger i tilstøtende områder mellom feltene som ble undersøkt i 1941 og 1945 (kfr.
Det var stilt som oppgave å få undersøkt eventuell utstrekning av blyfore- komsten som er avdekket i et skjerp ca. 500 meter vest for Geitvann. Videre skulle det undersøkes om det i nærliggende områder skulle finnes hittil ukjente forekomster. Feltet er sterkt overdekket. Det ble utført vanlige 500 per.el.magn. kond.målinger (Turam). Dessuten ble det gjort forsøk med el. magn. potensialmålinger samt selvpotensialmålinger.
I henhold til forslag i GM Rapport nr. 124 A ble det foretatt repeterte mål- inger langs et antall profiler, under strømtilførsel ved nøyaktig reproduksjon av Lundbergs kabelanlegg for energisering. Konklusjon etter disse målingene: Ved repeterte målinger er de tidligere observasjonene i alle vesentlige trekk helt ut bekreftet og likeledes de konklusjoner som er meddelt i rapport 124 A.
Dessverre foreligger ingen ferdig rapport over undersøkelsene, men i rapport- arkivet ligger det innbundet kartskisser som viser noe av det som er gjort, særlig den geofysiske del. Det ble utført kryssringmålinger i de to områder som er nevnt ovenfor, kartskissene viser de påviste ledere. Geologiske under- søkelser ble foretatt i området Gaggavann- Silbbacokka. Området har en ut- strekning på 40 -50 km2 og fremgår av kartskissene.
Formålet med undersøkelsen var å bestemme overdekkets mektighet over et om- råde med elektrisk ledende soner. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs en 1 000 meter lang linje og på 3 tverrprofiler. Det ble øverst funnet et tynt lag med hastighet ca. 500 m/sek og under dette et lag med hastighet ca. 2 000 m/sek over fjell med hastighet 5 000 m/sek. Samlet dyp til fjell varierer fra 2-3 meter og til 45 meter.