5 results
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert.
Tidligere undersøkelser i Storwartzområdet fremgår av GM rapportene nr. 4, 14 og 37. For grubeområdenes vedkommende er de resultater som meddeles i foreliggende rapport ikke utarbeidet på grunnlag av de nye målinger alene, men støtter seg også til de tidligere utførte målinger. Det var stilt som oppgave å undersøke om det i et ca. 19 km2 stort område nord og øst for Solskinns- feltet, mellom Kojedal og Sandnes skulle finnes malmforekomster av betydning.
Oterstrand gruber bestOterstrand gruber består av hovedgruben (grube I) som ligger ved nordsiden av Laksådalsvannet, og Oterstandsfeltet (grube II) som ligger sørvest for vannet. Malmen opptrer i en serie av linser (piper) i pegmatitt med tildels mye kvarts. Gjennomsnittsgehalter i gruve I er 0,25 % Mo S 2. Punkt 6 og 9 fra grube II har gehalter på 0,5 og vel 1 % Mo S2. Rapporten beskriver malmens mektighet, orientering og tonnasje, driften i grubene og anlegget.
Ved målinger i 1944 (GM Rapport nr. 40) ble det ca. 400 meter øst for Kis- gruben observert sterke indikasjoner som den gang ikke ble nøyere undersøkt. Videre ga målingene indikasjoner på dypere strømkonsentrasjoner beliggende mellom Kisgruben og de overfornevnte soner. Den foreliggende oppgave var i første rekke å klarlegge disse indikasjoner nærmere. Denest skulle undersøkes om det innen et ca.
Undersøkelsesområdet betegnes Harsjø øst og var anvist av professor Th. Vogt. Det omfatter et ca. 32 km2 stort areal mellom Rauhammeren og Storhøgda. Området mellom Rauhammeren og Heksemtjern var undersøkt foregående år, GM Rapport nr. 36. Oppgaven var nå å forfølge videre østover de ledende soner som ble påvist i 1943, samt å undersøke om det i feltet skulle finnes andre ledende soner av interesse. Det ble utført elektromagnetiske målinger (Turam) og magnetiske målinger.