Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

11751 results
Anbefaling av tiltak for utbedring av mislykket borebrønn. Hjelper ikke tiltakene, ble ny plan for ny boring anvist.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisninger av borested for vannforsyning til planlagte boliger.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til flere boliger. Anbefalinger om utprøving av løsmassene langs Ela for rørbrønn evt. gravet brønn.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk. Anbefaling om sprengning i gammelt borehull.
Vurdering av vannforsyning til Buvollen, Gausdal. 4 alternativer ble vurdert. Se også brev av 12/6-78. 1. Dypbrønnsboring i fjell 2. Uttak av grunnvann i løsavsetningen ved Gausa. 3. Utbedring av eksisterende vannverk. 4. Tilknytning til Follebu vannverk.
Uttak av borplassering i kambriske skifre for vannforsyning. Tvilsomt om en boring vil dekke behovet.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning.
To alternativer for plassering av borhull i fjell ble tatt ut.
Plass for dypbrønnsboring i gneisgranitt ble anvist.
Anvisning av boreplass til erstatning for gravd brønn som er forurenset av diesel.
Ved å bruke et såkalt storymap som gir muligheten til å kombinere video, kart, bilder og mer, håper NGU-forskerne Terje Thorsnes og Lilja Run Bjarnadottir at enda flere vil ta i bruk havbunnskartene til Mareano.
Geofarer er naturlige prosesser som skjer på jorden og samfunnet må tilpasse seg til dem. Skred er den naturhendelse i Norge som har forårsaket flest tap av liv og mest økonomisk tap.
Fire av våre forskere har nylig vært på et maringeologisk tokt i Arktis med FF "G.O Sars". Her er deres historier, presentert som toktdagbøker på nettstedet mareano.no. Siste innlegg ligger øverst.
NGU har utarbeidet forenklede geologiske kart til bruk i undervisning. Alle kartene viser Trondheim og er utarbeidet til Forskningstorget i Trondheim, 2016. Klikk på bildene for å få kartene større og en mulighet for å laste de ned.
Ny forskning bryter med klassisk vindteori. Lenge har vi trodd at store sanddyner i innlandet var skapt av vind, men nå viser det seg at de må være dannet under katastrofale tapninger av bredemte innsjøer ved slutten av siste istid.
Hvert år retter EU-kommisjonen fokus på mineralressurser gjennom Raw Material Week i Brussel. Her ser de på hvilken rolle ressursene har for verdikjeder i samfunnet og for en bærekraftig utvikling.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Grå og unnselig stein til bygninger, betong, veier og infrastruktur er ett av de råstoffene som det brukes mest av, både globalt og lokalt. Dette kalles gjerne byggeråstoffer.
Mange steiner synes grå og unnselige, men kan ha stor verdi og brukes i et stort antall produkter fra metaller til papir, kosmetikk og plast, kunstgjødsel og mat, glass og keramikk og mye, mye mer.
Det største skjelvet i Nord-Europa i historisk tid skjedde i Lurøy-Sjona-området den 31. august 1819. Lurøyskjelvet, også kalt Helgelandsskjelvet, kunne merkes over hele Nordland, Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.
Rapporten omhandler påvisning og dokumentasjon av to nye, post-magmatiske nikkel-(kobolt) sulfidmineraliseringer i mantelperidotitter syd for Velfjorden i Brønnøy kommune. I alt seks linser av mantelperidotitt (ultramafitt) er kartlagt i ulik detaljeringsgrad og prøvetatt med ulik prøvetetthet sommeren 2018. Til sammen 149 prøver ble først analysert på totalt svovel-innhold (TS) Leco ved NGU-Lab.
NGU har på oppdrag fra Statens vegvesen og Bane Nor bidratt med faglig rådgivning i kartlegging av omfang og årsak til setningsutvikling i Fredrikstad sentrum, med spesielt fokus på området rundt Glemmen og Rolvsøyveien. Området i og rundt Fredrikstad har komplekse grunnforhold med setningssensitiv leire, med stedvis stor tykkelse i dalførene. Berggrunnen er preget av gamle forkastnings- og/eller bruddsoner med soner av dypforvitring der fjellet er delvis omdannet til leirmineraler.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåket norsk grunnvann i fjell og Iøsmasser siden 1970-tallet gjennom prosjektet Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN). Denne rapporten dokumenterer NGUs overvåkning av grunnvannskvalitet fra årene 2017 og 2018. Rapporten viser rådata, kvalitetssikringsdata, kostnader og inntekter i perioden.
Det kvartærgeologiske kartet Meløy 1928 IV, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2019, med største feltinnsats de første årene, 1992–1998. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I vest og nordvest er indre deler av strandflaten representert. Dette er en landoverflate som ligger 50–100 m både over og under dagens havnivå, representert for eksempel med mange øyer, holmer og skjær i Støtt øyriket og vest for Meløya.
Det er nødvendig å bruke mer lokal stein i infrastrukturprosjekter. Økt bruk av lokale steinmasser vil redusere mengden stein som deponeres, og i tillegg redusere transport av nye masser til anleggsstedet.
Forskarane Louise Hansen, Georgios Tassis og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Artikkelen gjev ny kunnskap om avsette sanddyner på Austlandet.
Basert på tidligere kart: Olsen og Bergstrøm 2003. I tillegg er det gjort oppdateringer med bruk av lidardata, flyfoto og noe feltbefaring av L. Olsen i 2018 - 2019
Kartlaget 'Mulighet for marin leire' (innen karttjenesten MarinGrenseWMS2) er opprettet som en hjelp til å lese et kvartærgeologisk kart.
Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser (VRL §46). Oppgaveplikten omfatter brønner og rapporter. Forskriften gjelder siden 1.
Gjennom en årrekke har UiO og NMBU samarbeidet om et årlig feltkurs i hydrogeologi, et samarbeid som bidrar til samfunnsnyttig læring.
Denne turboka tar deg med på en tidsreise gjennom mange hundre millioner år. En reise helt fra den gang havbunn, vulkaner og en fjellkjede større enn Himalaya satte sine spor i området, til istidene da enorme breer finslipte landskapet og beredte grunnen for de første menneskene. Geologien i disse fjellene er også grunnlag for utvinning av kvernstein, kobber og myrmalm gjennom to årtusen. Boka inneholder geologiske kart i målestokk 1:50 000 og beskrivelser langs turistforeningens stier.
14.-15. november ble det årlige fagseminaret om grunnvann holdt i Sandvika, med påfølgende besøk ved grunnvarmeanlegget til Asker Panorama.
Jeg har min egen blogg i nettavisen forskning.no. Her deler jeg spennende historier om bergarter og mineraler - og om geologiske prosesser som har dannet landskap og fjell.

Vårt lag kartlegger Norges berggrunn på land og til havs. Vi kombinerer observasjoner fra felt med analyser og modeller for å forstå hvordan landet ble til. Våre data er fritt tilgjengelig gjennom kart og databaser.

Vi bruker en rekke metoder som strukturgeologi, geokronologi, geokjemi, petrologi, seismisk tolkning og numeriske teknikker for å karakterisere berggrunnen. Vårt arbeid gir økt forståelse av hvordan geologiske prosesser former jordens oppbygning.

Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Rye-Follonglo, Strond, Leira og Aurdal-Nordåker (foreløpige kart), Nord-Aurdal kommune
Basert på geologisk overflatekartlegging utført i denne studien og kjemiske analysedata fra Korneliussen m.fl. (2019) er det konstruert en 3D-modell i programvaren 3D MOVE av karbonatsonene ved Nestbylia i Saltdal kommune. Et område er ansett som egnet til mulig fremtidig gruvedrift. Dette betegnes som undersøkelsesområdet. Med en avbygging ned til ca.

Pages