Content type

Topic

Year published

82 results

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Det korte svaret er: Ja. Det er enighet blant geologer om at det fortsatt vil komme en ny istid. Det har vært tre store istider de siste 300 000 årene.

Vanlige overflatebølger har en mye kortere bølgelengde (fra bølgetopp til bølgetopp) enn tsunamier, fra centimeter til noen hundre meter.

NGU har i dag 05.02.2015 lansert nye websider med ny struktur og innhold. 

GeosciencePortal gir informasjon om regional geofysikk (fly, helikopter, sammenstillinger), petrofysikk og gravimetri.

Det er mulig å laste ned datasett (Geosoft-format) eller eksportere til Geotif-filer gjennom portalen.

Kartene på ngu.no lages ved å hente detaljert informasjon direkte fra databaser hos NGU og Kartverket.

Ser man på dagens produksjon av opal er det riktig at opalgruver er mest utbredt i tørre og varme strøk. Australia står for 97% av verdens opal-produksjon, med 80% av verdensproduksjonen fra det sørlige Australia.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

Når man kommer lenger enn 15-20 meter inn i fjellet, vil temperaturen være ganske konstant nær årsmiddeltemperatur.

På grunn av vedlikehold på serverne våre blir det full stopp på alle tjenester tirsdag 25. oktober fra klokken 17.00. Arbeidet kommer til å pågå til ca 22.00.
Feilen ble til slutt funnet og rettet. Vi beklager så mye for de problemer dette måtte ha medført.

De fleste bergartstyper vil ha sprekker og svakhetssoner som enten vil kunne skape problemer under boringen eller ved vannlekkasjer etterpå.

Etter forbud mot asbest i byggematerialer på 1980-tallet gikk pris og produksjon kraftig ned. For mineralsamlere kan pene asbeststuffer ha en viss verdi.

www.ngu.no tas ned pga vedlikehold onsdag 28.mars 2018.
NGU har byttet ut publiseringsløsning. Noen gamle lenker vil derfor ikke fungere. Om du har en gammel lenke som  du ikke finner den nye siden til, så send oss en beskjed til web@ngu.no

Marianegropa er et eksempel på en subduksjonssone der en havbunnsplate blir presset ned under en annen (eller under et kontinent).

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

NGU oppdaterer en av våre plattformer, og berørte tjenester vil være NGUs nedlastingsløsninger for geologiske data. Karttjenester (WMS) og applikasjoner (kartinnsyn) skal ikke bli berørt.

Jeg lurer på sammenhengen mellom hotspot, søylestrømmer og magmakammer, samt hvor magmatisk differensiering oppstår.

Grunnet serveroppgraderinger er NGUs nett-tjenester (web,epost,kart osv) utilgjengelig i tidsrommet 17-23 torsdag 21.04.2016.
lørdag og søndag (6-7/06/2020) stoppes følgende IT tjenester: -NGUs nettsted (www.ngu.no), -karttjenester (WMS) -nedlastingstjenester Ved spørsmål - kontakt wmsdrift@ngu.no

Kartinnsyn for geofysikk gir informasjon om alle bakkegeofysiske målinger og borehullslogging utført av NGU. I tillegg vises alle gravimetriske og petrofysiske målinger samt en oversikt over flybårne geofysikkdata og marin seismikk.

Grus- og pukkapplikasjonen er et digitalt kart- og registersystem over de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. I databasen lagres opplysninger om forekomstenes viktighet på bakgrunn av beliggenhet, avgrensning, arealdisponering, volum og massenes kvalitet til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. Basen inneholder både areal og punktregistreringer.

Den letteste måten å forstå en fjellkjedes røtter, er å tenke på hvordan et isfjell ser ut.  Bare omtrent en tiendedel av isfjellet stikker opp over vannflaten, mens ni tiendeler ligger under vann. Den delen som ligger under va

Grunnen behov for endringer i infrastrukturen for NGUs kart på internett til helga, blir WMS-tjenestene, nedlasting av datasett og kartapplikasjoner utilgjengelig i perioden fredag etter kl 16 og ut helga.
Vår husvert skal foreta større utskiftinger på det eletriske anlegget. Dette medfører at vi tar ned det meste av vår IT-infrastruktur fredag 14.desember kl 16. Enkelte tjenester slik som epost blir forsøkt opprettholdt i perioden.

Vi tror ikke dette er noen moreneterskel, men i hovedtrekk betinget av at fjellgrunnen ligger relativt høyt i sjøen og har nokså lite overdekning av løsmasser. Bunntopografien er ikke slik vi skulle forventet hvis det var en moreneterskel.

For en geolog er jordskjelv spennende. Det viser at jorden vi bor på er aktiv. Men det kan dessverre føre til store ødeleggelser, gjennom rystelsene og fra tsunamier.

Et veldig interessant og spennende spørsmål! Jeg er ikke ekspert på snøskred, men tilfeldigvis sitter jeg i dag på Universitetet på Svalbard i Longyearbyen (UNIS) med to masterstudenter som spesialiserer seg i snøstabilitet.

De viktigste forskjellene på grunnvann og overflatevann er at:

  • Temperaturen på grunnvann er ganske konstant gjennom året – oppleves som kjølig om sommeren og fryser ikke til is om vinteren

Det er et veldig godt spørsmål, med forskjellig svar avhengig av hva man er ute etter.

NGU oppgraderer lagringsystemer fra kl 8 til ca 17 førstkommende lørdag 31.08. Berørte systemer er eksempelvis nedlastingsløsning og noen karttjenester samt innsyn i fagdatabaser.
Vi opplever for tiden problem med å produsere bestillinger og pre-produserte nedlastbare filer for grunnvannsborehull (Granada). Kommer tilbake med mer informasjon.
NGUs infrastruktur for kart på nett (med unntak av WMS-tjenestene) var utilgjengelig nå på morgenkvisten, men var operativ igjen fra kl 09:22 Hvis det fortsatt er noe som ikke virker, ber vi om at dette varsles til wmsdrift@ngu.no
NGU sliter med ustabile karttjenester i dag. Vi jobber med saken og ustabilitet vil trolig vedvare utover dagen
En av våre database-servere sliter litt (14:20) , så flere av våre WMS-tjenester får ikke levert ut data. Feil er funnet og rettet (14:38).
Grunnet nødvendig vedlikehold tas en enkelte tjenester ut av drift lørdag 20.3. Berørt av vedlikeholdsvinduet er blant annet nedlasting av geologiske data, både via ngu.no men også via geonorge.no
Lørdag 3.11. i tidsrommet 9-16 utføres oppdatering av NGUs forvaltningsdatabase.

Pages