Content type

Topic

Year published

County

44 results

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Det korte svaret er: Ja. Det er enighet blant geologer om at det fortsatt vil komme en ny istid. Det har vært tre store istider de siste 300 000 årene.

Vanlige overflatebølger har en mye kortere bølgelengde (fra bølgetopp til bølgetopp) enn tsunamier, fra centimeter til noen hundre meter.

GeosciencePortal gir informasjon om regional geofysikk (fly, helikopter, sammenstillinger), petrofysikk og gravimetri.

Det er mulig å laste ned datasett (Geosoft-format) eller eksportere til Geotif-filer gjennom portalen.

Kartene på ngu.no lages ved å hente detaljert informasjon direkte fra databaser hos NGU og Kartverket.

Ser man på dagens produksjon av opal er det riktig at opalgruver er mest utbredt i tørre og varme strøk. Australia står for 97% av verdens opal-produksjon, med 80% av verdensproduksjonen fra det sørlige Australia.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

En skøitelast, væsentlig stor ur,(uer), Andenes. K-blad Andenes.(440910). Person, fisk

Når man kommer lenger enn 15-20 meter inn i fjellet, vil temperaturen være ganske konstant nær årsmiddeltemperatur.

De fleste bergartstyper vil ha sprekker og svakhetssoner som enten vil kunne skape problemer under boringen eller ved vannlekkasjer etterpå.

Etter forbud mot asbest i byggematerialer på 1980-tallet gikk pris og produksjon kraftig ned. For mineralsamlere kan pene asbeststuffer ha en viss verdi.

Marianegropa er et eksempel på en subduksjonssone der en havbunnsplate blir presset ned under en annen (eller under et kontinent).

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Jeg lurer på sammenhengen mellom hotspot, søylestrømmer og magmakammer, samt hvor magmatisk differensiering oppstår.

Gravdal gruber

Kartinnsyn for geofysikk gir informasjon om alle bakkegeofysiske målinger og borehullslogging utført av NGU. I tillegg vises alle gravimetriske og petrofysiske målinger samt en oversikt over flybårne geofysikkdata og marin seismikk.

Grus- og pukkapplikasjonen er et digitalt kart- og registersystem over de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. I databasen lagres opplysninger om forekomstenes viktighet på bakgrunn av beliggenhet, avgrensning, arealdisponering, volum og massenes kvalitet til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. Basen inneholder både areal og punktregistreringer.

Den letteste måten å forstå en fjellkjedes røtter, er å tenke på hvordan et isfjell ser ut.  Bare omtrent en tiendedel av isfjellet stikker opp over vannflaten, mens ni tiendeler ligger under vann. Den delen som ligger under va

Vi tror ikke dette er noen moreneterskel, men i hovedtrekk betinget av at fjellgrunnen ligger relativt høyt i sjøen og har nokså lite overdekning av løsmasser. Bunntopografien er ikke slik vi skulle forventet hvis det var en moreneterskel.

For en geolog er jordskjelv spennende. Det viser at jorden vi bor på er aktiv. Men det kan dessverre føre til store ødeleggelser, gjennom rystelsene og fra tsunamier.

Et veldig interessant og spennende spørsmål! Jeg er ikke ekspert på snøskred, men tilfeldigvis sitter jeg i dag på Universitetet på Svalbard i Longyearbyen (UNIS) med to masterstudenter som spesialiserer seg i snøstabilitet.

De viktigste forskjellene på grunnvann og overflatevann er at:

  • Temperaturen på grunnvann er ganske konstant gjennom året – oppleves som kjølig om sommeren og fryser ikke til is om vinteren

Det er et veldig godt spørsmål, med forskjellig svar avhengig av hva man er ute etter.

Kart over landsdekkende radarmålinger av bakkebevegelser fra satellitt, kalt InSAR. Metoden måler bevegelser med millimeterpresisjon, for eksempel innsynkning i byer eller bevegelser i ustabile fjellpartier. Tettheten av målepunkter varierer avhengig av jordoverflaten og er høyest i byer og langs infrastruktur samt i terreng med mye bart fjell. Data stammer fra satellittene Sentinel-1A/1B fra EUs Copernicus-program opptatt i perioden 2014-2018.

Synkehull finnes i områder med kalk-, dolomitt-, eller gipsberggrunn. Det som skjer er at grunnvannet i bakken løser opp kalksteinen og det dannes store hulrom.

For at en forekomst av for eksempel et metall skal kunne kalles drivverdig, må den kunne drives med økonomisk overskudd.

NGU-forsker Agnes Raaness forteller i blogg-artikkelen "Når det glitrer i gull..."at: "Leting etter gull er en morsom og spennende hobby for mange.

Det er sant at dette er forvirrende. I tillegg fins det mange flere vanskelige ord som beskriver nesten det samme.

Vulkansk glass er naturlig glass dannet ved rask avkjøling av en bergartssmelte.

Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger). Ved sonderboring registreres grunnvannsrelaterte data under selve boringen, men hvor borehullet kollapser (raser sammen) etter avsluttet boring.

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger).

Applikasjonen gir en oversikt over løsmassene i Norge. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.

Oversikt over trykte berggrunnskart og kvartærgeologiske kart, foreløpige kartprodukt og digitale kartdatasett. Kartkatalogen finnes både på nett og som nedlastbar fil i PDF-format.

NGU leverer maringeologiske kart som dekker en lang rekke tema, blant annet bunnsedimenter (kornstørrelse og dannelse),sedimentasjonsmiljø, bunntyper, bunnforhold, forurensning og landskap og landformer. Kartene finnes også i ulike format tilpasset forskjellige brukergrupper. De senere årene har MAREANO-prosjektet, som dekker nordområdene fått mye oppmerksomhet, men NGU jobber også i mer kystnære strøk og i andre deler av de norske havområdene.

Storfossen i Malvik og bakken nedenfor er nedfrosset.

Hei. Peder Varmestein var ny for meg, men grunnvarme er nok (dessverre?) mye mindre mystisk enn som så. "Varme fra jorda" deles gjerne i to:

NORPERM-databasen tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. Databasen ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard

NORPERM-databasen tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. Databasen ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. I denne applikasjonen kan du gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer. Dataene er organisert etter forekomsttype og de enkelte forekomstene presenteres som punkter og/eller arealer. Databasen inneholder informasjon om ca. 7500 forekomster, inklusive geologiske beskrivelser, analysedata, bilder og referanser med mer. Mengde av data om de forskjellige forekomstene, oppdateringsgrad og nøyaktighet varierer da de er samlet inn over mange år.

Den nasjonale geokronologidatabasen er en kompilasjon av publiserte radiometriske og fissjonsspor aldersdata av bergarter og mineraler fra Norge og den Nord-Atlantiske magmatiske provins, samt noen data fra Sverige og Finland er inkludert. Databasen omfatter metodene U-Pb, Pb-Pb, Sm-Nd, Lu-Hf, Re-Os for magmatisk bergart og FT, K-Ar og 40Ar-39Ar. 

Finn fram i mangfoldet av geokjemiske data på NGU!

Vi har identifisert flere hundre datasett fra 1960-tallet til i dag, som sammen med sine respektive rapporter er satt på kartet for lettere tilgang. Noen klikk og sveip, og du får oversikten over hva som finnes, med lenker til rapporter og data. Har du bruk for datafiler, kan du laste ned en etter en, men første gang må du kontakte geokjemidatabase@ngu.no for å opprette bruker (din Epost-adresse)og få tildelt passord

Pages