48 results

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.
Tunnelbyggere får et nytt verktøy for å kartlegge soner med dårlig fjellkvalitet på Østlandet. Fly- og helikoptermålinger av berggrunnen avslører nå dypforvitret fjell.
Det enorme isvolumet i Antarktis har variert gjennom millioner av år, men hvor mye? Satellittbilder og steinprøver fra spisse fjelltopper skal bidra til å fravriste iskalde hemmeligheter fra Dronning Maud Land.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

Iskappen over Dronning Maud Land i Antarktis har vært tykkere enn i dag. Nå skal forskere granske løst steinmateriale i fjellene for å avsløre når isen var på sitt tykkeste.
Nye dateringer av morener i vestlige deler av Canada viser en rekke synkrone breframstøt mot slutten av siste istid. Det er med på å bekrefte de dramatiske klimaendringene i denne perioden.
Forskere fra NGU skal de neste fire årene granske klima- og brevariasjoner på Jan Mayen. Klimaforskningen er finansiert av Norges forskningsråd, som innvilget søknaden med toppkarakter og beskrivelsen "eksepsjonell".
Forskarar ved Noregs geologiske undersøking (NGU) har, saman med eit internasjonalt forskarlag, no publisert ein artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications.
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene.
NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» er et nytt verktøy som gir oversikt over mulige grunnforhold under marin grense.
Den rekordstore gullklumpen funnet i elva Gisna har blitt undersøkt ved NGU. Nå håper både geologer og gullgravere at de er et steg nærmere å finne kilden til gullet.
Det er ikke bare dalene og fjordene i det norske kystlandskapet som er blitt formet av gjentatte istider. Også flatene på høyfjellet kan ha blitt kraftig barbert av isen.
Et dramatisk breframstøt på Svalbard på 1400-tallet stengte av en fjord og dannet øyrikets største innsjø. Nå er funnene presentert i tidsskriftet Boreas.
Nå kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en nyvinning på NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging, fastslår forskerne.
Arkeologer fant en nesten tusen år gammel lekebåt, mens geologene koste seg med pimpstein fra et 4000 år gammelt vulkanutbrudd. Det var mye som dukket opp under utbyggingen av den nye kampflybasen på Ørland.
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
NGU-forskerne Harald Sveian og Tor Grenne er intervjuet i det nye Selbumagasinet. I intervjuet forteller de noe om den spennende historien til Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark, som du kan lese mer om i boka "På stein og sti".
NGU-forskarane Anders Romundset, Thomas Lakeman og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Dei tre får prisen for ein artikkel om rekonstruksjon av havnivåendringar langs kysten på Sørlandet.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
Den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Finnmark er dannet langt senere enn forskerne hittil har trodd.
LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.
En detaljert kartlegging av landskapet rundt gruvesamfunnet Svea på Svalbard har resultert i to nye kvartærgeologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- En digital 3D-modell over Norge vil bety en ny verden for kartlegging av løsmasser og skred, sier spesialrådgiver Jan Høst ved NGU. I høst ga regjeringen klarsignal til arbeidet med en felles nasjonal høydemodell.
Et vulkanutbrudd lukket utløpet til en liten innsjø og stengte inne den vandrende fiskearten arktisk røye. Der har den nå overlevd i nesten 300 år.
Bittesmå gamle fiskebein ble til en tidsmaskin som spant seg tilbake hele 13.000 år. Her er en historie om trepigget stingsild, geologisk feltarbeid og evolusjonsbiologi.
Radonproblemene i Kinsarvik skyldes etter alt å dømme et 10.000 år gammelt fjellskred. Deler av tettstedet, med vel 550 innbyggere i indre del av Hardanger, er trolig blant Europas mest radonutsatte områder.
NGU-kartene over marin grense er blitt justert. Marin grense (MG) angir det høyeste nivået havet har stått etter siste istid. Høyden varierer fra 220 - 0 moh. over dagens strandlinje, avhengig av hvor i landet man befinner seg.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.
Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
Forskere har skaffet til veie ny viten om hvordan underlaget påvirker bevegelser i isdekker. Kunnskapen er viktig for datamodeller som framskriver skjebnen til isdekkene på Grønland og i Antarktis.
De skal kartlegge havnivåendringene langs hele norskekysten etter siste istid. Kunnskapen skal brukes til å modellere hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
VESTVÅGØY, Lofoten: Store steinblokker fra fjellet ligger vegg i vegg med bolighus. Ny kartlegging av geologien i bratt terreng skal sørge for tryggere nybygging i skredfarlige områder.
Norge forvitrer raskere enn antatt. Enkelte steder er nærmere halvannen meter med fjell blitt borte siden siste istid. Variasjon i sammensetningen av bergarter avgjør hvor raskt fjellet forvitrer.
De sleper en «slange» over et blokkhav på toppen av fjellet Gamlemsveten i tidligere Haram kommune utenfor Ålesund. Første feltarbeid i det store forskningsprosjektet BASE er i gang.
Slik ser et deformert landskap ut etter et jordskjelv. Sedimenter er presset sammen som av en bulldoser, og store steinblokker er skutt av gårde 15-20 meter og stablet opp foran et lag av deformert sand og silt.
Forskarane Louise Hansen, Georgios Tassis og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Artikkelen gjev ny kunnskap om avsette sanddyner på Austlandet.
No aukar kunnskapen om norske landformer skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.
Norske forskere kartlegger geologien på Jan Mayen. På kjøpet fant de rester etter Atlantic City.

Pages