43 results
NGU har i dag 05.02.2015 lansert nye websider med ny struktur og innhold. 
En skøitelast, væsentlig stor ur,(uer), Andenes. K-blad Andenes.(440910). Person, fisk
Feilen ble til slutt funnet og rettet. Vi beklager så mye for de problemer dette måtte ha medført.
På grunn av vedlikehold på serverne våre blir det full stopp på alle tjenester tirsdag 25. oktober fra klokken 17.00. Arbeidet kommer til å pågå til ca 22.00.
Grunnet serveroppgraderinger er NGUs nett-tjenester (web,epost,kart osv) utilgjengelig i tidsrommet 17-23 torsdag 21.04.2016.
Vi opplever ustabilitet på våre karttjenester. Feilen er trolig identifisert og det jobbes med å utbedre situasjonen. Ved spørsmål, ta kontakt med wmsdrift@ngu.no
www.ngu.no tas ned pga vedlikehold onsdag 28.mars 2018.
NGU har byttet ut publiseringsløsning. Noen gamle lenker vil derfor ikke fungere. Om du har en gammel lenke som  du ikke finner den nye siden til, så send oss en beskjed til web@ngu.no
Gravdal gruber
Grunnen behov for endringer i infrastrukturen for NGUs kart på internett til helga, blir WMS-tjenestene, nedlasting av datasett og kartapplikasjoner utilgjengelig i perioden fredag etter kl 16 og ut helga.
Lørdag 3.11. i tidsrommet 9-16 utføres oppdatering av NGUs forvaltningsdatabase.
Vår husvert skal foreta større utskiftinger på det eletriske anlegget. Dette medfører at vi tar ned det meste av vår IT-infrastruktur fredag 14.desember kl 16. Enkelte tjenester slik som epost blir forsøkt opprettholdt i perioden.
Oppdatering av databasen og karttjenesten MarinBunnsedimenterWMS vil medføre at kartlaget «Bunnsedimenter (kornstørrelse) sokkelkart» (LAYER NAME=Kornstorrelse_Sokkel) vil bli fjernet fra tjenesten.
Karttjenesten NGU_EMODNET_Submarine_Slides skal fases ut da andre partnere i EMODNET-prosjektet har tatt over administrering av skreddata i Europa og tilbyr en oppdatert karttjeneste.
NGUs infrastruktur for kart på nett (med unntak av WMS-tjenestene) var utilgjengelig nå på morgenkvisten, men var operativ igjen fra kl 09:22 Hvis det fortsatt er noe som ikke virker, ber vi om at dette varsles til wmsdrift@ngu.no
NGU oppdaterer en av våre plattformer, og berørte tjenester vil være NGUs nedlastingsløsninger for geologiske data. Karttjenester (WMS) og applikasjoner (kartinnsyn) skal ikke bli berørt.
NGU oppgraderer lagringsystemer fra kl 8 til ca 17 førstkommende lørdag 31.08. Berørte systemer er eksempelvis nedlastingsløsning og noen karttjenester samt innsyn i fagdatabaser.
Pga programvareoppdatering tas flere tjenester ned, Dette inkluderer:
NGUs nedlastingsløsning vil være utilgjengelig i 1-2 timer i perioden 8-17 under flytting av virtuelle servere til nytt lagringssystem. Ved spørsmål, ta kontakt med wmsdrift@ngu.no

Geofaglig avdeling 1 omfatter de tre lagene Mineralressurser, Byggeråstoffer, og Geokjemi og hydrogeologi. Avdelingen ledes av Henrik Schiellerup.

Geofaglig avdeling 2 omfatter tre lag, NGU-lab, Fastfjellsgeologi og Geofysikk. Avdelingen ledes av Jostein Mårdalen.

Organisasjonsavdelingen består av fire lag; Økonomi og administrasjon, HR, Kommunikasjon, og Geomatikk og IT. Avdelingen ledes av Hege Brende.

Geofaglig avdeling 3 består av tre lag; Maringeologi, Kvartærgeologi, og Geofarer og jordobservasjon. Avdelingen ledes av Vegard Aune.

Det er et veldig godt spørsmål, med forskjellig svar avhengig av hva man er ute etter.

Jeg lurer på sammenhengen mellom hotspot, søylestrømmer og magmakammer, samt hvor magmatisk differensiering oppstår.

Ser man på dagens produksjon av opal er det riktig at opalgruver er mest utbredt i tørre og varme strøk. Australia står for 97% av verdens opal-produksjon, med 80% av verdensproduksjonen fra det sørlige Australia.

Når man kommer lenger enn 15-20 meter inn i fjellet, vil temperaturen være ganske konstant nær årsmiddeltemperatur.

Vanlige overflatebølger har en mye kortere bølgelengde (fra bølgetopp til bølgetopp) enn tsunamier, fra centimeter til noen hundre meter.

De fleste bergartstyper vil ha sprekker og svakhetssoner som enten vil kunne skape problemer under boringen eller ved vannlekkasjer etterpå.

Vi tror ikke dette er noen moreneterskel, men i hovedtrekk betinget av at fjellgrunnen ligger relativt høyt i sjøen og har nokså lite overdekning av løsmasser. Bunntopografien er ikke slik vi skulle forventet hvis det var en moreneterskel.

Kartene på ngu.no lages ved å hente detaljert informasjon direkte fra databaser hos NGU og Kartverket.

Det korte svaret er: Ja. Det er enighet blant geologer om at det fortsatt vil komme en ny istid. Det har vært tre store istider de siste 300 000 årene.

Den letteste måten å forstå en fjellkjedes røtter, er å tenke på hvordan et isfjell ser ut.  Bare omtrent en tiendedel av isfjellet stikker opp over vannflaten, mens ni tiendeler ligger under vann. Den delen som ligger under va

Et veldig interessant og spennende spørsmål! Jeg er ikke ekspert på snøskred, men tilfeldigvis sitter jeg i dag på Universitetet på Svalbard i Longyearbyen (UNIS) med to masterstudenter som spesialiserer seg i snøstabilitet.

For at en forekomst av for eksempel et metall skal kunne kalles drivverdig, må den kunne drives med økonomisk overskudd.

Marianegropa er et eksempel på en subduksjonssone der en havbunnsplate blir presset ned under en annen (eller under et kontinent).

Det er sant at dette er forvirrende. I tillegg fins det mange flere vanskelige ord som beskriver nesten det samme.

Vulkansk glass er naturlig glass dannet ved rask avkjøling av en bergartssmelte.

Synkehull finnes i områder med kalk-, dolomitt-, eller gipsberggrunn. Det som skjer er at grunnvannet i bakken løser opp kalksteinen og det dannes store hulrom.

For en geolog er jordskjelv spennende. Det viser at jorden vi bor på er aktiv. Men det kan dessverre føre til store ødeleggelser, gjennom rystelsene og fra tsunamier.

De viktigste forskjellene på grunnvann og overflatevann er at:

  • Temperaturen på grunnvann er ganske konstant gjennom året – oppleves som kjølig om sommeren og fryser ikke til is om vinteren

Pages