Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

10025 results
Rundt 500 deltakere var med på det heldigitale og gratis arrangementet NGU-dagen 2021. NGU-dagen 2021 handlet om "Smart bruk av geologi i samfunnet".

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate, samt strukturer i bergartene og opplysninger om bergartenes aldersforhold. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokk 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. Opplysning om bergartenes alder (geokronologi) finnes i en egen database som er tilgjengelig under Kartinnsyn. Lokalisering av kjente forekomster av malm, industrimineraler, naturstein og gruss og pukk finnes i databaser som også er tilgjengelig under Kartinnsyn . Databasen GENINO, som gir informasjon og beskrivelse av geologiske enheter i Norge, er søkbar i feltet nedenfor.

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Two snow-streamer profiles were acquired by the University of Bergen in March and April 2012 within the programme ‘Mineral Resources in Northern Norway - MINN’. The two profiles are located in the Masi and Sennlandet areas in the Kautokeino and Hammerfest municipalities. The data were acquired using a combination of snow-streamer and autonomous nodes. The obtained reflectors can be traced to a depth of 4-5 km.
Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Rapporten belyser ressurssituasjonen for grus og pukk i Trøndelag. Den viser hvor byggeråstoffene er produsert, hvor de er transportert og hva de er brukt til. Miljøkostnader ved transport og levetid for massetak er også beregnet og framstilt.
I likhet med alle store skifter gjennom historien vil også det grønne skiftet kreve mer bruk av mineralske råstoffer.
The development of a green economy will, like all the major changes in history, require more use of mineral resources.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Fyresdal, Nissedal, Åmil, Vegårshei, Gjerstad municipalities as part of NGU’s general airborne mapping program. Treungen area was completed in June 2020, and Vegårshei area completed in October 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Tokke, Vinje, Kviteseid and Seljord municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Totak area was started in June 2020 and completed in September 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
Tallmateriale fra tidligere års ressursregnskap er benyttet for å beregne forbruk per innbygger av byggeråstoffene grus og pukk (knust berg) for alle landets kommuner. I fylker der det tidligere er utført ressursregnskap for flere ulike årer framkommer til dels stor variasjon i forbruket for enkelt kommuner.
Feltarbeid utført 2017-2019 Mareano kartlegger geologi og biologi på havbunnen i norske havområder. Til dette brukes akustiske, flatedekkende data som batymetri og bunnreflektivitet (5 m oppløsning), randomiserte observasjoner fra videolinjer (700 m og 200 m lange), og fysiske prøver. Fram til 2017 ble fysisk prøvetaking utført på ca. 20% av videostasjonene.
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter.
Grunnvannsforekomst Overhalla ligger på Brennmoan i Overhalla kommune og er en del av den administrative vannforekomsten Overhalla/Grong. Grunnvannsforekomsten ligger i en elveterrasse av sand og grus rett ved elva Namsen. Forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Namsen og har et begrenset nedbørsfelt der nydanning av grunnvann skjer gjennom infiltrasjon av nedbør på selve forekomsten.
Grunnvannsforekomst Mosjøen utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i et fjordelta som elva Vefsna har bygd ut innerst i Vefsnfjorden. Forekomsten, som hovedsakelig består av sand- og grusavsetninger, ligger under den eldre delen av Mosjøen sentrum. Generell urbanisering og industri utgjør den største potensielle belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning.
Det har skjedd veldig mye siden sist i norske geoparker med UNESCO-status! Her er det nesten bare å trekke pusten før du leser og husk at listen ikke er utfyllende. Dette er første nyhetsbrev siden 2019, men det betyr ikke at komiteen og geoparkene har ligget på latsiden.
Grunnvannsforekomst Orkanger ligger i løsmasser ved munningen av elva Orkla nord-øst for Orkanger sentrum. Løsmasseavsetningen er en elveterrasse med et topplag av permeabel sand og grus over finkornige marine sedimenter. Avsetningen er rester av et større elvedelta hvor store deler er erodert bort av elva Orkla som følge av landheving. Selve grunnvannsforekomsten utgjøres av et tynt topplag av sand og grus, og forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Orkla eller Orkdalsfjorden.
NGU kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. I SMART, årsmeldingen for 2020, viser vi noe av det vi har oppnådd det siste året. God lesing!
NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk.
Gjennom FoU-prosjektet ‘Identifisering av løsneområder for jordskred’ finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt løsneområder for 488 jordskred i åpne skråninger, registrert i NGUs detaljerte løsmassedatabase, for å finne ut hvordan man bedre og mer nøyaktig kan identifisere slike løsneområder. Løsneområdene til jordskredene er funnet i mange ulike løsmassetyper, men de fleste opptrer i morene, ulike typer skredavsetninger og
I samarbeidsprosjektet ”Forbedrede Forundersøkelser for Utbygging Tunneler (ForForUT)”, mellom NGU og Vegdirektoratet, har en av oppgavene vært å sammenstille verdier for resistivitet, seismiske hastigheter og naturlig gammastråling i norske bergarter. Dette er gjort ved å gå gjennom data fra ca. 200 borehull som er logget av NGU siden år 2000, og frem til våren 2021.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - september 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand til grunnvannsforekomst Gardermoen. Grunnvannsforekomst Gardermoen dekker et område på ca. 70 km2 og er den desidert største selvmatende akviferen i Norge.
Berggrunnsgeologisk kartlegging og prøvetaking samt geofysiske bakkemålinger ble utført ved Brattbakken Ni-Cu-Co forekomst i september 2020. Bearbeiding av innsamlet materiale og data er gjort på NGU i løpet av vinteren og våren 2021. Bergartene i det undersøkte området tilhører Gulakomplekset som består av omdannede vulkanske og sedimentære overflatebergarter og dypbergarter av antatt ordovicisk til tidlig-silurisk alder.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Mjøsa, Innlandet county as part of NGU’s general airborne mapping program in 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2146 linekm data, covering an area of 458 km2 flown on August 30th to September 07th, 2020. The NGU modified Geotech Ltd.

Pages