Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

189 results
Årsrapporten gir oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) i 2013 og 2014. Grunnvann fra 50 LGN-områder ble prøvetatt våren 2013 og grunnvann fra alle de 52 aktive LGN-områdene ble samlet inn våren 2014. 102 vannprøver (samt 4 blankprøver) er analysert på NGU lab og ved Trondheim analysesenter.
I etterkant av kvikkleireskredet på Byneset 1. januar 2012, ble det gjennomført 2D resistivitetsmålinger som en del av den umiddelbare kartleggingen av områdene rundt skredgropa. Sammen med geotekniske grunnundersøkelser var dette noe av grunnlaget for vurderingene av stabiliteten til området etter skredhendelsen. I tiden etter er det gjort mange flere grunnundersøkelser; både geotekniske, geologiske og geofysiske.
MAREANO has mapped Norwegian waters for ten years, and produced several map series at different scales addressing bathymetry, geology, biology and pollution. There has been an increasing demand to document the confidence of these maps, and to evaluate the effectiveness of the present survey strategy in relation to these map products.
Beiarn kommune forspurte i 2013 NGU om hydrogeologisk bistand i forbindelse med kommunens pågående arbeid med å sikre vannforsyningen i kommunen. Deler av kommunen forsynes i dag fra Ågleinåga vannverk som har elva Ågleinåga som sin primærkilde. Denne kilden har i perioder usikker vannkvalitet og kapasitet og kommunen ønsket å få utredet muligheter for grunnvannsuttak i forsyningsområdet til vannverket.
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The s
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Dividalen area in September 2013 and October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser. Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Publikasjonen Mineralressurser i Norge i 2011 utgis av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (Direktoratet) basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall for 2011. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 14.05 2012. I alt 833 bedrifter og 1104 uttakssteder har sendt inn data som fordeler seg på de mineralske råstoffene som vist i figurer og tabeller.
Publikasjonen med mineralstatistikk er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (BV). Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 20.juni 2007.
"Geologi for samfunnet" ble første gang brukt som slagord for Norges geologiske undersøkelse (NGU) for tjue år siden.
Vann er mer enn vann, det er også oppløste mineraler, organiske partikler og bakterier. Grunnvann i fjell er en skjermet vannkilde, det inneholder lite organisk materiale og bakterier, men kan likevel inneholde stoffer som ikke er bra for deg.
Da beryllium i de seinere år har fått en stadig større industriell betydning, er det viktig å søke å få en oversikt over våre forekomster av dette ele- ment. Vi har to beryllium-mineraler som dominerer; beryll og helvin. Beryll utvinnes fra pegmatittganger, særlig i Iveland, Setesdal og på flere steder langs sørlandskysten og i Østfold. Beryll tas vanligvis ut som biprodukt sammen med feltspat og kvarts.
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!
Publikasjonen med mineralstatistikk er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (Bergvesenet) basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall for 2008. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 8.mai 2009. I alt 807 produksjonssteder har sendt inn data som fordeler seg på de mineralske råstoffene som vist i figurer og tabel-ler i rapporten.

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. Ankringsforhold og Gravbarhet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:5 000 - 1:50 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. sedimentasjonsmiljø og bunnstrøm. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

NGU har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gitt ut "Geokjemisk atlas for Norge - del 1: Kjemisk sammensetning av flomsedimenter". Dette sier forfatterne om atlaset:
I denne boka presenteres vakre trønderske landskap fra hav til høgfjell sammen med historien om hvordan Nord-Trøndelag og Fosen ble til.
This book is the first ever compilation of mineral deposits and metallogenic areas in Fennoscandia. It describes the major metal deposits and all the 168 metallogenic domains defined in Norway, Sweden, Finland and NW Russia.
The spectacular monuments and cities of the ancient Near East are testament to an industrial past where large-scale stone procurement remains unequalled.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Saltstraumen i Nordland er definert som verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er derfor vurdert som et unikt kystareal med høy verneverdi. Med bakgrunn i etablering av Saltstraumen marine verneområde har Fylkesmannen i Nordland og NGU inngått en offentlig - offentlig samarbeidsavtale om utføring av prosjektet "Kartlegging av Saltstraumen marine verneområde". NGU har gjort maringeologisk kartlegging i verneområdet og utarbeidet marine grunnkart.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Rapporten presenterer program, deltakerliste og sammendrag av foredrag for "Det 24. NGU-seminar om hydrogeologi og miljø - kunsten å belyse en skjult ressurs" ved NGU 10.-11 mars. 2015. Rapporten inneholder sammendrag fra 13 foredrag og 5 plakatpresentasjoner.
NGU har bistått Kvænangen kommune i kartlegging av grunnvannspotensialet i tettstedene Alteidet, Burfjord og Kvænangsbotn. Bakgrunnen for kartleggingen har vært kommunens ønske om å bedre vannforsyningssituasjonen i de tre forsyningsområdene. Forutsetningen for NGUs samarbeid med kommunen har vært at den utførte ressurskartleggingen må sees i sammenheng med EUs Vanndirektiv og behovet for bedre kunnskap om grunnvannsforekomster.
I 2002 publiserte NGU et geologisk kart over Nord-Europa i målestokk 1:4 millioner. Dette heftet beskriver nærmere de geologiske forholdene geologien i de 24 landene og tre sjøområder som omfattes av kartet.
Som en del av det NFR-støttede forskningsprosjektet ”Millstone – Kvernsteinslandskap i Norge”, har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Vågå kommmune, i første rekke Tolstadkvernberget ved Lalm. De enkelte bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS og LIDAR-data, og karakterisert på grunnlag av geologiske trekk, brytingsmetoder, morfologi og størrelse.
Kvernsteinsbruddet på Nord-Talgje dekker til sammen et område på 20 600 m2. Bruddet er naturlig delt inn i fem felt merket fra A til E på grunn av topografiske forhold og ulike kulturminner og teknikker. I bruddet er det utelukkende tatt ut dreiekverner; hovedmengder er håndkverner med diameter mellom 46/47 cm og 56 cm men der er også flere uttak av vasskverner, der diameteren varierer mellom 58 og 120 cm.
1. utg. 2012, oppdatert 2015. På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000
The Geological Survey of Norway (NGU) carries proud historical traditions into the future. Our knowledge ensures wise and comprehensive decisions for the best of society. We put geology on the agenda. We will continue doing this.
Publikasjonen Mineralressurser i Norge i 2014 utgis av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall for 2014.
MAREANO har gjennomført en vurdering av opplegget for kartlegging av geologi og biotoper. Innledningsvis beskrives metodene som brukes. Treffsikkerhet (konfidens) for geologiske kart og biotopkart er grundig behandlet.
På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000
Se NH 231F for oppdatert rapport pr. 1972
Naturens flotte mineraler har fascinert menneskene i årtusener. Mineraler er naturlig forekommende grunnstoffer og kjemiske forbindelser som skaper de utroligste former og farger.

Pages