128 results
NGU har på oppdrag fra Selbu kommmune foretatt en soneinndeling og gitt forslag til sikringstiltak rundt en grunnvannsbrønn som skal forsyne Selbu kommunale vannverk avd. Flora. Brønnen er plassert i et lite skogsområde på ei elveslette, ca. 70 m sør for elva Nea. Makismalt døgnforbruk er anslått til 1,5 l/s. Grunnvannsforekomsten ble påvist og utredet i forbindelse med NGUs grunnvannsundersøkelser i Selbu kommune i 1994-1995.
Mellom Egersund og Ogna opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Denne typen har vist seg å ha et stort, internasjonalt markedspotensiale, og benyttes i dag som fasadeplater, gulvflis, med mere. Geologisk kartlegging i 2000 og 2001 har avdekket flere nye forekomster som kan være av stor økonpmisk interesse. De fleste av forekomstene ligger innenfor et kjerneområde på ca. 100 kvadratkilometer mellom Hellevik og Ogna.
I et treårig samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Samtidig vurderes de enkelte forekomstene etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Dette for å gi planleggerne bedre grunnlag for å forvalte disse ressursene for framtida. I Holtålen kommune er det liten aktivitet i de uttakene som finnes.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det forettat en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, - grus- og pukkforekomstene for Storfjord og Kåfjord kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Gjennom et samarbeidsprosjekt med Statskog Møre og Trøndelag og Røros kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt fire utvalgte sand- og grusforekomster i Hådalen i Røros kommune. Formålet var å finne et sentralt område egnet for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 000m3 er det for en periode på 30år et behov for 1 mill.m3 sand og grus til slike formål i kommunen.
Rapporten gir forslag til sikring av fire vannverk i Gausdal kommune med tanke på godkjenning av vannverkene. Svingvoll vsannverk er basert på en rørbrønn ved Killielva. Det fungerer i dag som reservevannverk for Svingvoll, mens Skei vannverk er hovedkilden. Det foreslås å gjerde inn sone 0, samt å montere et desinfeksjonsanlegg. Rapporten gir dessuten forslag til sonegrenser for sone 1, 2 og 3. Olstad vannverk forsyner 17 abonnenter fra en nyetablert rørbrønn vest for Jøra.
Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag Fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket.
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Vinje, Songavatnet og den østlige del av kartblad Sæsvatn. Områdene kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, ett område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og ett vest for denne. Mandal-Ustaos-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for 1500 til 1100 millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom kartblad Vinje.
Georadarmålingene ved Eikefjord er utført som supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med planlegging av ny parsell av riksveg 5 mellom Førde og Florø, dvs. parsellen Kvalvik-Grov, 3-10 kom vestfor Eikefjord sentrum. Hovedformålet med målingene var å få mer og bedre informasjon om variasjonen i løsmassetykkelsen langs vegtraséen. Statens vegvesen ville i denne sammenheng vurdere anvendelsen av georadar til dette formålet. Det er lagt hovedvekt på 2 lokaliteter langs vegtraséen, dvs.
I et samarbeidsprosjekt mellom Oppdal kommune, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Høgskolen i Hedmark er muligheten for å benytte grunnvannet som energikilde i Oppdal sentrum kartlagt. De geologiske undersøkelsene viser at det kan være muligheter for grunnvannsuttak i deler av Oppdal sentrum. Avsetningene består av vekslende sand og gruslag, men mange av lagene inneholder mye fint materialet som tetter porene og hindrer vanngjennomstrømning.
Natursteinspotensialet på Senja ble undersøkt gjennom feltbefaringer og kartlegging i 2000 og 2001. I samme periode ble blokkuttak utført innenfor utvalgte områder Med unntak av amfibolittene ved Baltsfjord, er det få forekomster på Senja som peker seg ut som interessante natursteinsprosjekter. Dels er det ikke påvist bergarter som er av stor markedsmessig interesse, dels er forekomstenes kvalitet og egnethet til uttak begrenset.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser langs foreslått trasé "Alternativ 3" for ny E18 mellom Larvik og Langangen. Tilgrensende områder ble kartlagt for å vurdere om veitraséen berører potensielt drivverdige forekomster av larvikitt. larvikitten har et relativt homogent utseende innenfor det undersøkte området, med lys grå egenfarge og fargespill i nyanser av lyseblått og sølv/bronse. Fargespillet er av moderat til svak intensitet.
Statens vegvesen Hordaland planlegger en undersjøisk tunnel under Nordås-strømmen i Bergen i forbindelse med bygging av Ringveg Vest. Som en del av forundersøkelsene til tunnelen, har NGU gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i 5 borehull. Hensikten var å kartlegge fjellets oppsprekking over tunneltraseen under sjøbotn. De innsamlede data var av varierende kvalitet grunnet dårlig sikt og slam i borehullene. Dette kan skyldes dårlig rengjøring av borehullene.
302 prøver av overflatejord fra de tettest befolkede områdene av Tromsø er samlet inn og analysert for tungmetaller og arsen. 18 prøver fra Tromsøya er analysert fro PAH og PCB. Undersøkelsen har kartlagt fordelingen av de ulike stoffene, og vil være med på å beskrive miljøbelastningen i de ulike bydelene. De ytre og yngre bydelene i Tromsø, som områdene Hamna, Sjømannsbyen, Norrøna, Sorgenfri, sentrale Kvaløya og sentralt på fastlandet, er lite forurenset.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på forespørsel fra Meråker kommune foretatt undersøkelser av mulightene for grunnvannsuttak til Meråker kommunale vannverk. Avhengig av kapasitet og kvalitet vil påviste grunnvannsforekomster bli benyttet til reservevannkilde eller hovedvannkilde. Vannverket har et vannbehov på ca. 60m3/time (17l/s).
Plotteversjon 2004
Vedlegg 1 til rapport 2002.040
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-.rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120
NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretattgeologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data somskal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser ogskredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene er det foreslåtten prioritering av områder for videre undersøkelser.
138 samples from wells, springs, hot springs and rivers, all used as drinking water, were collected from the Ethiopian part of the Rift Valley. In addition one sample was collected from each of the 8 Ethiopian Rift valley lakes. These lake waters are non-potable. At each site two samples were collected: one unfiltered and unacidified and one filtered and acidified. The decision to collect unfiltered samples was consciously taken to represent waters "as drunk".
Med basis i eksisterende kvartærgeologiske kartdata i målestokk 1:20.000 , 1:50.000, 1:250.000 og 1:1 mill er det gjennomført en første beskrivelse av de kvartærgeologiske/geologiske forholdene i det utvalget av vassdrag som ble sendt NGU 02.02.02. Rapportbeskrivelsene er satt opp etter en felles mal (kriterier). denne legges til grunn for gjennomgåelsen av det enkelte vassdragsobjektet. Det foreliggende datagrunnlaget bygger på informasjonen som refereres til kart i ulike målestokker.
Med bakgrunn i opptreden av en kvartsittskiferenhet med vakker glimmerkløv i Snilldalen øst for Krokstadøra har NGU høsten 2001 gjennomført en forekomstkartlegging i Snillfjord kommune. Mulige skiferforekomster har vært prioritert og to lokaliteter har pekt seg ut. Den ene ligger like nord for Våvatnet, der en grunneier har satt i gang prøveuttak på ei ur av kvartsittskifer. Den andre er skiferen i Snilldalen, som kan være et framtidig supplement til Våvatn-skiferen.
During 2001 cooperation was established between NGU and Norsk Hydro Agri in order to locate combined resources of apatite, ilmenite and vanadium magnetite in the Bjerkreim-Sokndal layered Intrusion in the Rogaland Anorthosite Province of aouth Norway. It had previously been recognized that a potential existed for finding coexisting apatite, low-Mg= ilmenite and vanadium-rich magnetite in the northern part (the Bjerkreim-lobe) of the layered intrusion.
Quantitative hardrock hydrogeology in a regional scaleJiri KrasnyPage(s): 7-14Download  4,8 MB
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.

Pages