Content type

Topic

Year published

85 results
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!

GeosciencePortal gir informasjon om regional geofysikk (fly, helikopter, sammenstillinger), petrofysikk og gravimetri.

Det er mulig å laste ned datasett (Geosoft-format) eller eksportere til Geotif-filer gjennom portalen.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Oversikt over trykte berggrunnskart og kvartærgeologiske kart, foreløpige kartprodukt og digitale kartdatasett. Kartkatalogen finnes både på nett og som nedlastbar fil i PDF-format.

NORPERM-databasen tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. Databasen ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard

Finn fram i mangfoldet av geokjemiske data på NGU!

Vi har identifisert flere hundre datasett fra 1960-tallet til i dag, som sammen med sine respektive rapporter er satt på kartet for lettere tilgang. Noen klikk og sveip, og du får oversikten over hva som finnes, med lenker til rapporter og data. Har du bruk for datafiler, kan du laste ned en etter en, men første gang må du kontakte geokjemidatabase@ngu.no for å opprette bruker (din Epost-adresse)og få tildelt passord

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. I denne applikasjonen kan du gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer. Dataene er organisert etter forekomsttype og de enkelte forekomstene presenteres som punkter og/eller arealer. Databasen inneholder informasjon om ca. 7500 forekomster, inklusive geologiske beskrivelser, analysedata, bilder og referanser med mer. Mengde av data om de forskjellige forekomstene, oppdateringsgrad og nøyaktighet varierer da de er samlet inn over mange år.

NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.

NGU har foretatt en omfattende kartlegging av norsk berggrunn. Det er blitt laget en egen trykt kartserie med berggrunnskart for Norge. Her finner du nettversjonen av denne serien samt databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge. Geologiske kart og systematisk utforskning av berggrunnen gir kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta beslutninger om bærekraftige bruk av landets ressurser, i forbindelse med areal- og miljøplanlegging, samt under vurdering av naturfarer som skred og radon.

I ny utgave av berggrunnskartene inngår nå symbolisering for hovedbergart, tektonisk hovedinndeling og dannelsesalder.
Tips: Om du ikke ser den nye inndelingen (detaljert, regional, nasjonal) under temakart, så last siden på nytt (refresh) evt tøm nettleser-historikken.

Søk på geologiske enhenter i Norge i søket under.

Ti år med havbunnskartlegging.
NGU-dagen, 6.-7. februar 2017 Hvor viktig er kunnskap om geologi for å få til et grønt skifte? Se alle presentasjonene fra NGU-dagen i spalten til høyre.

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Karttjenesten viser utbredelsen av sedimenter på havbunnen, klassifisert etter kornstørrelse. Datasettet viser best tilgjengelige data basert på bunnsedimenter kornstørrelse regional (ca 1:100.000) og detaljert (ca 1:20.000). Data oppdateres inntil 2 ganger pr år.

Young Trondhjemites 2017 er andre utgave av en konferanse for unge forskere i geofagmiljøet i Trondheim.
Bli med på NGU-dagen 2018 - fra lunsj til lunsj tirsdag 6. februar til onsdag 7. februar! Sett av dagene og delta på NGUs 160. bursdag! Arrangementet er gratis. Merk at alle foredragene blir strømmet.
Den norske avdelingen til International Association of Hydrogeologists (IAH) inviterer til fagseminar 24. april 2018.
Nordic Water 2018 - Hydrologi og vannressursforvaltning i en verden i endring. Sted: Radisson Blu Royal Hotel, Dreggsallmenningen 1, Bergen. Mer informasjon og program finner du her.
Astrid Lyså, forsker ved NGU, kåserer om historie og sitt feltarbeid på øya. 

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Young Trondhjemites 2018 er tredje utgave av en konferanse for unge forskere i geofagmiljøet i Trondheim.
Vi inviterer med dette representanter fra akademia og næringsliv til Trondheim til en todagers konferanse om forskning i regi av International Ocean Discovery Program (IODP).

NORPERM-databasen tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. Databasen ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard

NGU leverer maringeologiske kart som dekker en lang rekke tema, blant annet bunnsedimenter (kornstørrelse og dannelse),sedimentasjonsmiljø, bunntyper, bunnforhold, forurensning og landskap og landformer. Kartene finnes også i ulike format tilpasset forskjellige brukergrupper. De senere årene har MAREANO-prosjektet, som dekker nordområdene fått mye oppmerksomhet, men NGU jobber også i mer kystnære strøk og i andre deler av de norske havområdene.

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Young Trondhjemites 2019 er den fjerde konferansen for unge geoforskere. Konferansen holdes ved NGU og er et møtested for geofaglige studenter og unge geoforskere.
Trøndelag fylkeskommune og NGU har inngått et treårig prosjektsamarbeid om å øke kunnskap og informasjonsgrunnlag om geologiske data som er relevant for utvikling av mineralnæringen i Trøndelag.
The conference in Tønsberg gathers petrologists, mineralogists, sedimentologists, economic geologists and mining and processing engineers having one study object in common: quartz.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. 

Karttjenesten viser registrerte ustabile fjellpartier. Ulike scenarioer, lineamenter, målestasjoner for bevegelsesmålinger og områdene som er systematisk kartlagt er også vist. Karttjenesten omfatter ulike kartinnsyn med ulik symbolisering av dataene, bl.a. for å vise undersøkelsesstatus, bevegelseshastighet, faregrad og risikograd. Faktaark gir nyttige beskrivelser og tekniske parametere for hvert ustabilt fjellparti, ulike scenarioer, og målestasjoner.

Kart over landsdekkende radarmålinger av bakkebevegelser fra satellitt, kalt InSAR. Metoden måler bevegelser med millimeterpresisjon, for eksempel innsynkning i byer eller bevegelser i ustabile fjellpartier. Tettheten av målepunkter varierer avhengig av jordoverflaten og er høyest i byer og langs infrastruktur samt i terreng med mye bart fjell. Data stammer fra satellittene Sentinel-1A/1B fra EUs Copernicus-program opptatt i perioden 2014-2018.

Pages