167 results
Fra IKU, Avdeling for petroleumsgeologi har NGU fått i oppdrag å utføre geo- radarmålinger på Andøya i et avgrenset område nord for Ramsa. Formålet med georadarundersøkelsen var å kartlegge forløpet av fjelloverflaten, løsmasse- tykkelser og variasjoner i løsmassetype i forbindelse med planlegging av refleksjonsseismiske undersøkelser og etterfølgende geologisk kjerneboring.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Åndalsnes (1320 III) er det urført georadarmålinger langs 7 profiler ved 3 lokaliteter i Isterdalen i Rauma kommune.De 3 lokalitetene er Soggemoen, Hanekamhaug og Brasmarka, og deres beliggenhet er vist i kartbilag 98.099-01. Formålet med målingene var å undersøke løsmassenes avsetningsretning (profilene P1-P4).
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand,- grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggere et bedre bakgrunnamateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
Sjøbunnens reflektivitetskarakter innenfor kartblad Engelsk Klondyke (5704-4), er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Kartet dekker deler av Egersundbanken samt grunnere deler av sør-vestskråningen av Norskerenna. Vanndypet innenfor kartbladet varierer fra 65 m i sørvest til 250 m i nordøst.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvannsuttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Føllingområdet. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
Som en del av grunnvannsundersøkelsene i Åfjord kommune er det foretatt under- søkelsesboringer og langtids prøvepumping ved Stordalsvatnet og georadar- målinger og undersøkelsesboringer i Sørdalen. Tidligere undersøkelser ved Stordalsvatnet har påvist en stor geunnvanns- ressurs, men med høye konsentrasoner av jern og mangan mot dypet. For å finne gunstigste brønnplassering med hensyn på kvalitet ble det innledningsvis gjort flere undersøkelsesboringer ved Stordalsvatnet.
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997.
På oppdrag for Vekve Pukkverk A/S er berggrunnen for et 2 km2 stort område kartlagt i detalj i målestokk 1:5000. Området ligger på Kvaløya i nærheten av Tromsø by. I området er det boret, sprengt og samlet inn i alt fem prøver, som igjen er blitt knust ned og analysert med hensyn til kvalitet for framstilling av pukk. Tester som er utført på materialet er fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene er blitt vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
I forbindelse med store setninger i fjellet ved gruveåpningen ved Bleikvassli Gruber er det gjort georadarmålinger for å kartlegge sprekker og sprekkesoner som kan tenkes å ha betydning for arbeidet med å tette fjellet og dermed hindre vanninntrengning i gruva.
Undersøkelsesboring i forbindelse med reservevannforsyning til tettstedet Burfjord i Kvænangen kommune ble utført i løsmasser nær nåværende reserve- inntak i Storelva sommeren 1977. Resultatene fra boringen var positiv og det anbefales anlagt en prøvebrønn for pumping over tid med uttak av vannprøver for analyse, samt fastlegging av endelig kapasitet.
Gravity data have been interpreted with a view to determining the depth extent of the Devonian Hornelen Basin. We find that the Hornelen Basin has a maximum depth of 3-4 km (below sea level). Uncertainity in the modelling originates in the low density contrast between the Devonian sedimentary rocks and the crystalline basement rocks. There is a rather close correlation between surface geology and gravity maps, which provides constraints on the gravity modelling.
Det er utført georadarmålinger ved tre lokaliteter i Alta kommune. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Ved Store Leresfjord indikerer georadaropptakene to områder (i priorotert rekkefølge) som kan være av interesse for videre undersøkelser. I et av disse områdene sees skrå reflektorer i mulig grovkornige elveavsetninger.
NGU har på oppdrag fra Rødven vassverk undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser ved Rødven. Vannbehovet er oppgitt til 1,5 - 2 l/s. Undersøkelsene har omfattet fem profileringer med georadar i de mest aktuelle områdene og tre løsmasseboringer på lokaliteter der resultatene fra gepradar- undersøkelsen antydet størst mulighet for løsmasser med god vanngjennomgang. Boringene viser at løsmassene er tette og har dårlig vanngjennomgang.
Norges geologiske undersøkelse sin økte forskningsinnsats på grunnvann i fjell gjennom forskningsprosjektet "Bruddsoner og grunnvann i Sunnfjord" har hatt som mål å fremskaffe en regional forståelse av deformasjonen langs større post- devonske lineamneter/bruddsoner i krystalline bergarter og disse lineamentenes betydning for vanngiverevne i borebrønner.
16094 prøver av grunnvann fra norsk prekambrisk og palaeozoisk fast fjell ble samlet inn i 1996-1997. Disse ble delt i grupper på grunnlag av om vannet passerte igjennom et utjevningsbasseng før prøven ble tatt. Slike bassenger gir trolig anledning for avgassing av radon eller radioaktiv nedbrytning. Grunnvann som har passert gjennom et utgjevningsbasseng har et signifikant lavere median radoninnhold (26 Bq/l) enn grunnvann som ikke har gått igjennom et slikt basseng (median 90 Bq/l).
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Frie emneord: Olje " " : Tungmetaller A former Soviet military armoured vehicle workshop has been subject to site investigation to examine soil and groundwater contamination. Site investiga- tions have indicated that groundwater is contaminated by hydrocarbons, free phase LNAPL oil being found in one of the boreholes (borehole 3 beneath the scrapyard). Soils at the site are contamonated by oil and the heavy metals, Pb, Cu, Zn and Cd.
I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m.
Rapporten beskriver de ulike bergartene mellom Ringerike og Sandvika, og deres hydrogeologiske egenskaper. Samtlige foreliggende forslag til traseer gjennomgås, og områder med vannproblemer og antatt behov for tetting beskrives for hver trase. Kriterier for tettingsbehov er beskrevet. Disse er utarbeidet av NGI i samråd med NGU og Jernbaneverket.
På oppdrag fra Kystverket 4.Distrikt og 5.Distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking med grabb i Sandtorg- straumen i Tjeldsundet. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge vanndyp, mektighet og hovedtyper av sedimenter i forbindelse med mudring og deponering av masser i reservoar. Sedimentene i det kartlagte området er tolket til å bestå av et øvre lag med sandige sedimenter (skjellsand i overflaten).
Frie emneord: Olje A former Soviet military fuel depot has been subject to site investigation to examine soil and groundwater contamination. Risk assessment techniques have been applied to make a so-called "Tier 2" assessment of risk to human health and risk to water resourced from the site. The assessment has consluded that contamination from the site will not reach the nearest surface water body within 35 years, even without taking into account sorption and biodegradation.
i august - september 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forsknings- fartøyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av skjelsandførekomstar i utvalde område langs kysten av Troms. Utvalet av lokalitetar vart gjort i eit forstudium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
I forbindelse med "Prosjekt vannforsyning" (PROVA) har NGU i 1997 gjennomført grunnvannsundersøkelser for seks forsyningssteder i Jondal kommune, Hordaland fylke. Grunnvann fra løsmasser er vurdert for Jondal sentrum, Herand og Øvre Krossdalen. Oppgitte vannbehov er henholdsvis 200 000,100 000 og 50 000 l/døgn Feltundersøkelsene har omfattet befaring, georadarundersøkelser, løsmasse- boringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, som et ledd i Folkehelsas prosjekt "Program for vannforsyning", vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning til stedene Kongsfjord og Berlevåg. Vurderingene ble gjort på grunnlag av felt- befaringer, georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Vannforsyning til fiske- industri gir høye vannbehov i forhold til befolkningsgrunnlaget på begge stedene (66 l/s for Berlevåg og 12 l/s for Kongsfjord).
Fortrolig til 04.05.2003. The Engebøfjellet eclogite deposit is situated at the northern side of Førde- fjord near the small community Vevring in Naustdal kommune, Sogn og Fjordane county, W.Norway. Geologically the Førdefjord area belongs to the "Western Gneiss Region", between the Devonian Kvamshesten basin to the south and the Devonian Håsteinen basin to the North.
I forbindelse med prosjektet "Økt bruk av grunnvann" har NGU i 1998 gjennomført grunnvannsundersøkelser for forsyningsstedet Nedre Breivik i Skjerstad kommune, Nordland fylke. Det er undersøkt muligheter for grunnvannsuttak fra elvesletten ved Mølnelva. Vannbehovet er oppgitt til 2,0 l/s. Feltundersøkelsene har omfattet befaring, løsmasseboringer, kapasitetstesting og uttak av masseprøver og vannprøver.
Som en del av prosjekt "Hydro- og løsmassegeologi på Jæren" er det urført georadarmålinger ved 3 lokaliteter ved Varhaug, i Hå kommune. De 3 lokalitetene er Skretting grustak, Sjoarskjella og Primstad. Formålet med målingene var å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak i løsmassene. Ved Skretting grustak ville en i tillegg kartlegge avsetningens utbredelse og avsetningsretning. Det er totalt målt ca. 3,4 profilkilometer med georadar.
I forbindelse med Folkehelsas prosjekt "Forbedring av drikkevannskvalitet fram mot år 2000" har Aure kommune kontaktet Norges geologiske undersøkelse for å få utredet mulighetene for grunnvannsforsyning til flere små forsyningssteder i kommunen. Vannbehovet for de aktuelle forsyningssteder varierer fra 0,04 l/s til 0,16 l/s. Dette er vannmengder som det kan være mulig å oppnå ved boring i bergarter som opptrer i Aure kommune. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/pr. person pr.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
Isotope geochronologic data analysis is an integral aspect of nearly every type of tectonic study. However, no regional compilation of Norwegian geo- chronologic data has been assembled since 1986 (Kullerud and co-workers for the Western Gneiss Region), despite the plethora of new, high-precision geochronologic data produced in the intervening 11 years.
This report presents preliminary results of detailed geological follow-up studies and diamond drilling carried out in the Okstindan Area, Nordland, Norway in the period July to August 1997. Preliminary results from drilling done in November and December 1997 is included in this report. Field work to the south and at the base of the Okstindan massif along the Kongsfjell / Anders Larsa contact revealed no signs of mineralization.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en amfibolittforekomst med hensyn på pukkframstilling. To prøver fra samme lokalitet er testet med fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.

Pages