272 results
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av et foredrag holdt ved Vintermøtet til Geologisk forening i 1987. Rapporten er todelt. Første del gir en oversikt over generelle forhold ved bruk av knust tilslag i betong. Andre del av en sammenstilling av resultatene med dolomitten fra Børselv. Både litteraturstudier og egne undersøkelser viser at betongtilslag ev knust fjell ennå er lite benyttet i Norge. Dette har selvsagt sammenheng med den store tilgangen på natursand.
Som en del av arbeidet med Flerbrukerplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.
Rapporten inneholder utdrag av foredrag og erfaringer hentet fra deltagelse på HP©s Internasjonale Kongress for HP3000-brukere som fant sted i April 1987 i Wien.
Reiserapport fra besøk ved Lantmateriverket, Karttryckeriet. Rapporten beskriver en del systemer som benyttes i automatisk kartproduksjon, ved hjelp av SCITEX og FINGIS produksjonssystemer, samt generell informasjon om Karttryckeriet.
Rapporten omhandler As og Bi innholdet i flomsedimenter fra Svalbard
Som et ledd i Halsa kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU vurdert mulighetene for grunnvann i fjell ved Fjærli og Otnes. Prøveboringer er utført ved disse lokalitetene. Boringene ga forventete vannmengder. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Halsa kommune.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
Som en basis for arbeidet med den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen i Oppland, har NGU vurdert tilstanden ved de vannverkene som forsyner mer enn 100 personer. Rapporten omfatter vannverk som ligger utenom Gudbrandsdalslågens nedbørfelt.
En 100 meter dyp borebrønn i fjell er forurenset av kloakk. Det blir gitt en vurdering av hvor forurensingen kommer fra, og forslag til ny vannkilde blir gitt.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
For ca 35 år siden ble det boret en fjellbrønn på eiendommen, med oppgitt stor kapasitet. Da ny eier overtok i 1959, viste det seg at brønnen ble tom hver vinter og sommer, og for ca 20 år siden ble den tatt ut av bruk. Sted for ny borebrønn ble tatt ut, men det er stor fare for at grunnvannet i området er forurenset.
I mai 1986 undersøkte NGU i alt 11 potensielle uttaksområder for pukk til veiformål i Rissa kommune. Resultatene, som dokumentert i denne rapporten, viser at kvaliteten på de prøvetatte lokaliteter er varierende, men enkelte områder vil være interessante for videre oppfølging.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
Det var ønsket tilskudd til kjølevannet fra grunnvann i fjell. Sted for boring i fjell ble tatt ut, og endel usikre forhold ble angitt.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
For Torvik vassverk er det utført en grunnvannsundersøkelse ved Vollasetra. Det er utført sonderboringer til fjell i 5 lokaliteter samt målinger av spesifikk kapasitet v.h.a. pumping fra 5/4" rør. Undersøkelsene påviser en sanddominert, ensgardert løsmasseakvifer med middels god vanngiverevne (70 l/min. m). Vannførende mektighet er ca. 10 m i de sørligste deler av området. Det er anbefalt boring av 4" brønner med maks. kapasitet 12 m3/h.
Rapporten inneholder en kort vurdering av forekomstene etter befaring i felt. Forekomstene er grovt avgrenset på kart i målestokk 1:20 000 på vedlegg. Begge forekomstene er prøvetatt, og det er utført mørtelprøving, bergartsanalyse og mineraltelling.
Det er målt tetthet og magnetisk susceptibilitet på 43 borkjerneprøver av ilmenittmalm fra Titania A/S. En statistisk beregning av resultatene er gjort. Dette visualiseres ved frekvensdiagram og tokantdiagram. Resultatene viser liten spredning i susceptibilitet, men noe større spredning for tetthet. Middeltall for tetthet og susceptibilitet er henholdsvis; 3395 kg/m3 og 0.03068 SI. Tokantdiagrammet viser tendens til økende susceptibilitet ved økende tetthet.
Litteraturen om neotektonikk i Fennoskandia og østlige Canada er undersøkt. Sen- eller post-glaciale forkastninger i Fennoskandia opptrer som veldefinerte, ofte lineære trinn i et ellers jevnt morenedekke eller berggrunnsoverflate. Den maksimale vertikale spranghøyde er 25 m. Den vestlige blokka er vanligvis senket. I Canada opptrer de fleste påviste forkastningene på glatteroderte berggrunnsblotninger. Disse forkastningene er vanligvis mindre enn tilsvarende i Fennoskandia.
Etter oppdrag fra Franzefoss Bruk A/S ble det foretatt en oppfølgende undersøkelse i Simsåsen mht. vurdering av muligheten for etablering av et stasjonært pukkverk. Området ble geologisk kartlagt, prøvetatt for mekanisk analyse og boring ble gjennomført for å få fastlagt mektigheten av den aktuelle rhyolitt- horisonten. Bor-resultatene viser at tynne fyllittsoner opptrer innen rhyolitten slik at området er uinteressnat for pukkproduksjon.
Et område i Rollag i Numedal skulle undersøkes med sikte på å bestemme mektigheten av nyttbar sand og grus. Det ble gjort seismiske refraksjons- målinger langs 5 profiler med en samlet lengde av ca. 2 km. Maksimaldypene til fjell ble bestemt til ca. 40 m.
Det var ønsket å få vurdert om et planlagt borehull for ledningsfremføring av vann- og kloakk ville skade eller ødelegge en nærliggende borebrønn.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Vigrafjorden og Haramsfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Løvsøya og Haramsøya som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Nordøyane. Resultatene er presentert i form av strukturgeologiske kart, mektighetskart over kvartære avsetninger og kart over dybde til "akustisk basement". De største sedimentmektigheter ligger SØ i Vigrafjorden og NØ i Haramsfjorden med henholdsvis 96 ms og 63 ms.

Pages