236 results
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
Formålet med undersøkelsene er å kartlegge løsmassene i Saltdal som grunnlag for kommunens planlegging for en langsiktig disponering av sand- og grusressursene. Dalbunnen i nedre del av Saltdalen er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:20 000. Enkelte sand- og grusforekomster er nærmere undersøkt og vurdert for teknisk anvendelse, særlig til betongformål.
Vurdering av mulighetene for å skaffe vann til 2 - 3 eneboliger og et gårdsbruk ved brønnboring i gneisbergarter. Massive berarter gir lite håp om noe godt resultat. Mulig boreplass er foreslått.
Ip-, ledningsevne- og SP-målinger er utført i et 2,8 km langt belte nord og Vest for Laksådalsvannet i tiden 20.6 - 1.7 1977. Hensikten med målingene var for å forfølge en kjent Mo-Cu forekomst. Resultatene viser at en har mineral- isering, høyst sannsynlig av malmtypen, langs hele det målte området. Ut- strekningen mot dypet synes stor.
Ved Opdøl i Vistdalen er det drift på en olivin-amfibolitt som blir anvendt til fasadestein under betegnelsen Vistdalitt. Bare en mindre andel av den utbrudte massen er av fasadesteinskvalitet, og det er derfor av vesentlig betydning for bedriften å oppnå en øket anvendelse for den resterende berg- artsmassen. Med henblikk på den videre utnyttelsen er det ønskelig å oppnå en øket kunnskap om forekomstens størrelse og kvalitetsvariasjoner.
Boring frarådes. Samling av takvann anbefales.
Anbefaling om utprøving av grunnvannsmuligheter i løsavsetninger i Ådlands- dalen. Fjellboring til så stort vannverk frarådes.
Ved bruk av bekkesedimentdata til geomedisinske undersøkelser, er det ønskelig å kunne gi svar på følgende spørsmål: - Hvilke parametre kommer til uttrykk i bekkesedimentenes metallinnhold? - Hvor pålitelige er bekkesedimentdata? På grunnlag av litteraturstudier søkes det i rapporten å gi svar på disse spørsmål.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Brønnboring ble frarådet. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Det var boret en brønn til 60 m uten vann. Bergarten er larvikitt. Ny boreplass ble tatt ut.
I forbindelse med omlegging av veien fikk en gammel gravet brønn redusert kapasitet. En vurdering av årsakssammenheng blir gitt.
Anbefaling om forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Oppdal.
This paper deals with some preliminary results concerning the chemical com- position of stream sediments in central southern Norway and the correlation to the prevalence of multiple sclerosis within the same area.
Rapporten gir en beskrivelse av inntaksområdet for grunnvannsuttaket til Evje fra Røyrkilen. Videre er resultatene av pumpeforsøk og virkningsområde behandlet.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Map sheet no. 2 (Stockholm) of the Metallogenic map of Europe was printed in 1970-72. T.L.Sverdrup, H.Bjørlykke and J.Færden were responsible for the NGU-contribution to the map. Descriptions to the map for Caledonian and Precambrian mineral deposits were compiled by the author in 1974 and 1977 respectively. This report contain these two contributions.
Feltarbeidet ble utført i tiden 21. - 22. september 1977. Målingene var et ledd i kartleggingen av grusforekomstene i Skromoterassen. De to seismiske profilene viser at øverst har en et ca. 20 m tykt sjikt med tørre masser, trolig sand og grus. Under dette ligger grunnvannspeilet og trolig tettere masser. Lengst øst ligger grunnvannspeilet bare ca. 2 m under overflaten. Dypet til fjell varierer mellom 20 og 76 m.
Feltarbeidet foregikk 3. - 15. juli 1977. Det er tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra heli- kopter i området, kfr. NGU Rapport nr. 1271. Formålet med målingene på bakken var å kartlegge nøyere beliggenheten av noen av de elektromagnetiske anomali- ene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Ved Mirkujåkka, nær grensen mot Finland, ble det målt to felt som har et areal på tilsammen 3.3 km2.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et feriehjem. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er basalt.
I Troms fylke er ovenstående dolomittfelter undersøkt med bakgrunn i de siste års samarbeider mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i størrelsesorden 10 mill. tonn, hvor endel av prøvematerialet viste gode sintringsegenskaper. Feltet er foreslått diamantboret og undersøkt nærmere. På den NV-lige del av Karlsøy er det prøvetatt en relativt homogen dolomitt- forekomst.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Undersøkelsesboringer på Bevergrendene i forbindelse med grunnvannsforsyning til Kongsberg fra løsavsetningene langs Lågen nord for Kongsberg.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark har NGU satt i gang kvartærgeologisk kartlegging i deler av Karasjok kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få vurdert hvilke løsmasser som egner seg til veg- og betongformål. Karasjok kommune og Statens Vegvesen har stort behov for sand og grus. De foreløpige undersøkelsene viser at det er vanskelig å finne større sand- og grusavsetninger av god kvalitet.
Rapporten omfatter en kortfattet beskrivelse av kommunens geologi innenfor emnene løsmasser (sand-grus), berggrunn, mineralske råstoffer og malm, og bygger utelukkende på tidligere innsamlet materiale tilgjengelig ved NGU.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 10" - vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Cp-målinger med jording i tre forskjellige ledende linser ble utført i tiden 6. juni - 15. juni 1977. Tolkningen gir en modell hvor det malmførende laget ligger i et foldesystem. Malmen synes å ligge i foldekneet i en isoklinal fold mens sjenklene er ledende på grunn av bl.a. magnetkisimpregnasjonen. En regner det for lite sannsynlig at malmmineraliseringen er av økonomisk interesse. I store trekk gir undersøkelsene godt samsvar med tidligere CP-målinger (NGU rapport nr.
Vurdering av prøvepumping og senkningsdata ( magasinanalyse ) foretatt i 1977 og 1978. Resultatene tilsier at feltets naturlige kapasitet utgjør ca. 600 l/min. Dette kan økes til ca. 100 l/min. ved kunstig infiltrasjon. Foreslått infiltrasjonsforsøk.
Omhandler forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Sokna fra løsmassene i Rundelvas delta i Torevann. Undersøkelsene virker positive.
De seismiske profilene viste at overdekketykkelsen i damområdet varierte mellom 4 og 25 m. Langs veitraseen var løsmassene 4 - 15 m tykke. Få sjiktgrenser ble observert. Feltarbeidet ble utført 26. - 27. september 1977.
Borhullsmålingene ble utført 8. - 11. august og 25. oktober 1977. Det er utført bakkemålinger i feltet tre ganger tidligere: 1) Turammålinger 1958 GM/NGU Rapport nr. 232 B 2) Magnetiske målinger 1959 GM/NGU Rapport nr. 261 3) Selvpotensialmålinger 1970 NGU Rapport nr. 990 I 1959 ble det diamantboret 2 hull og i 1977 3 hull. Boringene ble gjort for å finne årsaken til anomaliene som fremkom ved Turammålingene i 1958.
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål.
Kalifeltspatrike bergarter fra Storjord-Tiltvikfeltet er undersøkt med hen- syn til potensial som rågods for oppredning av kalifeltspat. Det er utført bakkemålinger med gammaspektrometer og dessuten samlet inn ca. 400 kg prøvemateriale fordelt på 41 punkter. Oppredningsforsøk er utført ved Oppredningslaboratoriet-NTH og Norfloat A/S & Co. Undersøkelsene har resultert i påvisning av to forekomster.
Området i forbindelse med det mineraliserte draget Ytre Sildvik-Kuberget er geologisk undersøkt. Skjerpingen som er gjort i området er registrert og prøvetatt. Ytre Sildvikskar skjerpefelt er dekket med jordprøvetakning, og hovedskjerpet er systematisk prøvetatt med knakkprøver og diamantboring, to hull på tilsammen 47.7 meter. Bergartene i området tilhører det prekambriske Rombak-vinduet.
Det er foretatt en oversiktsbefaring for å vurdere mulighetene for grunn- vannsforsyning til 3 planlagte boligfelt - hver på ca. 50 eneboliger - i Kongsberg kommune. Muligheter for avløpsinfiltrasjon er også vurdert. En må regne med fjellboring for grunnvannsforsyning, mens løsmassene har vert velegnet til avløpsinfiltrasjon.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergart finkornet sliregneis.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Bergegrend, samt anbefaling om utprøving av grusdelta. Se også rapport O-82022
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 250 l/min. ( Behov for jordbuksvanning kan øke behovet. ) Anbefalt vertikal rørbrønn ( gode forhold ).

Pages