Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Ellen M. O. Sigmond (80) er hedret med den høythengende Brøgger-prisen. Nestoren i norsk berggrunnsgeologi mottok prisen på Vinterkonferansen i regi av Norsk Geologisk Forening i Oslo.

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

NGU presenterer helt nye berggrunnskart i målestokk 1:50 000 i Telemark og Rogaland. Kartene har blitt til etter årelang kartlegging.

I et år med fallende råvarepriser over hele linjen står litium fram som en vinner.

Et internasjonalt forskerteam med nordmannen Tor Grenne på laget har funnet spor av verdens eldste kjente livsformer. Funnene er nå publisert i en artikkel i tidsskriftet Nature.

Det begynte med kartblad Vinje i 1958. Feltassistent Ellen Sigmond fra Universitetet i Oslo var 22 år og på sitt første feltarbeid. I dag har NGU-veteranen kartlagt store deler av fjellomådene i Sør-Norge. Hun har drevet med feltarbeid i 57 år.

Et nytt aktsomhetskart bidrar til å identifisere radonutsatte områder i hele Norge. Kartet er ment som et verktøy for kommunene i blant annet arealplanlegging.

Det er ikke bare enkelt å bygge tunneler i Norge. Historien viser at det har vært mange problemer med ustabilt fjell og vannlekkasjer. Nye Veier går til flymålinger for å kartlegge problemsonene før tunneler planlegges.

NGU ble prisbelønt for berggrunnskartet over Kongsberg - Modum - Hønefoss i fjor. Nylig kom to nye berggrunnskart over de tett befolkede områdene Asker og Oslo.

Mens storskredet fra Mannen i Romsdal lar vente på seg, fravristes fjellet en gammel hemmelighet ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Den rekordstore gullklumpen funnet i elva Gisna har blitt undersøkt ved NGU. Nå håper både geologer og gullgravere at de er et steg nærmere å finne kilden til gullet.

Den nasjonale geokronologidatabasen er en kompilasjon av publiserte radiometriske og fissjonsspor aldersdata av bergarter og mineraler fra Norge og den Nord-Atlantiske magmatiske provins, samt noen data fra Sverige og Finland er inkludert. Databasen omfatter metodene U-Pb, Pb-Pb, Sm-Nd, Lu-Hf, Re-Os for magmatisk bergart og FT, K-Ar og 40Ar-39Ar. 

Geologer skal sørge for bedre berggrunnskart i området rundt den norske Troll-stasjonen i Antarktis. - Vi skal lære mer om hvordan berggrunnen her er dannet, sier NGU-forsker Ane K. Engvik, som deltar på ekspedisjonen.

Miljødirektoratet anbefaler Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn kommune som et framtidig deponi for farlig avfall. Dagbruddet Rekefjord i Sokndal i Rogaland kan også være aktuelt.

Gammelt havsalt fra et geologisk basseng i Russland bidrar til å avdekke når jordas atmosfære fikk nok oksygen til at livet kunne utvikle seg.

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold.