Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Ellen M. O. Sigmond (80) er hedret med den høythengende Brøgger-prisen. Nestoren i norsk berggrunnsgeologi mottok prisen på Vinterkonferansen i regi av Norsk Geologisk Forening i Oslo.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Det begynte med kartblad Vinje i 1958. Feltassistent Ellen Sigmond fra Universitetet i Oslo var 22 år og på sitt første feltarbeid. I dag har NGU-veteranen kartlagt store deler av fjellomådene i Sør-Norge. Hun har drevet med feltarbeid i 57 år.

NGU har foretatt en omfattende kartlegging av norsk berggrunn. Det er blitt laget en egen trykt kartserie med berggrunnskart for Norge. Her finner du nettversjonen av denne serien samt databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge. Geologiske kart og systematisk utforskning av berggrunnen gir kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta beslutninger om bærekraftige bruk av landets ressurser, i forbindelse med areal- og miljøplanlegging, samt under vurdering av naturfarer som skred og radon.

I ny utgave av berggrunnskartene inngår nå symbolisering for hovedbergart, tektonisk hovedinndeling og dannelsesalder.
Tips: Om du ikke ser den nye inndelingen (detaljert, regional, nasjonal) under temakart, så last siden på nytt (refresh) evt tøm nettleser-historikken.

Søk på geologiske enhenter i Norge i søket under.

Det er ikke bare enkelt å bygge tunneler i Norge. Historien viser at det har vært mange problemer med ustabilt fjell og vannlekkasjer. Nye Veier går til flymålinger for å kartlegge problemsonene før tunneler planlegges.

NGU ble prisbelønt for berggrunnskartet over Kongsberg - Modum - Hønefoss i fjor. Nylig kom to nye berggrunnskart over de tett befolkede områdene Asker og Oslo.

Gammelt havsalt fra et geologisk basseng i Russland bidrar til å avdekke når jordas atmosfære fikk nok oksygen til at livet kunne utvikle seg.

ANTARKTIS: Nunatakkene i Dronning Maud Land stikker opp av isen som dekker Antarktis. Selv om vi er på den kaldeste delen av jordkloden, vitner fjellene om varme prosesser dypt i jordskorpen i riktig gamle dager.

ANTARKTIS: Mangel på vegetasjon gir geologene en unik mulighet til å studere geologiske prosesser som skjedde for mange hundre millioner år siden dypt nede i jordskorpen.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. Datasettet består av polygoner/flater og grenser. Dataene er basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer om jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokkområdet 1:50.000 er velegnet for kommunal planlegging. Søkefunksjonen utføres i databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge.

Jeg har min egen blogg i nettavisen forskning.no. Her deler jeg spennende historier om bergarter og mineraler - og om geologiske prosesser som har dannet landskap og fjell.

Forskar Tor Grenne er heidra med prisen for Årets vitskaplege publikasjon ved NGU. Grenne fekk prisen for ein artikkel om dei eldste livsformane som til no er funne på jorda.

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Funfact, nerdestoff, turistattraksjon eller verdifull naturhistorie? Få ting skapte så stort engasjement og interesse på Twitter-profilen min i år, som da jeg fortalte om geologiske ganger eller årer som kutter og krysser gjennom helt vanlig stein.

Skredet over E18 i Larvik i desember i fjor, skyldtes mangelfull bergsikring. Det fastslår et ekspertutvalg som har kartlagt årsakene til utglidningen av 1100 kubikkmeter masse.

Et nytt aktsomhetskart bidrar til å identifisere radonutsatte områder i hele Norge. Kartet er ment som et verktøy for kommunene i blant annet arealplanlegging.

The conference in Tønsberg gathers petrologists, mineralogists, sedimentologists, economic geologists and mining and processing engineers having one study object in common: quartz.