Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

729 results
Boringene omfatter ett hull som ble satt på for å undersøke sparagmittformasjonen.Hullet har en lengde av 357,40 meter. Det foreligger ikke nøyere angivelse av hvor hullet er plassert. Hullet ble anvist av geolog J. O. Englund.
Undersøkelsesboring i løsmasser i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 2 seismiske profiler på Jørstadmoen nord for Lillehammer. Dessuten ble det målt et profil litt syd for tettstedet Øyer. Samlet lengde av profilene var ca. 4000 m. Maksimalt dyp til fjell var på Jørstadmoen ca. 100 m og på Øyer ca. 40 m.
Målingene ble utført for å finne egnet sted for plassering av borpunkt. Det ble målt 3 profiler med samlet lengde 430 m. Langs sørvestsiden av elva ble ikke fjelldyp bestemt, men det må være større enn 35 m. Nordøstover fra elva avtar løsmassetykkelsen fra vel 40 m til 20 m i løpet av 150 m og 10 m ca. 200 m fra elva. Seismiske hastigheter tyder på at avsetningen vesentlig består av morenematriale.
Eksisterende loddboring i helleskifer gir vann av dårlig kvalitet. Problemene kan helt eller delvis skyldes pumpeinstallasjonene og lite bruk av borhullet. Rensetiltak og eventuelle nye boringer er foreslått.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Forset vannverk. Det er boret to rørbrønner på elvesletta ved Jøra. Rapporten gir grunnlag for sikrings- sonene for anlegget.
Tverrfjellforekomsten er begrenset mot øst av en forkastning som har skåret av malmen i 350 - 400 m dyp. Det er antatt at østsiden er falt ned i forhold til vestsiden. Som ledd i arbeidet for å finne igjen malmen på østsiden, er det på gruvenivå 7 drevet en ort igjennom forkastningen. Ca. 50 m innenfor for -kastningen er det diamantboret to horisontale hull, det første 250 m i sør- sørøstlig retning, det andre 250 m i nord-nordøstlig retning. Det ble ikke påtruffet malmsoner i hullene.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter (-0.18 mm), innsamlet fra 4 411 lokaliteter i Oppland og Hedmark. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og V. Resultatkartene, fremstilt etter glidende middel prinsippet, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Østerdalen har lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdres-distriktet.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
Uttak av borplass i gneisbergarter for supplering av vannforsyning til boligfelt.
NGU utførte i tidsrommet 1984-87 en landsomfattende geokjemisk oversikts- kartlegging av metallinnhold i flomsedimenter. Det ble funnet forhøyede gull- og arsenverdier i et belte som krysser søndre del av Oppland fylke. I denne delen av fylket hadde NGU tidligere gjennomført en mer detaljert prøvetaking av bekkesedimenter på kartbladene 1717-3 Fullsenn, 1717-2 Synnfjell, 1616-1 Svenes, 1716-4 Aurdal, 1716-1 Bruflat, 1816-4 Dokka og 1816-1 Gjøvik.
Geometry and vertical extent of the late Weichselian ice sheet in northwestern Oppland County, NorwayBjørn Follestad, Ola FredinPage(s): 1-19
Anvisning av ny boreplass til erstatning for periodevis forurenset borebrønn.
NGU utførte i perioden 1995-97 grunnvannsundersøkelser i området ved Otta vannverk for å undersøke grunnvannsstrømningen i magasinet. På grunnlag av de hydrogeologiske undersøkelsene ble det for magasinet konstruert en matematisk grunnvannsstrømningsmodell. Modellen og feltdataene ble brukt til å fremstille et forslag til beskyttelses- soner (soneinndeling) rundt vannverket.
Vurdering av brønnskade som følge av omlegging av elven Vigga. Muligheter for at skaden skyldes omlegging av elven er tilstede.
740 aktive bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 meters avstand i alle bekker. De ble analyserte på Cd, Mo, Pb og Zn. Resultatkartene viser anomalier fra alle elementene som det er analysert på, og som bør følges opp.
Grunnboring i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Uttalelse om kloakkutslipp i influensområdet til grunnvannsuttaket for Vågåmo frarådes bestemt.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning.
The main objective for the prosject is to develope a geochemical method for exploration of ores associated with granitic rocks. Oxidates were sampled in streambeds and lakes from 129 localities in Southeastern Norway. 65 of these localities are situated in the northern Oslo Graben. The samples were examined mineralogically and chemically by a variety of methods. Geochemical maps of the element content in oxidates show regional distribution patterns for several elements.
Anvisning av boreplasser for vannforsyning til skole og boligfelt. Jfr. også rapport av 31/7 -67.
Vannforsyning Lundstein skole, Bråstad.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvanns- forsyning fra fjell for trre områder ved Høvringen, og prøveboret tre brønner. Kapasiteten til brønnene ble anslått under boringen til hhv. ca. 2000 l/time (1), ca. 1000 l/time (2) og mindre enn 500 l/time (3). Brønn nr. 3 ble der- etter sprengt, og NGU antar at kapasiteten har økt. Brønnene er boret i kvartsitt, og vannkvaliteten forventes å være god. NGU anbefaler at brønn nr.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanlegging. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering av ref. nr.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning til boligområdet, fra deltaavsetning i Trevannet. Vannutnyttelsen noe usikker på grunn av reguleringshøyden i Trevannet.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det målt to seismiske profiler på Nordseter og ett profil syd for Gausa. Samlet lengde av profilene var 1850 m, og løsmassenes mektighet varierte fra noen få meter opp til ca. 30 m.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på 3 lokaliteter i området Ringebu-Fåvang. Målsettingen var å påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 10 profiler - foreslått av Peer-Richard Neeb - på tilsammen 3300 m. Store mektigheter av sand og grus ble påvist ved Myre grustak. Koordinater Frya: 32V 5560 68258 Koordinater Kolstad: 32V 5607 68243
NGU har utført forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Otta og Mysuseterområdet. Det ble påvist to grunnvannsforekomster i løsmasser som vil kunne dekke vann- behovet til Otta sentrum; Toøya i Otta-elva og elveslette ved Veggemsfloten langs Otta-elva. En rørbrønn i den vestlige delen av Toøya forventes å ha en kapasitet på 1 000 - 1 200 l/min, mens en brønn ved Veggemsfloten antas å kunne gi omlag 800 l/min. Kapasiteten for begge områder kan økes ved bruk av flere brønner.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
I et samarbeid med Lesja kommune er det satt i gang et opplæringsprosjekt i grenseområdet mellom fagene kvartærgeologi og hydrogeologi for å styrke integrering av kunnskap mellom disse fagfeltene. Dette vi danne grunnlag for valg av strategier for kartleggingen av løsmasser og grunnvannsundersøkelser. Videre vil prosjektet se på anvendelse av utstyr og gi anbefalinger slik at sammenhengen mellom avsetningstype, dannelse og hydrogeologi kan bli undersøkt på en tilfredsstillende måte.
Det anbefales at det nye vannuttaket til boligfeltet skjer fra Tretten vannverks anlegg, som er utbygd med rørbrønn i Moksas delta.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartægeologiske kart Sygnefjell, som ble utarbeidet sammen med 27 tilsvarende kart 1:50 000 som grunnlag for kvartægeologisk oversiktskart Jotunheiemen M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1983). Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med særlig vekt på glasiasjonshistorien. Både kartet og beskrivelsen bygger i stor grad på T.O. Vorrens arbeider av 1970 og 1973 (se litteraturlisten). Det henvises til innholdsfortegnelsen.
Det er ikke utarbeidet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassemektigheter som forekommer. Grunnprofilene er påført registrerte lydhastigheter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode og var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det ble målt profiler av samlet lengde 1852 meter. Målingene ble utført i 1980. Kartbilag: 2
I forbindelse med oppdragsgivers prosjektering av avløpstunnel ved Åbjøra- anlegget oppsto spørsmål om overdekkets mektighet i et bestemt parti like vest for elven Begna, ved Åbjøras utløp. Man valgte å anvende elektriske motstandsmålinger ved den såkalte Wenner- metode. Til tross for at forholdene ikke var de beste for elektriske grunn- undersøkelser, ble tykkelsen av løsmassene bestemt med tilfredsstillende sikkerhet.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1981 og 1982 geo- fysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser rundt Mereftashø og Gamle- Seter, Dovre kommune i Oppland. Hensikten med undersøkelsen ved Mereftashø var å prøve å finne årsaken til sterke Ni-anrikninger i bekkesedimentprøver på nordsida av Mereftashø. Ved Gamle-Seter var hensikten å finne igjen på bakken og om mulig finne årsaken til elektromagnetiske helikopteranomalier.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Anvisning av borested for vannforsyning til aldershjem. Anvisning av plass for gravet brønn, evt. fjellborebrønn for skole.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.

Pages