Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

725 results
Beskrivelse av de hydrogeologiske forhold rundt brønnområdet på Langvik. Vannstandsobservasjonen og pumpeforsøk gir grunnlaget for vurdering av hvilke områder rundt brønnen som er influert når brønnen er belastet. E-6 ble lagt gjennom området. Disse undersøkelser ble gjennomført for å vurdere eventuell forurensingsfare fra E-6.
Rapporten beskriver resultatene fra undersøkelsene av geologiske forhold ved : 1. Damsted ved Rauddalsvatn. 2. Inntakssted ved Heilstuguvatn. 3. Overdekningsforholdene ved stasjonsområdet Lom. 4. Overdekningsforholdene i Murudalen.
Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.
Vannforsyning fra foreslåtte borebrønner i fjell til skolene Dulven, Vidarheim, Vestlund, samt til pleiehjemmet. Videre omhandler rapporten de større anleggene med grusbrønner til forsyning av tettstedene Øyer og Tretten.
In October 2015, the NGU conducted Georadar measurements in two locations: at Kistefoss – Kleggerud just south of Jevnaker in Jevnaker municipality and north of Roa in Lunner municipality, Oppland county. The survey is funded by the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) and its purpose is to test the method's efficiency in supplementing the construction of new roads.
Etter avtale med Oppland fylkeskartkontor og Oppland fylkeskommune har NGU i 1980 startet med massetaksregistreringer i Oppland. Registreringsarbeidet skal være ferdig i løpet av 1981/82. Det er tatt prøver i åpne snitt til sprøhet og flisighet og til mineralogiske og petrografiske tellinger. Det er foretatt avgrensing og mektighetsvurdering av forekomstene. Det er utført registreringer i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gjøvik, Vestre og Østre Toten, Gran, Jevnaker og Lunner.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til tettsteder i Sør- Gudbrandsdalen. 1. Follebu - Forset 2. Østre Gausdal, Segalstad 3. Øyer 4. Tretten 5. Fåvang 6. Ringebu 7. Hundorp 8. Harpefoss 9. Vinstra 10. Kvam, 11. Lillehammer.
Uttalelse om kloakkutslipp i influensområde til grunnvannsuttaket for tettbebyggelse på Vågåmo frarådes bestemt.
Det ble målt ialt 16 kartblad i Modum - Flå området. Det ble registrert 25 anomalier i området, hvorav en sterk. I den nordligste del av området, innen Flågranitten og dens omgivelser ble det registrert flere middels sterke anomalier (200 - 599 1/s). Morenen her viste 100 - 170 1/s. I koboltgruben på Modum viste fahlbåndene en aktivitet på 100 - 300 1/s. I Haugsbygda på Ringerike ble det målt 250 - 500 1/s i alnunskifer.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning til boligområdet, fra delta avsetning i Trevannet. Vannutnyttelsen noe usikker på grunn av reguleringshøyden i Trevannet.
Dette oppdraget er en oppfølging av tyngdemålingene i Hjerkinn-feltet som ble utført av NGU i perioden 1980-83. Måleresultatene ble presentert i form av Bougueranomalikart i NGU rapport 1823 og 84.131.
Anvisning av borested for vannforsyning til Bruflat.
Grunnvann fra løsmasse.
Borebrønn over marin grense gir salt vann. Saltet kan skyldes nærliggende blyverk. Det anbefales å tette igjen nedre del av hullet med bentonitt. Går ikke dette, må det bores nytt hull. Boreplass er tatt ut.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Nord-Aurdal kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
Grunnvannsforsyning fra løsmasser.
Vurdering grunnvannsforsyning Sagvollgrenda.
Det er utført kvartærgeologisk kartlegging i M 1:20 000 i et større område omkring Gjøvik by. Området vil senere inngå som en del av kartblad Gjøvik 1816 I, M 1:50 000. Arbeidet er utført av NGU i samarbeid med regionplan- kontoret for Gjøvik-Toten-Land-Etnedal. Det er tatt prøver og analysert for kornfordeling av materiale mindre enn 19,1 mm, geokjemi på finfraksjonen og bergartstellinger i fraksjonen 4,8 - 8,0 mm. Feltarbeidet er utført av B. A. Follestad og H. Sveian.
Det er i forbindelse med gjennomføringen av den nye E-6 over Moksadeltaet på Tretten gjennomført endel boringer i forbindelse med erstatning for gravede brønner. Mulighetene er gode med mektigheter av løsmaterialet registrert inntil 27 m over fjell.
Vurdering av mulige skader på grunnvannsbrønn p.g.a. anleggelse av ny parsell av E-6.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1973 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimenter på kartbladene Løten og Bruflat. Hensikten med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble 12 anomale områder undersøkt og beskrevet.
Rapporten gir en oversikt over arbeidet innen NGU's Blyprosjekt langs den kaledonske fjellranden i S.Norge fra starten 1969 til 1974. Formålet med prosjektet har vært: Malmleting, geologisk og geokjemisk kartlegging og metode utvikling og forskning. Arbeidsmåten innen prosjektet har vært: - Regional geologisk kartlegging og prøvetaking av bekkesedimenter - Oppfølgning av ano- malier med geologisk kartlegging, blokkleting, geofysiske målinger og prøve- taking av sedimenter og jord.
Hensikten med arbeidet var å undersøke eventuell sammenheng mellom radioaktive anomalier langs fjellranden og anomalier på bly funnet av blyprosjektet. Ca. 6 000 km er kjørt med seintillometer plassert i bil, og ialt 119 berg- artsprøver er innsamlet. Disse er bestemt på U og Th med gammaspektrometer. Bortsett fra noen prøver med alunskifer og en pegmatittprøve, har samtlige meget lave gehalter.
Det var stilt som oppgave ved magnetiske målinger å påvise en eventuell videre fortsettelse av de kjente klebersteinsforekomster ved Haugseter. En var opp- merksom på de betydelige usikkerhetsmomenter ved anvendelse av magnetiske målinger for en slik oppgave, men fant det riktig å gjøre et forsøk. Geologisk konsulent for oppgaven var ananuensis E. Sæther. Det aktuelle strøk ble undersøkt dels ganske detaljert, dels ved spredte profiler.
Grunnboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har prøvepumpet og analysert vannprøver fra tre grunnvannsbrønner ved Høvringen. Kapasiteten ble henholdsvis målt til 6000 l/t for brønn nr. 1, 2500 l/t for brønn nr. 2 og 120 l/t for brønn nr. 3. Vannkvaliteten er god i brønn nr. 1, mens det er innslag av myrvann i brønn nr. 2. Det ble ikke tatt vannprøver fra brønn nr. 3. Brønn nr. 1 regnes å kunne dekke et vannbehov i dette området på 450-500 pe.
Oppgaven var å bestemme overdekkets mektighet i et profil tvers over Finndalen ved Løyndsetrin hvor det var planlagt et større damanlegg. Det ble foretatt seismiske refraksjonsmålinger langs et 700 langt profil tvers over dalen og langs 4 linjer i dalens retning. Dypet til fjell ble funnet å variere mellom 3 meter og 40 meter.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom epidemiologiske og geokjemiske data fra 60 kommuner i det sydøstlige Norge.
Proøvepumping av borebrønn til boligfelt tømte en privat borebrønn. Den private brønnet tok seg raskt opp etter pumpestopp. Det anbefales videre prøvepumping med vesentlig rredusert uttak, som likevel er tilstrekkelig for boligfeltets vannbehov. Alternativ boreplass er tatt ut i tilfelle prøve- pumpingen er mislykket.
Rapporten er ment å gi et grunnlag for grunneiererstatning i forbindelse med fredningen av Lomendeltaet. Sand- og grusressursene ligger i og langs elveløpet. det er antatt et volum på 257.000 m3 grusig sand. Kvalitetsmessig er ikke massene gode nok for høyverdi- ge veg- og betongformål. Massene er tidligere brukt til seterveger og mindre, lokale veger med godt resultat. Årlig uttak fra området har vært 1000-2000 m3, med en pris til grunneieren på ca. kr 10,- pr. løse m3.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Forslag til undersøkelsesboringer på endel punkter i forbindelse med grunn- vannsforsyning fra løsavsetninger.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Vannforsyning til skolen ved boring i fjell. Boring utført med meget godt resultat.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Forkortet Rapporten gir resultatene av kvartsundersøkelser i Sør-Norge i 2003. Det er i alt innsamlet 223 prøver av kvarts fra 95 separate pegmatittkropper, 25 forekomster av hydrotermal kvarts, 2 granitter og 10 enheter av kvartsitter. Prøvetakingslokalitetene er undersøkt geologisk og mineralogisk.
Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg.
Boringene omfatter ett hull som ble satt på for å undersøke sparagmittformasjonen.Hullet har en lengde av 357,40 meter. Det foreligger ikke nøyere angivelse av hvor hullet er plassert. Hullet ble anvist av geolog J. O. Englund.
Undersøkelsesboring i løsmasser i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 2 seismiske profiler på Jørstadmoen nord for Lillehammer. Dessuten ble det målt et profil litt syd for tettstedet Øyer. Samlet lengde av profilene var ca. 4000 m. Maksimalt dyp til fjell var på Jørstadmoen ca. 100 m og på Øyer ca. 40 m.

Pages