Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

620 results
Jordprøver fra Årosvassdragets nedbørsfelt er undersøkt for deres tungmetall- innhold. Innhold av de 29 grunnstoffer som er bestemt i prøvene, synes ikke å representere en miljørisiko.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning fra løsmasser til fiskeoppdrett.
Hensikten med arbeidet var å undersøke eventuell sammenheng mellom radioaktive anomalier langs fjellranden og anomalier på bly funnet av blyprosjektet. Ca. 6 000 km er kjørt med seintillometer plassert i bil, og ialt 119 berg- artsprøver er innsamlet. Disse er bestemt på U og Th med gammaspektrometer. Bortsett fra noen prøver med alunskifer og en pegmatittprøve, har samtlige meget lave gehalter.
Som bidrag til den kvartærgeologiske kartlegging langs Numedalslågen i Rollag utførte NGU seismiske refraksjonsmålinger langs et 1870 meter langt profil mellom Engi og Alstad. Ved målingene ble det registrert overdekninger som varierer i mektighet mellom ca. 15 m. og ca 115 m. Det ble lagt avgjørende vekt på å bestemme lydhastigheten i fjell langs hele profilet.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det var ønsket å få vurdert om grunnvann kunne være en aktuell ny vannkilde for tettstedet. Foreslag til undersøkelser i løsmassene blir gitt.
Rapporten inneholder en oversikt over pukkundersøkelser utført av NGU i tidsrommet 1985-1989. Det er utført mekaniske analyser på 40 bergartsprøver fra pukkverk og aktuelle pukkforekomster. Bergartsprøvene viser store vari- asjoner både i sammensetning og mekaniske egenskaper. Etter avtale med Vegkontoret i Buskerud ble det i 1989 undersøkt mulige pukkforekomster i Lier vest, Røyken øst, Hønefoss øst og på strekningen Flå - Geilo.
I tilknytning til planlegging av et vannverk basert på grunnvann ble det utført seismiske refraksjonsmålinger på land langs 2 profiler ved Drammenselva nær Kolbrek. Hensikten var å finne dypet til grunnvannsspeil og til fjell. Sonen med vannmettet sand og grus ser ut til å kunne ha en maksimal mektighet på ca, 20 m.
Flå kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning ved Seterstøkroken, Sørbygda, Reiersgard, Austvoll og Skardsdalen.
Kvartærgeologisk kartlegging i Lierdalen startet opp i 1978. Formålet med arbeidene var å fremskaffe et detaljert kartmateriale over de mektige løs- massene i dalen. Arealene under øvre marine grense (ca. 200 m o.h.) mellom Drammensfjorden og Holsfjorden ble kartlagt i M 1:20 000 etter tradisjonelle feltmetoder. Det ble bare benyttet lettere utstyr som spade og stikkbor til jordartsobserasjon og prøvetaking. Ingen kartblad er ferdig kartlagt.
I forbindelse med statens rettigheter i Eiker kobberverk ble det utført VLF målinger i 1979. Oppfølging av anomalier har ikke gitt indikasjoner på andre mineraliseringer i området. Bergsgruva er en kompleks sulfidmineralisering i Kongsbergfeltets prekambriske bergarter. Cu og Zn er de viktigste økonomisk interessante elementer. Forekomsten anses som utdrevet. Åsgruva er en Zn-Pb mineralisering i en kvartsgang, den antas ikke å ha noen økonomisk interesse.
Det var ønsket vann til et boligfelt som var planlagt bygget ut til ca. 50 hus. Det ble anbefalt å undersøke mulighetene i løsmassene.
Det skulle gis en vurdering av om et tunnelanlegg hadde skadet noen brønner. En vurdering av 4 eiendommer ble gitt.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Forkortet Rapporten gir resultatene av kvartsundersøkelser i Sør-Norge i 2003. Det er i alt innsamlet 223 prøver av kvarts fra 95 separate pegmatittkropper, 25 forekomster av hydrotermal kvarts, 2 granitter og 10 enheter av kvartsitter. Prøvetakingslokalitetene er undersøkt geologisk og mineralogisk.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei-og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. 4 mindre grusforekomster er registrert i Røyken.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurderingen av alle interesser knyttet til disse. Kartlegging er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betonformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Mange men små forekomster er registrert i Ål.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1.5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. De totale sand- og grusmengder i Kongsberg utgjør ca.
I forbindelse med anlegg av en tunnel hadde vannet i brønnen forsvunnet. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det skulle skaffes vann til et planlagt verkstedbygg. Boreplass ble tatt ut.
En mindre del av israndavsetningen Slettmoen ved Kløftefoss er planlagt benyttet som resipent for avløpsvann fra fire boliger. Tettstedet har sin vannforsyning fra grunnvannskilder i samme avsetning. Grunnvannsmagasinets dreneringsretning er kartlagt ved 4 observasjonsbrønner. Det er gjort en sondering for undersøkelse av løsmassefordelingen. Grunnvannskilden vil ikke påvirkes av avløpsinfiltrasjon. Forekomstnavn og -koordinater: Slettmoen 465 614
Ombygging av Tjyruhjellen vannverk, basert på kilder. Ca. 150 Pe.
Kartlegging i de tre kommunene har vist at det er et potensiale for drivverdige skiferforekomster, også utenfor det som har vært kjent fra tidligere arbeider. Forekomster er geologisk sett begrenset til metasandstein og kvartsittskifer tilhørende Heddalgruppen og skifrig kvartsitt tilhørende Seljordgruppen. Mest interessant er forekomsten ved Haukeli i Flesberg som anbefales undersøkt videre ved prøvebryting. Skiferen her minner mye om den som nå brytes i Veggli.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Rapport 86.059 ble skrevet etter befaring på snedekket mark. Derfor ble ny befaring foretatt for nøyaktig å plassere borepunktene. Forøvrig anbefales løsmassene ved Noresund benyttet til grunnvannsforsyning for alle de planlagte aktivitetene på Norefjell.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
Rapporten behandler prøvepumpingen av grunnvannsbrønnen på Kilemoen gjennom perioden 1977-1978. Resultatet av prøvepumpingen viser at avsetningen må infiltreres ved uttak over 100 l/s. Dette løses ved gravitasjonsbrønner.
Ut mot Begnaelva i randtrinnet Hval på Hallingby er det nedsatt to rørbrønner som er prøvepumpet gjennom en lengre periode, uttak ca. 120m3/t. Vannanalysene er gode, og forekomsten anbefales utbygd som framtidig vannforsyning til Hallingby.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Altenative løsninger for vannforsyning. Undersøkelsesboring i sand-grus- materiale anbefales. Er resultatene negative anbefales boring i fjell.
På Blefjell ble vurdert om avløpet fra Blåberg fjellstue forurenset et nærliggende vann. I Lyngdal ble det vurdert om en privat borebrønn ville bli ødelagt hvis den ble koblet til kommunalt vannledningsnett og ble pumpet kontinuerlig.
Cp-målinger med jording i tre forskjellige ledende linser ble utført i tiden 6. juni - 15. juni 1977. Tolkningen gir en modell hvor det malmførende laget ligger i et foldesystem. Malmen synes å ligge i foldekneet i en isoklinal fold mens sjenklene er ledende på grunn av bl.a. magnetkisimpregnasjonen. En regner det for lite sannsynlig at malmmineraliseringen er av økonomisk interesse. I store trekk gir undersøkelsene godt samsvar med tidligere CP-målinger (NGU rapport nr.
Anvisning av borested for vannforsyning til hyttefelt.
Det var ønsket grunnvann fra fjellborebrønn til vanning av 30 mål. Sted for prøveboring ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til Pensjonatet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Pages