Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

620 results
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
(Forkortet) Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Ringerike kommune, BTV-regionen og Norges geologiske undersøkelse (NGU), hvor NGU har sammenstilt informasjon fra Grus- og Pukkdatabasen, laget kommunekart med klassifisering av forekomstenes betydning som råstoffkilde og utarbeidet ressursregnskap for sand, grus og pukk for 2004.
Brev: 1432/72G Vannforsyningen anbefales forsøkt øst ved sandspiss.
Til hjelp for planlegging av vegtunnel under Kongsberg sentrum ønsket en å få målt overdekketykkelsen, grunnvannsspeilet og fjellhastigheter langs to profiler gjennom byen. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Resultatene av målingene blir gitt i opptegnede profiler.
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over Krokskogen, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to be used with geological datao to help determine the best route for tunneling from Sandvika to Hønefoss. Approximately 900 line-kilometers of radiometric, magnetometric and electromagnetic data were acquired, coverinbg an area of approximately 180 sq km. The average flying height was 80 m.
Som en del av NGUs forskningsprogram GEOS (Geologi i Oslo-området) har det blitt utført ulike hydrogeologiske undersøkelser i Numedalen mellom Kongsberg og Hvittingfoss. En del av disse undersøkelsene ble utført i området rundt det kommunale grunnvannsanlegget ved Evju (Hvittingfoss vannverk). Undersøkelsene her ble utført for å kartlegge den romlige utbredelsen av akviferen til grunnvannsanlegget, og for å gi forslag til utforming av sikringssoner rundt anlegget.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Buskerud fylke hadde i 1988 et uttak av ca. 1,97 mill. m3 sand og grus og ca. 1,03 mill. m3 pukk, og i 1990 ca. 1,56 mill. m3 sand og grus og ca. 0,81 mill. m3 pukk. Store mengder sand og grus eksporteres til Oslo og omegn. i 1988 var eksporten av sand og grus ut av fylket ca. 0.89 mill. m3, hvorav ca. 0.56 mill. m3 havnet i Oslo. Tilsvarende for 1990: eksport ut av fylket: ca. 0,49 mill. m3 hvorav ca. 0,27 mill. m3 til Oslo.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
Rapporten beskriver de ulike bergartene mellom Ringerike og Sandvika, og deres hydrogeologiske egenskaper. Samtlige foreliggende forslag til traseer gjennomgås, og områder med vannproblemer og antatt behov for tetting beskrives for hver trase. Kriterier for tettingsbehov er beskrevet. Disse er utarbeidet av NGI i samråd med NGU og Jernbaneverket.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
Det var ønsket en generell vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvann og bli kvitt avløpsvann for planlagt utbygging. Steder for brønnboring i fjell for mindre forbruksenheter ble anvist. Større mengder avløpsvann kan ikke infiltreres.
Erstatningssak, pumpe satt fast i eksisterende borebrønn. Ny borebrønn ga ikke vann. Anbefalt skyting i ny borebrønn ved vanninnslag, eventuelt bore ny brønn. To alternative boreplasser tatt ut.
Radiometriske bilmålinger er utført på 7 kartblad. Av disse er 2 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 85 anomalier, hvorav 14 sterke. De fleste anomaliene (80) ligger på kartbladene Dokka og Bruflot. Samtlige radioaktive anomalier ligger i alunskifre. Prøve fra en av ano- maliene, Kjinset, inneholder 325 ppm U. På kartbladene Gjøvik, Dokka og Bruflat ble geokjemiske anomalier på uran fulgt opp. Bekkesedimentanomaliene på uran kan tilbakeføres til alunskifre nær prøve- takingsstedet.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til endel hytter. Bergarten er gabbro. Brønnboring ble frarådet. Det ble anbefalt å utnytte en kilde i området.
For å kartlegge de storeløsmassene mot dypet på Eggemoen og Hensmoen og for å klarlegge grunnvannsforholdene i området, ble det målt en del seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Løsmassetykkelser på over 100 m ble påvist. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
En rekke vannkilder for enkelthus/gårdsbruk er tørrlagt langs Lierelven jordvanningstunnel. Det søkes i rapporten å finne varige løsninger for erstatnings- grunnvannsforsyninger til de skadelidte, enten ved bruk av naturlige kilder, eller ved dypbrønnsboringer. Den sydlige del av tunnelen er enda ikke drevet. I rapporten gis en beskriv- else av problemer som kan ventes, både m.h.t. brønnskader og fjelltekniske problemer ved den videre tunneldrift.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
Det er foretatt georadarmålinger langs 5 korte profiler i Høgåsen steinbrudd ved Røyken. Hensikten med målingene var å finne ut om georadar kan benyttes til påvisning av sprekker i naturstein. Undersøkelsen ble foretatt med 200 MHz antenner. Georadaropptakene viser 8 skrå reflektorer som korresponderer med steiltstående enkeltsprekker som sees i dagen. Målingene har i tillegg gitt indikasjoner på flere enkeltsprekker som ikke lar seg påvise i dagen.

Pages