305 results
Os kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiserres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god , mulig og dårlig. Od kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk kartlegging av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølging av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i et område N-Ø for Ny Ålesund. Det undersøkte området viser en meget sterk gullanomali. De høye verdier på gull blir fulgt opp av høye verdier på arsen, mangan, kadmium, kobolt, kobber og skandium.
Denne rapporten omhandler bruken av "Straight Slope" metoden for estimering av dyp til magnetisk grunnfjell anvendt på magnetiske profildata. Det er beregnet korreksjonsfaktorer for "Straight Slope lengden" (SS-lengden), der SS-lengden er den rette linja som kan måles ut på den steileste flanken på en magnetisk anomali.
På Sørsiden av Snåsavatnet ligger den kjente helleristningslokaliteten "Bølareinen". Fra lokalt hold ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å skaffe bedre informasjon om ristningene og forholdene på stedet helt fra tidlig steinalder og fram til idag. Her er landhevningen etter siste istid et sentralt tema. Det er reist informasjonstavler på stedet. Arbeidsgruppen har i tillegg diskutert NGUs forslag om å lage en borsjyre. En lang rekke institusjoner og lag har deltatt i arbeidet.
Nyere geologisk kartlegging i området ved Storfjellet, Åfjord kommune, har avdekket at det her finnes kalkstein av en slik kvalitet at den kan være interessant mtp. en eventuell utnyttelse. Undersøkelsene ble i hovedsak lagt opp for å få frem en røff oversikt over de kalksteinskvalitetene som finnes i Svartliåsen. På grunn av den kraftige overdekningen er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille ut de ulike kvalitetene.
I Lillehammer kommune ble det for 1989 rregistrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 196.800 m3. Av dette utgjør pukkproduksjon fra fast fjell 2000 m3. Det er liten transport av masse over kommunegrensen, bare 8% av uttaket ble eksportert ut av kommunen. Den registrerte importen utgjør 13% av totalforbruket, og er særlig knyttet til formål med strenge kvalitetskrav, veidekke og betong. Forbruket i kommunen var på totalt 220 100 m3, noe som tilsvarer ca. 9.8 m3 pr. innbygger.
Det interdepartementale vannressursutvalget (VRU) nedsatte i 1985 et arbeidsgruppe for å vurdere den framtidige grunnvannskartleggingen i Norge. Forprosjektet - "Grunnvannskartlegging - metodeutvikling" er gjennomført i regi av NGU. Denne rapporten oppsummerer erfaringene fra grunnvannskartleggingen i Oppland og Finnmark. Eksempler på grunnvannsrapporter fra Oppland og Finnmark finnes som vedlegg.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomfør fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. NGU har i samarbeid med siv.ing. Einar Morland utviklet et totalkonsept for innlegging, gjenfinning og bearbeiding av de store mengder data som er samlet inn.
For å få en bedre regional oversikt over fordelingen av edelmetaller i Nord- Trøndelagprogrammets programområde, er et større antall analyser av gull og platinametaller i bekkesedimenter sammenstilt og presentert på karter i måle- stokkene 1:500.000. I resultatene forekommer flere interessante anomale provinser for både gull og platinametallene (Pt, Pd, Rh). Flere av anomaliene forekommer i områder hvor det fra før ikke er kjente mineraliseringer.
Som en del av Finnmarksprogrammet grunnvannskartlegging er råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer registrert. Undersøkelsene innbefatter 82 vannverk som forsyner 91 prosent av Finnmarks befolkning. 19 prosent av befolkningen drikker grunnvann, 49 prosent får sitt drikkevann fra innsjøer og 32 prosent fra elver. Grunnvannsanleggene har som oftest god råvannskvalitet.
Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Oppland fylke er kartleggingen utført av Berdal Strømme a.s. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fem rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
På oppdrag fra Trondheim kommune, Teknisk avdleing, har NGU utført en refleksjonsseismisk undersøkelse i østlig del av Trondheim havneområde. Formålet med undersøkelsen er å bidra til klargjøring av årsak og skade- omfang i forbindelse med skredaktivitet i Ladhammeren den 25.04.90. Skredet, som vurderes å være et retrogressivt flyteskred i de øvre sand- massene, synes ikke å ha påvirket underliggende leiravsetninger. Utløsende årsak antas å være rystelser fra sprengningsarbeider i Ladehammeren.
Rapporten presenterer tilgjengelige geologiske data i Ringebu kommune for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann i løsmasser, verneverdige kvartærgeologiske forekomster og geologisk interessante lokaliteter. Hvert tema er presentert på temakart, og konklusjonene fra disse er sammenstilt på kart i målestokk 1:50 000. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurens- ningstilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfallsfyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Akershus fylkes er kartleggingen utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI). De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
På oppdrag fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) er det foretatt kartlegging av avfallsfyllinger og industriområder som er forurenset med spesialavfall eller giftige kjemikalier. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis, med Norges geologiske undersøkelse (NGU som prosjektansvarlig. I Østfold fylke har kart- leggingen foregått i perioden 01.09.89 - 08.06.90, og er utført av Østlandskonsult A/S.
Det er foretatt en kartlegging av avfallsfyllinger og forurenset grunn i Roga- land fylke. Av totalt 142 kartlagte lokaliteter er det påvist spesialavfall i 116. Disse er fordelt med en kommunal fylling i gruppe 1, 28 lokaliteter i gruppe 2 og 87 lokaliteter i gruppe 3. I gruppe 1 anbefales det tiltak, i gruppe 2 videre undersøkelser og i gruppe 3 undersøkelser ved endret arealbruk.
Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Finnmark fylke er kartleggingen utført som et samarbeid mellom Ing. Chr. F. Grøner, Høvik, og Finnmark Teknikk i Lakselv.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Troms fylke er kartleggingen utført av Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak. I Troms fylke er det totalt kartlagt 104 lokaliteter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nordland fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Bodø. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nord-Trøndelag fylke er kart- leggingen utført av Norsk Teknisk Byggekontroll A/S (NOTEBY), med N-T Consult i Steinkjer som underkonsulent.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Sør-Trøndelag fylke er kart- leggingen utført av Veritas Miljøplan A/S, Trondheim. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Møre og Romsdal fylke er kart- leggingen utført av Østlandskonsult A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Naturens tålegrenser ble et kjent begrep i 1989. Miljøverndepartementet fikk startet et prosjekt for å fastsette tålegrenser for fysiske og biologiske elementer i forskjellige økosystemer. NIVA har deltatt fra starten av i dette prosjektet. I 1990 ble NGU trukket inn i et samarbeid med NIVA hvor NGUs data for kjemisk analyse av overflatevann ble overlatt til NIVA for å inngå i data- settet som skulle benyttes til å beregne tålegrenser i overflatevann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Hedmark fylke er kartleggingen utført av Ing. Chr. F. Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Sommeren 1990 ble det utført kjerneboring med packsac av thulitt-forekomsten ved Hindrumseter, Leksvik kommune. I alt ble det boret 5 hull, med lengde tilsammen 32 m. Boringen påviste at de gjenværende thulitt-reserver er minimum 140 m3. Det kan være mulig å påvise mere thulitt ved fjerning av løsmasser rundt den nedre del av bruddstedet. For at fortsatt uttak skal være mulig er det nødvendig med fjerning av endel sidefjell.
Magnetotellurisk vertikal sondering er utført ved Stokksund, Sør-Trøndelag med den hensikt å undersøke jordskorpens oppbygning og tykkelse i området. Målepunktet ligger i den nordlige del av Vestranden. Vestranden er geologisk benevnelse på et område som strekker seg langs kysten fra Kristiansund til Foldereid-Vikna. I denne delen av Vestranden har magnetfelt og tyngdefelt en styrke over det normale, og punktet hvor sonderingen ble utført ligger i nærheten av disse anomalienes maksima.
Forsøksmålingene med georadar ble utført for å få belyst nytteverdien av denne målemetoden for NGUs virksomhet. Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde 16 km. Hovedvekt er lagt på undersøkelse av breelvdeltaet ved Garder- moen i tilknytning til kartlegging av byggeråstoff og grunnvannsforhold, men for mer variert utprøving av metoden ble det også målt på noen andre lokaliteter i Ullensaker kommune. Metoden har gitt geologisk informasjon ned til 12-20 meters dyp i breelv- deltaet.
Totalt er det registrert 28 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg ble det også registrert en steintipp og ett uttakssted for ur. Areal- og volum er beregnet innen 18 forekomster. Det samlede volumet er beregnet til 41 mill. m3. Bare enkelte forekomster er viktige i grus- forsyningen til kommunen. NGU vil i denne sammenhengen få peke på forekomstene ved Aumdalen nord (fnr.3), Brekke i Sølndalen (fnr.12) og til en viss grad Aursjøåsen (fnr.25).
Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn.
Området rundt de gullførende kvartsårer ved Lifjell pukkverk i øvre Sanddøldalen ligger langs nordkanten av Grong-Olden kulminasjonen. Den moderat nordfallende kaledonske tektonostratigrafien omfatter nederst Olden- dekkets metagranittoider, overlagret av Formorfossdekkekomplekset med 5 delflak bestående av sterkt kaledoniserte metainstrusiver og suprakrustaler av overveiende proterozoisk alder (basement). Tynne soner med tidlig kaledonske metasedimenter (cover) opptrer langs skyvegrensene.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
Rapporten består av to deler, en geologisk/mineralogisk/kjemisk del (Nissen) og et notat som behandler fallprøve- og abrasjonsresultater (Hugdahl). Alle undersøkelser viser at den myllonittiske granitten er av meget bra kvalitet, velegnet til veiformål. På grunn av bergartens lave blotningsgrad anbefales det å foreta røsking oppe på platået overfor bruddet. Fra et naturvernmessig synspunkt har pukkverket fått en meget gunstig plassering.
Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts.
Forfatter: B. Bølviken og medarbeidere. Se rapp. s.2 Råhumus (Ao,285 prøver), humus (ah, 107 prøver), blekjord (Ae, 112 prøver), utfellingslag (B, 227 prøver) og undergrunn (C, 50 prøver) ble samlet inn fra 70.000 km2 i Sør-Norge. Fraksjonen mindre enn 2 mm ble slemmet opp i vann og 3 fortynninger av svovelsyre (0.00001N, 0.0001N og 0.001N).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Sogn og Fjordane fylke er kart- leggingen utført som et samarbeid mellom Indre Sogn Interkommunale Service- kontor (ISIS), Hermansverk, og Berdal Strømme A.S, Sandvika.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Vest-Agder fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Kristiansand. De registrerete lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NG) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Aust-Agder fylke er kartleggingen utført av Ing. Vidar Tveiten A/S, Seljord. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
I samarbeid med Vegkontoret i Oppland utførte NGU i 1989 undersøkelser av mulige pukkforekomster i kommunene Østre- og Vestre Toten, Søndre Land, Gran, Lunner og Jevnaker. Målet var å finne bergarter som tilfredstiller de gitte krav til vegmaterialer med hovedvekt på slitesterke bergarter. 7 lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. En av lokalitetene anbefales nærmere undersøkt.

Pages